Ta ansvar for andres følelser

«Jeg ba om unnskyldning for ting som ikke var min feil. Jeg ofret meg for husfredens skyld»

Linnéa kjenner ubehag når hun skal si «nei.»

NEI: Linnéa øver på å slutte med å glatte over dårlig stemning - og heller si nei når hun mener nei.
NEI: Linnéa øver på å slutte med å glatte over dårlig stemning - og heller si nei når hun mener nei. Foto: FOTO: Privat
Sist oppdatert

Linnéa Johansson (30)

  • Er opprinnelig fra Sverige.
  • Fikk katastrofe-karakterer på videregående, gikk ut med "ikke bestått" i blant annet tegning. Ingen universitetsutdannelse.
  • Jobber som illustratør og tegneserietegner på fulltid.
  • Slapp i fjor to tegneblokker for barn med fokus på kjønnsroller. Illustrasjonene hennes av Spiderman som tisser og sterke prinsesser har fått stor oppmerksomhet i norsk og internasjonal presse, og omtale fra blant annet Britney Spears og Ariana Huffington. Tegneblokkene kan lastes ned gratis på www.limpan.org
  • Snakker seks språk flytende, og er ei streetsmart og kul dame sånn generelt.
  • Fast spaltist for Kvinneguiden.

KOMMENTAR:

Da jeg var 22 år, jobbet jeg på en kafé sentralt i Göteborg. Kafeen åpnet klokka 8.00 på hverdagen, og om morgenen gikk folk inn og kjøpte seg en kopp kaffe før de gikk videre til jobbene sine.

Det er ikke mange som er særlig blide før de har fått sin daglige dose med koffein, og det har jeg full forståelse for.

Men så finnes det folk som er direkte utrivelige, på grensen til sadistiske, spesielt når de merker at personen på andre siden av disken er usikker.

Det egentlige problemet

Sånne personer møter man i løpet av livet, og oppførselen deres har egentlig ingenting med hvorvidt de drikker kaffe eller ikke å gjøre.

Alle kan vi ha en dårlig dag, og det er menneskelig. Men problemet for meg er egentlig ikke at folk er utrivelige. Problemet er å ha blitt opplært til å la folk kjøre over meg.

Lenge før jeg fikk en jobb i serviceyrket, lærte jeg meg å møte irritasjon og sinne med vennlighet og en myk stemme. Som for å kompensere og jevne ut dårlig stemning.

Jeg lærte meg å ta emosjonelt ansvar for voksne mennesker som ikke kunne beherske sine egne humørsvingninger.

Ble usynlig

Jeg fikk dårlig samvittighet av andre menneskers irritasjon, og tok umiddelbart på meg rollen med å være så flink og behagelig som jeg bare kunne. Men fremfor alt gjorde jeg meg selv usynlig.

Om det var dårlig stemning hjemme eller på skolen, så var det fysisk umulig for meg å svelge maten.

Det resulterte i at jeg ba om unnskyldning for ting som ikke var min feil. Jeg ofret meg for husfredens skyld.

Da kunne jeg i det minste spise igjen.

Vond spiral

Kardemommeloven funker dessverre ikke i det virkelige livet. Jeg plaget ingen andre, jeg var blid og snill. Men min vilje var det ingen som spurte etter - jeg sa bare ja til alt. Å si ja fordi man ikke tør å si nei, er å invitere angsten inn i sjelen.

Så jeg anstrengte meg enda mer for å gjøre alle til lags. jeg jobbet enda hardere med å være snill pike, flink pike, søt pike. Deretter kul jente, pen jente, sexy jente.

Den vanskeligste øvelsen

Det er en balansegang kantet av skam, men så velkjent for en som er vant med å sette sine egne behov sist. Det er en heltidsjobb å si «ja» til andre, spesielt om man automatisk sier «nei» til seg selv.

Jeg har begynt å øve meg daglig på å si «nei». Jeg trener meg på å konfrontere ubehaget som oppstår i øyeblikket jeg sier det.

Noen ganger blir det for mye. Da får jeg det ikke til. Går det ikke, så tar jeg tak i det så fort jeg bare orker.

Når jeg har dårlig dag, er jeg nøye med å poengtere for andre at det bare har med meg selv å gjøre. Det er det mest ansvarsfulle jeg kan gjøre mot meg selv - og dermed også mot andre.

Det er vanskelig å bryte et mønster. Det vanskeligste av alt var å ta tilbake det lille, men store ordet NEI.

Denne saken ble første gang publisert 14/03 2017, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også