Smitterisikoen fra et utbrudd av fugleinfluensa i Europa gjorde at Mattilsynet sent i fjor innførte et såkalt «portforbud» for fjørfe. Det gjorde vi for å beskytte norske fjørfe fra smitte, for om vi får viruset til landet kan konsekvensene blir store, selv om det ikke er registrert smitte til mennesker.

Danmark, Sverige og Finland har alle blitt rammet, og det er vårt ansvar å gjøre det vi kan for å hindre at viruset sprer seg til fjørfe i Norge. Dette uavhengig om fjørfeet holdes på hobbybasis eller i kommersielt øyemed.

Portforbudet er basert på den vitenskapelige vurderingen vi har fått fra Veterinærinstituttet. Fra enkelte hold er det hevdet at det ikke har noen effekt som beskyttelse mot fugleinfluensa. Noen mener det går utover dyrevelferden, for eksempel Jenny Rolness i Dyrenes Røst. Det er på sin plass å komme med noen faglige oppklaringer.

• Les også: Her bryter bybonden Mattilsynets regler

Formålet med tiltaket er å forhindre direkte eller indirekte kontakt mellom viltlevende fugler og fjørfe. Selv om dyrevelferden for fjørfe som vanligvis er utendørs er noe redusert i en periode, vurderer vi dette som akseptabelt i forhold til den dyrevelferdsmessige belastningen det er å bli syk av fugleinfluensa. Friske fugler har det best.

Det er allment kjent at viltlevende fugler sprer fugleinfluensavirus. Fuglene blir i sjelden grad syke, og opptrer derfor som friske, men er like fullt smittebærere. Trekkfugler kan spre smitte over store avstander, noe forskning rundt tidligere epidemier har vist.

Som en konsekvens av denne kunnskapen gikk FNs ernærings- og landbruksorganisasjon (FAO) ut med en advarsel etter funn av fugleinfluensavirus i et trekkfuglområde sør i Russland i fjor. Som fryktet nådde epidemien Europa, og forårsaket et utbrudd uten sidestykke i europeisk historie. Til sammen er 29 europeiske land rammet, og det er meldt om opp mot 3 000 utbrudd.

• Les også: – Tror det er flere som ikke bryr seg om portforbudet

Viltlevende fugler smittet med fugleinfluensa skiller ut store mengder virus med avføringen. Influensavirus er svært smittsomme, og enhver kontakt med avføring fra infiserte fugler, enten direkte eller indirekte via forurenset fôr og vann, sko og bekledning, redskap eller kjøretøy, utgjør risiko for smitte. Det sier seg selv at smitterisikoen øker når fjørfe holdes utendørs. Sjansene for å oppdage et fugleinfluensautbrudd i en kommersiell fjørfeflokk er stor, siden myndighetene overvåker helsetilstanden i disse. Derfor oppfattes ofte fugleinfluensa som et problem begrenset til kommersielt fjørfehold, noe som er feil. Både små hobbyflokker og store kommersielle flokker er svært mottakelige for influensa.

Statistikk fra det europeiske referanselaboratoriet for fugleinfluensa viser at rundt 40 prosent av alle utbrudd under årets epidemi har vært i små fjørfebesetninger. Blant de kommersielle flokkene har det vært en stor andel utbrudd i fjørfehold med delvis utendørs drift.

Utbrudd av fugleinfluensa i områder hvor norske trekkfugler overvintrer gjorde at risikoen for at ville fugler smittet med fugleinfluensa skulle komme til Norge med vårtrekket økte. Det er for eksempel funnet influensavirus hos en måke i Nederland som var ringmerket i Norge.

Det er vanskelig å anslå eksakt når fugletrekket til Norge er over, men Mattilsynet har fått faglige råd fra anerkjente ornitologer om at for de fleste av fuglene vil trekket være over i slutten av mai. Dette sett i sammenheng med at det ikke vært registrert utbrudd av fugleinfluensa verken hos ville fugler eller fjørfe i Norge, gjør at vi med stor sannsynlighet kommer til å oppheve bestemmelsene om portforbud den 1. juni. Da kan fjørfe igjen slippe ut, fortsatt friske.