Fem av 28 norske filmer som ble laget i fjor var laget av produsenter eller regissører som bor og jobber i distriktene. Kun én av dem fikk støtte fra Norsk Filmfond. Nå reagerer flere av utkantfilmskaperne på de skjeve tildelingene.

Filmskaper og regissør Kathrine Haugen fra Brønnøysund er en av dem som reagerer.

- Man kunne heller kalle Norsk filminstitutt for Oslos filminstitutt, sier hun til NRK.

Haugen ble Amanda-nominert for sin første film. Nå spiller hun inn film i Trollhatten i Nordland.

Støtte fra kolleger

Hun får blant annet støtte fra produsent Odd Hynnekleiv, kjent for "Kamilla og Tyven".

- Hadde noe liknende skjedd innen vei- og tunnelutbygging eller idrett hadde det blitt ramaskrik. Jeg tror det er på tide å gjøre et lite opprør, sier han til rikskanalen.

Kulturministeren ikke enig

I fjor delte filminstituttet ut nesten 400 millioner kroner. I år er de tildelt 423 millioner kroner av regjeringen.

Kulturminister Anniken Huitfeldt er ikke helt enig med kritikken.

- "Få meg på, for faen", "Kautokeinoopprøret" og "Død snø" er eksempler på suksesser som er tatt opp utenfor Oslo. Men en del av utfordringen er at selv filmfondene utenfor Oslo bruker penger på produksjonsselskaper med sete i Oslo, sier hun til NRK.

Hun er likevel enig i at det er et viktig mål å ha en desentralisert filmindustri.

- Det er viktig å få fortalt historier fra hele Norge, sier hun.