Det nystartete selskapet skal skaffe 13 millioner kroner til finansiering av tiltak som skal gjøre Lofoten mer attraktiv for turister og fastboende. Målet er å få næringslivet i Lofoten til å bidra med åtte millioner kroner, og kommunene og fylkeskommunen med fem millioner.

200 reiselivsbedrifter, handelsbedrifter og andre bedrifter har fått henvendelse om å delta.

– 60 bedrifter har svart positivt. Av disse har 30 underskrevet avtale. Vi har satt 1. april som frist for å svare, både for næringslivet og kommunene, sier prosjektleder Jan Rune Yanni Vikan. Reiselivsbedriftenes bidrag er seks promille av omsetningen, minimum 6000 kroner. Handelsbedriftene tre promille og øv rig næringsliv en promille. Eksempelvis må Thon-hotellet i Svolvær betale ca. 300.000 kroner.

– Vi får en del henvendelser som tyder på usikkerhet om innholdet i prosjektet. Og noen kritiske tilbakemeldinger som vi skal svare på, sier Vikan. Kommunestyret i Moskenes sa nylig nei til å delta. Kommunen andel var 360.000 kroner, en økning på 300.000 fra dagens tilskudd til Destination Lofoten. De øvrige kommunene har ikke behandlet søknaden.

  • Er det på tide å ruste opp Lofotens fellesgoder eller er det bortkasta penger fordi turistene kommer hit likevel? Si din mening nederst.

Jan Rune Yanni Vikan som leder prosjektet har fått flere henvendelser fra reiselivsaktører. Under gjengir vi en spørsmål - og svar-sekvens der Vikan parerer til dels tøffe spørsmål og påstander fra en aktør som har valgt å være anonym.

Organisasjonen ”LoveLofoten” bruker i disse dager store ressurser på å fortelle kommuner, næringsliv og privatpersoner i Lofoten at vi som ikke er med å bidrar med penger til dette ”veldedige” selskapet – vi verken bryr oss om eller elsker Lofoten!

Lovelofoten er en mulig fremtidig ordning for frivillig finansiering av fellesgoder i Lofoten, utarbeidet av prosjektet «Fellesgodefinansiering i Lofoten». Pilotprosjektet er initiert av Nærings- og Handelsdepartementet, finansiering gjennom Innovasjon Norge, Kommunene i Lofoten, Nordland Fylkeskommune, medlemsbedriftene i Destination Lofoten og egeninnsats fra nærmere hundre deltagere i prosjektet. Verken prosjektet eller ordningen har uttalt at de som ikke ønsker en slik ordning ikke elsker Lofoten.

”Er du ikke med å betaler så risikerer dere å fryses ute” er en filosofi som Destination Lofoten over flere år indirekte har brukt for å presse reiselivsbedrifter til å betale for organisasjonens tjenester, noe mange reiselivsbedrifter i hele Lofoten, men kanskje spesielt reiselivet i Vest-Lofoten har hatt vondt for å akseptere. Dette kom blant annet til uttrykk i et åpent møte i Svolvær for et par tre år siden der daværende leder i Destination Lofoten og nåværende prosjektleder i ”Lovelofoten” Jan Rune Vikan fra talerstolen på Vestfjord Hotel fortalte forsamlingen at han var fly forbannet over at det ble uttalt fra reiselivet i vest at de ble utelatt og delvis ignorert av DL.

Det er korrekt at jeg mente at Destination Lofoten har mottatt urettferdig og ubegrunnet kritikk fra mange bedrifter og aktører i Lofotens reiseliv. Destination Lofoten har aldri presset reiselivsbedrifter eller andre bedrifter til å betale for organisasjonens tjenester, det er frivillig for hver enkelt bedrift. Det som derimot er viktig å merke seg er at aktivitetene selskapet gjennomfører koster penger, og det er derfor stort sett bare betalende medlemmer som nyter godt av aktivitetene som gjennomføres. Foruten bedriftenes betaling til selskapet utøves også aktivitet på vegne av alle kommunene i Lofoten.

Mange reiselivsbedrifter har ikke ønsket å følge filosofien, og har ikke likt utviklingen i dette selskapet, og DL ser derfor nå etter nye muligheter å få inn offentlige midler på. Det er altså samme Vikan og den nyopprettede organisasjonen LoveLofoten som skal ha inn store summer for blant annet å hindre videre fraflytting!!, legge til rette for næringsutvikling, servicehavner, turstier, festivaler, informasjon, supplement til offentlig transport, forskjønnelse, større synliggjøring av Lofoten osv... – altså en multivirksomhet ledet av en som sier han elsker Lofoten, men som merkelig nok likevel flytter sørover etter at dette prosjektet er over.

Jeg ber om at meg som person ikke tillegges en større rolle enn det som er realiteten. Prosjektet og ordningen er nedfelt i Masterplanen for reiseliv for Lofoten, som ble utferdiget lenge før jeg kom til Lofoten, det samme regjeringens reiselivsstrategi av 2007 som ble opptakten til prosjektet. Når det gjelder hvem som skal lede lo?elofoten vil det helt klart ikke være meg selv. Jeg flyttet fra Lofoten i oktober 2011 og starter i ny jobb om ikke lenge. lo?elofoten skal styres av næringsrepresentanter og representanter fra kommuner, lag og foreninger. Min kjærlighet til Lofoten får være mellom meg og de mennesker og steder jeg har kjær her.

Er vi virkelig ”gratispassasjerer” på første klasse? ”Gratispassasjerer” kaller de oss som ikke vil være med å betale til organisasjonen, og i onsdagens Lofotposten har Destinations Lofotens kontakter med avisen som vanlig oppnådd å fått bred omtale. Her slås det fast på hele forsiden at denne felles reiselivssatsingen kan bli skrinlagt fordi turistkommunen Moskenes ikke elsker Lofoten ( Love Lofoten? Ikke denne turistkommunen, NEI! )

Begrepet «gratispassasjer» stammer fra reiselivsfaget, der temaet er utførlig debattert – ofte referert til som gratispassasjerproblemet, gjerne i kombinasjon med prioriteringsproblemet. Og det medfører riktighet, slik jeg ser det, at de som er med å betaler for Destination Lofotens aktiviteter, bidrar inn i felleskapet. Et felleskap som alle vil dra nytte av. De som ikke er med å bidrar i det samme felleskapet er derfor å regne som gratispassasjerer. De videre påstandene må jeg få tilbakevise, oppslaget i Lofotposten kom som et resultat av kommunestyrevedtaket i Moskenes, og ikke prosjektets deltagere.

Hvorfor er det forresten så mange reiselivsbedrifter som velger å stå utenfor DL? Noe må jo være alvorlig galt....

Oppsiktsvekkende. Det er både oppsiktsvekkende og interessant at Lofotposten lar seg bruke som talerør året rundt for denne næringen, en næring som får kilometervis med spalteplass der de får fremheve sin egen fortreffelighet, og arrangerer pompøse årlige kåringer med Lofotposten som utstillingsvindu. Hvilke andre næringer er i nærheten av slike presseoppslag – INGEN!! For Lofotposten romantiserer denne spennende og romantiske næringen, som nå altså har opprettet en organisasjon med mål å ta seg av næringsutvikling, og altså ønsker jobben med å gjøre Lofoten mer attraktiv for å tiltrekke seg nye arbeidsplasser og innbyggere!! Avisen bør holde seg unna å være med på å legge utilbørlig press på beslutningstakere i kommunene, og som i dette tilfelle nærmest slaktet de folkevalgtes beslutning over en hel forside.

Jeg skal la være å kommentere øvrige næringer og Lofotpostens disposisjon av spalteplass. Jeg synes det er flott at reiselivsnæringa er synlig i lokal media. Særlig med det faktum at reiselivet tilfører regionen 1,3 milliarder kroner i årlig turistkonsum, et beriket kafe-, restaurant- og arrangementstilbud til lokalbefolkninga. Destination Lofoten har vel 130 medlemsbedrifter i Lofoten som tilsvarer 83 % av registrerte og aktive foretak som driver innen reiseliv. Så da er det vel ikke så alvorlig galt?

Betal til oss, og du blir tatt i betraktning når oppdrag skal utføres. Akkurat dette med betaling er det mange som stiller spørsmål rundt. Blant annet Lofotnett på Leknes og Flyt Reklame i Svolvær. For noe av det første LoveLofoten gjorde var å få produsert websider i Trondheim, av et firma som DL har samarbeidet med over flere år. Når dette ble tatt opp med prosjektlederen var svaret fra han at de hadde hastverk og lite penger, men at bedriftene kunne bli betalende medlemmer av LoveLofoten slik at de i fremtiden ville bli tatt i betraktning.

Det var en noe forenklet versjon av mitt svar. Men i hovedsak er websiden utarbeidet og oppdateres av undertegnede – frivillig og kostnadsfritt. Destination Lofotens samarbeid med Wise Online Services i Trondheim kom i stand etter en sammensatt vurdering. Jeg kan gjerne redegjøre for dette når anledningen byr på tid og sted.

LoveLofoten styres altså i prinsippet av folk som i flere år bevisst og ubevisst ikke har benyttet lokal kompetanse, men heller kjøpt og fått utført tjenester fra andre steder i landet, dette uten at lokale bedrifter har blitt tatt i betraktning i det hele tatt. Det finnes også eksempler der relativt store oppdrag kunne ha havnet i Lofoten med bitte litt velvilje og lobbyvirksomhet fra reiselivsnæringens ledelse, uten at det har skjedd. Dette er faktisk blitt lagt merke til og bemerket av både enkeltpersoner og bedrifter utenfor Lofoten. Jeg er derfor svært skeptisk til at Lovelofoten skal tilføres penger og påta seg ansvar for næringsutvikling. De mangler faktisk fullstendig troverdighet på dette området.

Se over. Destination Lofoten har benyttet lokale leverandører og samarbeidspartnere på de aller fleste områdene i 20 år. Om lovelofotens troverdighet skal jeg ikke uttale meg.

Et annet moment er at flere av bedriftene som støtter denne ordningen selv har hatt sugerør i offentlige støtteordninger i flere sammenhenger. Subsidier andre næringer kan se langt etter.

Ingen kommentar

Bryr de seg virkelig om andre næringer/ gratispassasjerer? Hva har de gjort for fiskerinæring og andre næringer i for eksempel Moskenes? Jeg kan ikke se DL har vært aktiv på noe plan for å ta vare på de få viktige fiskerne som er igjen i området, og som betyr så mye for reiselivsnæringen. Eller skal de ha betalt for å engasjere seg? Gjorde de noe i det hele tatt for Morten Nilsen på Å, som jobbet hardt med å kombinere fiske og reiseliv, eller ble han ofret for større og mer kapitalsterke krefter? Dette miljøet har vel også bemerket seg for å være i mot potensielle næringer som kan bidra med store inntekter og arbeidsplasser på sikt, men som kanskje ikke faller like mye i smak for de som vil bruke Lofotnaturen til å slå golfballer i.

Dette ble vel personspesifikt, men kan nevne at vi har hatt et godt samarbeid med både Morten Nilsen og Frode Hov. Om samarbeid mellom Destination Lofoten og selskapets aksjonærer og medlemmer henviser jeg til daglig leder Elisabeth Dreyer.

Jada, Næringsdepartementet og fylket bidrar med offentlige midler til dette prosjektet – men det gjør ikke prosjektet særlig mer spiselig av den grunn.

Reiselivsnæringen er selvsagt en viktig næring i Lofoten, og altfor viktig til å bli styrt av feil personer som med en nesten truende agenda skal ha penger fra meg og deg. Jeg tror at både Moskenes kommune og andre vil forvalte pengene Lovelofoten krever på en så god måte selv at det kommer Lofoten til gode uten å gå via kontoene til LoveLofoten, det er mulig jeg tar feil, men i likhet med blant annet Moskenes kommune og mange andre, så tror jeg ikke det.

Formålet med prosjektet er å se om Lofoten som region ønsker å etablere en frivillig ordning som kan gi regionen et løfte, heve kvaliteten på fellesgodene og styrke reiselivsnæring, handelsnæring og lokalsamfunn. Dersom det ikke er støtte for dette, er det også et svar. Dersom det er støtte for det har Lofoten en unik mulighet i forhold til andre regioner. Det er synd å observere at jeg blir oppfattet som feil person og at jeg har en truende agenda, det har jeg aldri ment.

  • Hvilke holdninger er det som styrer i reiselivet i Lofoten? Har Destination Lofoten og Love Lofoten en vanskelig oppgave? Hva bør kommunenes rolle være i utviklinga av Lofoten som reisemål?
  • Del dine meninger med Lofotpostens lesere i kommentarfeltet under.