Stemningen var upåklagelig under Norskogs årsmøteseminar i Gamle Logen i Oslo sist fredag. Her samles de store familie- og stiftelsesskogeierne med c i navnet og fem hogstklasser til gjennomgang av portefølje og politikk. I år omtalte Norskog-medlemmene regjeringen i rosende ordelag: Rekordstor pengebruk på skogsbilvei og planmessig fjerning av flaskehalser på det offentlige veinettet kutter kostnader i næringen. Slik blir det lettere å håndtere at realverdien av tømmer er redusert til en tredel siden Norskog-medlemmenes bestefedre drev sine skover på 1950-tallet.

Egentlig går det godt i skogen. Det hogges som aldri før, og tømmerkjøperne byr over hverandre for tømmeret i stadig nye deler av landet. I år passeres trolig rekorden fra 1990, da 10,5 millioner kubikkmeter ble kjørt ut av norske skoger. Men i salongene i Gamle Logen summet det av et annet verditap.

Den enkeltaksjen som er viktigst for norsk skognæring, tok et svalestup forrige uke, etter at konsernsjef Sven Ombudstvedt i Norske Skog onsdag kvittet seg med alle sine 2,4 millioner aksjer.

skal det litt til å imponere når det gjelder verdifall i Norske Skog. For 10 år ble aksjen handlet for over 90 kroner. På topp passerte den 200 kroner. Men når aksjen i dag handles for 90 øre, rykker skøytekongen Hjalmar Andersens ord nærmere: Dæm kan jo itj gå på null! Selv om få vil si det høyt, ser skognæringen en reell mulighet for konkurs i selskapet som foredler 20 prosent av norsk hogst.

Når konkursen truer, er det ikke fordi Norske Skog driver i minus. Konsernet tjente tre millioner kroner hver dag i fjor. Men det holder knapt til å betjene gjelda på 6,4 milliarder kroner. Det sier sitt at egenkapitalen prises til rundt 285 millioner kroner på børs. Den summen tilsvarer altså overskuddet fra 100 dagers drift.

Om krona styrker seg, går gjelden til Norske Skog ned. Men det samme gjør konkurranseevnen som gjør at konsernet i dag tjener penger til å betjene gjelden.

I den tiden da papir ennå var lyseblått og internett en greie Forsvaret drev med, var det skogeierkapitalen som eide Norske Skog. Nå er det kreditorene. Amerikanske Blackstone Group er største eier, og blant de største kreditorene i selskapet. De nye storeierne har stoppet konsernledelsens forsøk på å omgjøre gjeld til egenkapital.

I næringslivet er konkurs en farbar vei for å rydde bordet og få gammel gjeld vekk fra fortsatt drift. Norske Skogs anlegg i Levanger og Halden har begått store kostnadskutt, og har positiv kontantstrøm og gode forutsetninger for videre drift. Men det er ikke sikkert at det hjelper.

Les også: Norske Skog vil inn på byggeplassen.

Skognæringen er klar over at papir ikke er en vekstbransje - og at svensk industri investerer stort. Internasjonal massevirkeindustri er ikke ukjent med at store konsern kjøper og legger ned fabrikker.

Finnes det nasjonale redningsmenn? Knappest. Privat kapital havner i bolig og aksjefond - ikke i skogaksjer. Hos Treklyngen på Follum sliter selv nøkterne prosjekter med å få tak i risikokapital.

Hos Norskog snakket Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum varmt om staten som industribygger. Men norsk massevirkeindustri har vært truet av krise i tre valgkamper uten at det har hjulpet. Både på Union i Skien (2005), Follum (2009) og Tofte (2013) var besøksbøkene fulle av politikere med vyer for nasjonal industri. Etter valget har nasjonalregnskap og næringsnøytralitet vunnet, og norske industriarbeidsplasser tapt.

Tilbake står skogeierne. De har den samme interessen for lokal foredling i dag som under etableringen av Nordenfjeldske Treforedling i 1962. Men den gang kunne man få mye papirmaskin for 1000 kubikk hogst. I dag holder det knapt til en bruktbil. Skogeiersamvirkenes milliardverdier i Norske Skog har allerede forsvunnet en gang. Dessuten har skogeierne allerede en drøy milliard kroner bundet opp i Moelven, kapital som gir utbytte.

Erna Solbergs regjering står relativt høyt i kurs hos skogeierne. Det skyldes ikke næringsminister Monica Mæland, men samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Han har fått på plass store vogntog og mer jernbane og tømmerkai, tiltak som vil bringe enda flere millioner kubikkmeter tømmer ut av landet. Før 2009 importerte norsk industri 2 millioner kubikkmeter netto. Nå eksporterer vi 4. Svensk masseindustri trenger alt vi kan selge.

For Mor Norge er det selvsagt tragisk. Alle som klager over at norsk kraft blir solgt til Europa fremfor å smelte metall her hjemme, bør tenke over hva som skjer med den norske tømmerstokken.