Flere gårdsbruk som hadde gode fjellstøler, har historisk sett måtte betale en høy «smørskyld», altså skatt i form av smør. Men mange fjellstøler er i dag bare plankerester, og smør og animalsk fett blir hundset med av toneangivende ernæringsfysiologer og av helsemyndighetene.

Vi er blitt lært opp til å velge magre produkter. Fete meieriprodukter er fortsatt ikke helt inne i varmen. Storfe og lam er kommet inn den skumle kategorien rødt kjøtt. Det Norge er rikest på av ressurser til egen matproduksjon, som utmark og grasressurser, gror igjen. Og vi virker nokså forvirret. Vi er koblet av naturen vår. Kjøtt er ikke bare kjøtt, og meierifett er ikke et fett.

Fra min oppvekst husker jeg kostholdsplakater fra helsesøsters kontor hvor margarin og skumma melk ble frontet som det sunne i ernæringspyramider.

Men den såkalte smørkrisa i 2011 viste tydelig at folk ikke lenger baker julebaksten med margarin slik som på 70- og 80-tallet. For noen år tilbake kom det også en interessant innrømmelse i en sak om den eksplosive økningen av hjertestans på 70-tallet i Aftenposten. Da uttalte professor i medisin Dag Thelle, som satt i Statens Ernæringsråd, og slik var med på å anbefale å kutte ned på bruken av smør, at rådet overdrev betydningen av meierifett.

Thelle mente at rollen dette fettet spilte for forekomst av hjertesykdom var uavklart. Han sa videre at visse meieriprodukt som ost og yoghurt kan tvert imot kan ha en positiv effekt, men at det trengtes mer forskning på området. Fortsatt krangles det og forskning kan vise i alle retninger, som for eksempel at melkefettet kan forebygger astma hos barn. (Piama-studien, Wijga m. flere 2003)

Men hvor sunt kjøttet eller et meieriprodukt er avhenger av hva kua og geita har spist. Mye av forskningen som det har blitt vist til når man for eksempel setter rødt kjøtt på fy-lista er basert på amerikanske befolkningsstudier, og der har de et helt annerledes fôrregime enn i Norge. Helsemyndighetene må ta hensyn til dette når de vurderer forskning om hvilken betydning meierifett og kjøtt har på folkehelsa. De av alle, burde vite at det betyr noe hva som går inn gjennom mulen og vomma.

Grasfôra kyr gir sunnere melk og kjøtt. Om man sender kyr til fjells blir melka sunnest. Men det er vel et av de mest sjeldne varer man kan oppdrive i dag, selv med så mye utmarksressurser å ta av. Meieridrifta er sentralisert og kua har blitt avla fram til å melkes så mye at hun ikke lenger klarer seg på et magrere seterbeite. Om du får tak i setersmør har du sannsynligvis møtt på noen med ekstra krefter og pågangsmot, og med en besetning som ikke er dimensjonert for innendørsdrift med luftegård i betong og robot.

Norsk Seterkultur er inne i en prosess der de søker Mattilsynet om at setersmør skal sikres status som «Beskytta tradisjonell betegnelse». Det vil si at ikke hvem som helst kan selge setersmør uten at kua har vært på seterbeite. Fra utkast til forskrift står det at setermelk skal være produsert av kyr som har høstet minimum 70 prosent av tørrstoffet i sitt daglige fôrinntak på seterbeite. Beiteområdet skal blant annet ikke være pløyd, sprøytet eller gjødslet med kunstgjødsel slik at det naturlige artsmangfoldet er intakt.

I utkast til søknaden om Beskytta betegnelse vises det til forskningen til Hanne Sickel ved Nibio, som i sin doktorgrad dokumenterte høyere kvaliteter ved setermelk. Setermelka har høyere innhold av flere gunstige lange og flerumetta fettsyrer som omega 3 og CLA. Når det kommer med en høyere andel urter i fôropptaket så blir melka også høyere på innhold av omega 3 i forhold til omega 6 enn i sammenlignbar melk.

Også internasjonal forskning viser at fjellmelk er sunnest. Planter som vokser i høyden har rett og slett mer omega 3-fettsyrer fordi disse fungerer som en slags antifrost for planten. Dette viser blant annet forskning ved det medisinske fakultet ved Kantonsspital Baden og Det teknologiske Institutt i Zürich som ble publisert under tittelen «Høyt innhold av Omega 3 fettsyrer i alpine oster» (Hauswirth CB m.fl.).

Men slik forskning bryr man seg kanskje ikke så mye om når man utformer landbrukspolitikk. For det er virkelig ikke den høyest ytende kua i den største besetningen som lar seg flytte til fjells, og slik kan høste mesteparten av maten sin på ugjødsla beite der hvor urtene vokser og trives. Er du så heldig å komme over slikt smør så betal med glede. Bonden og budeia har definitivt ikke en timebetaling som ligner din.