I motsetning til fylkeskommuner skal ikke fylkesmennene slås sammen. Deres kontrolloppgaver blir vanskeligere hvis regionenes hovedsteder blir andre steder enn der Fylkesmannen er. Administrasjon hos Fylkesmannen er lettere å overføre til fylkeskommunen som er samme sted, enn til et nytt sted i regionen.

Sammenslåing til regioner betyr usikkerhet og konflikter for ansatte, om jobb og plassering i hierarkiet. Noen ansatte får lengre reiser til jobben eller må flytte, for å beholde en jobb de har bygget opp kompetanse i, for å utføre. Etterspurte i jobbmarkedet slutter. Det vil si reduksjon i kompetanse som det vil ta år å bygge opp igjen. Det gjelder også kontakter og rutiner.

Regjeringen og KrF har for å berettige regionsreformen foreslått følgende oppgaver hos Stat og Fylkesmann overført til Oslo, Rogaland, Møre og Romsdal og de andre regionene:

– Forsert utflytting av statlige arbeidsplasser fra Oslo.

– Noen oppgaver fra Integrering- og mangfoldsdirektoratet, Kompetanse Norge, Innovasjon Norge, SIVA (Selskap for industrivekst) og fra Riksantikvaren.

-Vern av natur og matjord.

– Tilskudd til ikke-statlige flyplasser, utvidet transporttjeneste og regionale utviklingsmidler, overføres til rammetilskuddet til regionene.

– Et sekretariat for nordområdene i Vadsø.

– Utvikling av fiskerihavner.

– Ny vegadministrasjon for fylkesveger i regionene (vedtatt av Stortinget uten konsekvensutredning).

– Folkehelse (ikke tilsynsoppgaver) og kystskogbruk, fra statens Fylkesmann.

Når deler av statens oppgaver deles på 11 regioner kan det bli redusert samordning, utvikling og informasjon. Samtidig krever utføring av oppgavene lokalkunnskap som kan bli redusert ved sammenslåing av fylkeskommuner til regioner. Med en slik regional sentralisering kan det lokale næringslivet lettere tape i kampen mot regionalt og internasjonalt næringsliv.