Bjarne Brøndbo har blitt høyremann. Er det drømmen om Soria Moria som brast?

Den folkekjære vokalisten i D.D.E. fikk en åpenbaring. Han leste Arbeiderpartiets valgprogram og ble kraftig provosert. Partiet ville øke skattene med 15 milliarder kroner. Da mistet han motet.

Ikke lenge etterpå meldte han seg inn i Høyre. Ikke noe galt i det, selvsagt. Likevel vakte høyredreiningen oppsikt. Det skyldes at Brøndbo tidligere har vært Ap-mann, han og bandet har ved flere anledninger stått for underholdningen i Ap-regi. Blant annet på landsmøtet der Jens Stoltenberg ble valgt til partileder. «D.D.E. løftet taket i Folkets Hus», minnes Stoltenberg i selvbiografien sin.

Brøndbo har da også litt dårlig samvittighet overfor Jens Stoltenberg, avslører han overfor VG, da Stoltenberg er «et menneske jeg setter utrolig høyt». Men ikke høyere enn at det nå er Erna Solberg som får hans gunst, nylig opptrådte han på Høyres valgkamparrangement på Gardermoen.

Vi som av genetiske årsaker følger litt med på trønderrock har hatt en fornemmelse at noe var på gang. I februar skrev Brøndbo en kronikk i VG der han gikk til angrep på det norske velferdssystemet, som han synes har blitt altfor godt. For mange som er friske nok til å jobbe mottar trygd, og dessuten blir folk altfor tidlig pensjonister, påpekte han i kronikken. Det hjelper ikke å jobbe og stå på som bare det for å betale skatten, når pengene renner ut i den andre enden, la han til.

Den sympatiske artisten med den rufsete stemmen har altså fått nok. Han er lei av ordninger som legger til rette for at folk blir mottakere av offentlige penger.

I Brøndbos hjemby, Namsos, fikk Arbeiderpartiet 45,9 prosent av stemmene i siste lokalvalg. Byens mest kjente artister, Åge Aleksandersen, Terje Tysland og D.D.E., har alle bidratt for Ap i valgkampsammenheng. Ingen har stusset over at også rockerne i den vesle sosialdemokratiske byen var sosialdemokrater. De har alle er rikt repertoar av folkelige låter med den lille manns perspektiv. Mens D.D.E.s førstereisgutt ble forsmådd av en kontorist i Steinkjer, minner Aleksandersen oss om at få av oss kan bli kaptein, men at mange kan bli noe stort.

Onde tunger kan kanskje si at Bjarne Brøndbo har blitt for stor for sin hjembys idealer, når han nå etterlyser handlekraftige politikere som er i stand til å slanke velferdsstaten.

Men også rockeartister har rett til å være misfornøyd med skattenivået. Dessuten har Brøndbo et poeng. Det er fornuftig å sette tæring etter næring. Vi kan ikke slippe de offentlige utgiftene løpsk.

Hvis dette er Brøndbos ærend, bør han først og fremst stille sine nye partifeller noen kritiske spørsmål. Dagens Høyre/Frp-regjering har økt oljepengebruken med 100 milliarder kroner i løpet av fire år. Aldri før har det arbeidet så mange i offentlig sektor som i dag.

Når Brøndbo blir «demotivert av politikere som aldri tør treffe upopulære beslutninger», er det vanskelig å se hvilke beslutninger dagens regjering har tatt som er egnet til å øke motivasjonen. På den ene siden øser den ut penger til fire partiers hjertesaker, på den andre svekker den statens skatteinntekter. Er det å sette tæring etter næring?

Det er fristende å tenke at det er bedriftseieren Brøndbo som har søkt til Høyre. I så fall er ikke det så rart. Det har alltid vært sterke bånd mellom bedriftseiere og Høyre, der skatt ofte har vært en hovedmotivasjon. I fjor betalte Brøndbo 1,8 millioner kroner i skatt. Det er lett å forstå at store skattytere stiller spørsmål om hva pengene går til.

Noen av dem pløyes faktisk tilbake til det private næringslivet, noe Brøndbo er godt kjent med. For snart 30 år siden, den gangen D.D.E. het After Dark og spilte engelske coverlåter på forsamlingshus rundt om i Namdalen, satte bandet seg ned, laget forretningsplan og søkte etableringstilskudd til en nasjonal satsing.

En annen kjent sosialdemokrat fra Namsos, Bjarne Håkon Hanssen, satt i det regionale styret for distriktsutviklingsfondet, og kjempet gjennom tilskuddet på 250.000 kroner.

Kort tid etter var D. D. E på veien, blant annet med disse strofene: Vi vesst at det va mulig det umulige, vindmølla gi tapt for Don Quijote. Vi trudd på de utrulige på Soria Moria slott.