Ikke alle skogeiere så poenget da skognæringen på 80-tallet begynte å bry seg om kantsoner, bekker og artsmangfold i skogen. Skog var papir og plank, og miljø var noe byfolk drev med.

30 år senere, på Skog og Tre-konferansen på Gardermoen, håper skognæringen på tøffere klimakrav, og beklager USAs uttreden av Paris-avtalen. Man snakker mindre om bonitet og mer om biodiversitet. En flatehoggende skogmester fra 70-tallet ville ikke kjent seg igjen.

Men det er i næringen. I mediebildet er skogen fortsatt på 70-tallet.

Det jobber mange biologer i norske naturvernorganisasjoner, og de er ofte i media. WWF Norges biolog Trude Myhre frontet et program om skog i NRK Natur i mars. I en kronikk i samme kanal kan byboere uten naturfagpoeng lese at de eldste og mest mangfoldige skogene er blitt sjeldne, og at kun 2,4 prosent av skogene er eldre enn 160 år.

Hvem forteller leserne at en stadig større andel av skogene eldre enn 160 år? Fra 1996 til 2010 økte gammelskogene fra 950.000 dekar til 1,8 millioner dekar, viser Landsskogtakseringen. Dette mediet trykkes i svært få eksemplarer.

Hva med de døde trærne, som så mange arter lever på? Nei. Det blir mellom to og tre millioner MER død ved i norsk skog hvert år. Ett dekar skog i Norge har 20 prosent mer død ved enn svensk skog, og 60 prosent mer enn finsk skog (Ken Olaf Storaunet, Forskning.no, 2011).

Men hva med fordelingen av den døde veden? Ifølge WWF er den hogde og tilplantede kulturskogen som en ørken for arter som er avhengig av trær i alle aldre, og døde trær. Disse artene sliter med å overleve når skogene blir granplantasjer, hevder Trude Myhre i NRK.

Upassende nok for Myhre blir det stadig mer død ved, også i granplantasjene.

Det blir mer liggende død ved og stående død ved, flere små døde trær og flere store døde trær i norsk skog. Økningen kommer i både furu- og granskog, og både i naturskog og plantet skog (Storaunet og Rolstad: «Mengde og utvikling av død ved i produktiv skog i Norge», Nibio 2015).

Når NRK P2 tar lytterne på skogtur om død ved, er verken Storaunet, Rolstad eller de store linjene med. Isteden får lytterne høre at trærne i Norge ikke blir så gamle at hakkespettene kan hakke seg et sted å bo.

NRK forteller ikke at i 2010 forsvant alle spettartene fra rødlista over truede og sårbare arter. De hadde beviselig fått bedre levekår. Alle hakkespettarter i Norge er blitt livskraftige. Det har du ikke hørt i P2. Der får du høre Trude Myhre si at halvparten av de utrydningstruede artene lever i skogen, og de sliter i mangel på gamle og døde trær.

Når hogstmaskinene brummer i naturvernernes bakgård, teller media sjeldne arter i direktesending. Det er bra. Det tragiske er at det overordnede bildet er fraværende. Det viser en reell nedgang i andel truete arter i skog. Dette skyldes blant annet økning i mengden død ved (Henriksen og Hilmo, Status for truete arter i skog. Men Henriksen og Hilmo har aldri vært på Dagsnytt18 og snakket om følgende tall:

349 skoglevende truede arter er vurdert som mindre truet i 2015 enn i 2010. 117 av de reviderte artene er vurdert som mer truet. 177 rødlistearter fra 2010 ble fjernet fra rødlista i 2015. 53 andre arter kom inn på rødlista.

Vi kan forvente at utviklingen i skogen fortsetter: «Skogarealet er jevnt økende for aldersklassene 120-159 år og 160 og eldre. For mange skoglevende arter kan tilveksten i disse aldersklassene ha en positiv effekt på lengre sikt», heter det i den siste Rødlista. Nei, den ligger ikke på nattbordet.

Etter snart 70 år med flatehogst og skogplanting blir det stadig mindre naturskog i Norge. Likevel blir det færre truede arter og stadig mer død ved, både i naturskogen og i den plantede kulturskogen. Den uavhengige skogforskningen som forteller om dette, er knapt synlig i mediebildet. Det er akademisk pinlig, og skadelig for norsk skognæring.