Nylig fattet regjeringen et nytt vedtak om tillatelse av reptiler av ymse slag som inntil nå har vært ulovlig Norge. Det er slanger som grønn trepyton, hagetreboa, kongeboa, kongepyton, kongesnok, kornsnok etc. etc. Av øgler kan jeg nevne dvergvaran, kranset gekko, leopardgekko,perlefirfisle, skjeggagam etc. etc. Videre vil skilpadder som gresk landskilpadde, kinensisk trekjøskilpadde, rødfotet skogsskillpadde etc. etc. bli en del av vår naturlige og lovlige fauna.

Argumentet til regjeringen er at det finnes så mange av disse artene i landet allerede – rundt 100.000 – slik at det er bedre å legalisere disse artene. Med andre ord å gjøre de lovlige i landet vårt.

For meg blir dette helt galt. Hvis man skal legalisere alt som har kommet ulovlig inn i landet, hvordan blir lovverket da seende ut? Vi har smuglet både det ene og det andre inn til Norge. Hvis det bare blir mye nok av en art, et produkt eller «en ting» som er ulovlig innført, kan vi like godt legalisere det.

Loven av 1977 endres med dette. Etter det jeg har blitt kjent med, er slangene den største utfordringen. Hvilke mikrober finnes i tarmene til disse slangene? Man bør stille spørsmål om salmonella. En del slanger kan forveksles med giftige slanger. Flere arter kan se like ut. Man skal derfor ha en meget god kunnskap for å importere den «rette» slangen.

Et annet problem kan være bitt skader. Slanger biter, visstnok. Har slangen som biter deg – ikke en dødelig gift – men, stoffer som gir deg infeksjon – og som krever antibiotikabehandling – da har vi skaffet oss en ny arena for antibiotikabehandling . Et legemiddel vi ikke ønsker oss mere av.

Når det handler om dyrevelferd, vil dette også omhandle de nye artene som nå skal legaliseres. Hvem skal påse at disse reptilene blir holdt i et miljø som er disse artene verdig? Flere av artene krever helt spesielle miljøer mtp. temperaturer, fuktighet, fôring etc. Vil det opprettes en meldeplikt ovenfor Mattilsynet i forhold til dette? Det er flere spørsmål enn svar.

I følge Morten Ørsal Johansen, som er Frps landbrukspolitiske talsmann, kaller man disse artene for hobbydyr. Ikke kjæledyr. Jeg siterer fra Ørsal Johansens uttalelser fra Dax18 15 mai. «Alle må få drive med det de har lyst til. Smittefaren er lik null». Hvorfor har da faginstanser som Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet gått i mot denne reformen? Mattilsynet har vurdert saken på oppdrag fra departementet. Vi har sett tidligere at utfallet av slike vurderinger går i favør av oppdragsgiver. Så til spørsmålet om de reptilene som allerede finnes i landet - innført ulovlig. Der kunne også Ørsal Johansen opplyse om at det kunne bli snakk om et amnesti.

Jeg blir fristet til å fortelle om en meget spesiell opplevelse i forhold til en svært fremmed art i vår fauna. Det var en lys juni kveld. Jeg kikket tilfeldigvis ut av kjøkkenvinduet. Ved min parkerte bil satt det et «rart» dyr. Jeg var helt sikker på at det var en gaupe. Jeg ropte på vår sønn. Du må komme og se! Da hadde dyret beveget seg bort til noen hekker, men vi så begge tydelig at dette flekkete dyret, måtte være en gaupe. Melkebonden var på kveldsrunde i fjøset. Han møtte to oppkavede familiemedlemmer når han kom inn. Det er en gaupe her! Nei, sier han rolig. Det er ikke mulig. Ikke her inne på gårdsplassen. Nei, så var det ikke en gaupe da. Men, hva var det? Det skulle vise seg å være mye mer dramatisk. Det var et dyr som ikke var verken tillatt, eller ønsket i den norske fauna.

Nå kommer vi tilbake til der vi startet. Dette var en ekte Serval. Ulovlig innført til Norge. Den kan importeres lovlig til Storbritannia. Dette landet krever wild Animal lisensen og cites. Hvordan havnet dette eksotiske afrikanske kattedyret ute på bondebygda hos oss? Fordi noen var så dedikerte og fikk denne katten ulovlig inn i Norge – og ønsket det beste for den? «Noen dedikerte» hadde sannsynligvis – etter hvert – forstått at denne katten krevde mer enn de kunne tilby den. Da har vi en gammel og god metode. Kjør ut på bygda, og slipp den nær en bondegård. Det er ikke første gangen. Men, det er første gangen vi fikk et afrikansk kattedyr inn på tunet. I slutten av november, ved hjelp av en god venn som også er veterinær fikk vi fanget henne. Det skulle også vise seg at halsbåndet nå var så stramt at hun ville bli kvalt. Så tilbake Mattilsynet og Direktoratet for Naturforvaltning (DN). Mattilsynet ble kontaktet raskt. Det ble lovet hjelp til cites-dokumenter for eksport til godkjent senter i Storbritannia. Alt var lagt til rette for transport.

Enden på historien, er bare trist. Frøken Serval ble hentet for transport, men avlivet før hun kom til flyplassen, selv om våre venner hadde en flott «fluktrute» til godkjent mottak i Storbritannia og seriøse bekjentskaper som hadde en hann Serval.

Så et godt spørsmål. Hvordan skal Mattilsynet håndheve tilsynet og dyrevelferden til alle disse nye nitten artene som kommer lovlig til Norge?