På landsmøtet for kort tid siden ble det vedtatt at Høyre vil fremme mulighetene innenfor bioteknologi innen forskning, medisin og næring gjennom en konkurransedyktig regulering basert på et etisk forsvarlig rammeverk. Det er gode nyheter for å videreutvikle og skape arbeidsplasser over hele landet innen næringer der Norge allerede er sterke.

I Høyre har debatten om bioteknologi til frustrasjon for noen av oss i hovedsak handlet om etiske grenser i forbindelse med medisinsk forskning, assistert befruktning og menneskelig liv. Men bioteknologi handler om mer enn det. Det handler også om jordbruk, skogbruk, treindustri, husdyrhold, fiskeoppdrett, akvakultur og energiproduksjon, for å nevne noe.

Det er bioteknologisk innovasjon som har gjort det mulig for Norge å ha et effektivt landbruk i nordisk klima, som gjør det mulig å hente ut alle ressursene som ligger i skogen, og som gjør det mulig å omdanne råvarer til alt fra papir og tekstiler til kjemikalier, legemidler og energi.

Vi har allerede bioteknologiske miljøer i Norge som er helt fremst i verden på det de driver med. Et eksempel på det er næringsklynga Heidner med base i Hamar, som har et verdensledende miljø innen husdyrgenetikk og planteforedling.

Her finner vi teknologi som gjør det mulig å omdanne eggeskallmembran til sårhelende plaster. Det som før var et kostbart avfall og et miljøproblem kan nå bli et produkt som leger kroniske sår. Det forskes på å bruke avansert enzymteknologi for å omdanne slakteavfall fra kylling til ernæringstilskudd, proteinpulver og proteinbarer. Hvis dette lykkes kan norske fjørfebein bli verdt 8 milliarder i året i fremtiden.

Norske husdyrgener foretrekkes over hele verden. Selskapet Norsvin har avlet frem en gris som er så sunn, frisk og effektiv at den eksporteres til over 50 land. De norske genene gjør at kundene som til sammen har rundt 100 millioner slaktegris sparer nesten 1 million tonn fôr i året, og frigjør omtrent 1,5 millioner dekar dyrka mark til annen produksjon. Det samme gjelder norske kyr, som er svært ettertraktet på grunn av lite sykdom, ukompliserte fødsler og godt lynne.

Virkelig spennende blir det når disse teknologiene skaper overføringseffekter inn i andre næringer. Et eksempel på det er bedriften Cryogenetics i Hamar som har videreutviklet teknologi for nedfrysing av oksesæd til å fryse ned arvematerialet fra de ulike stadiene i slektlinjene til genmanipulert sebrafisk som brukes i kreftforskning.

Dette er enorme potensielle verdier for Norge, men til tross for sterke fagmiljøer risikerer vi at mange bedrifter velger å legge forskningen sin utenlands på grunn av et utdatert og uklart regelverk. Da mister vi verdifull kunnskap som kunne bidratt til å styrke miljøene her og ikke minst verdifulle kompetansearbeidsplasser. Det kan potensielt bli skjebnesvangert.

For samtidig som Norge på mange områder er fremst i verden i dag, tar miljøer rundt oss syvmilssteg i stadig hyppigere tempo. Mulighetene som for eksempel CRISPR-teknologien har åpnet, for raskt og enkelt å kunne gjøre målrettede, små og nøyaktige endringer i dyr eller planters genmateriale, er en gamechanger som vi neppe har forstått omfanget av enda. Debatten vi har hatt om den mer omstendelige, tilfeldige og dyre prosessen med GMO, vil muligens være utdatert om kort tid.

Historien gir oss mange eksempler på nasjoner eller selskaper som var fremst i verden, men ble en parentes, fordi de ikke hang med på utviklingen og ble forbigått. Vi har alle forutsetninger for å kunne ta en ledende rolle i utviklingen av den nye bioøkonomien.

På landsmøtet for tre helger siden ble det vedtatt at Høyre vil fremme mulighetene innenfor bioteknologi innen forskning, medisin og næring gjennom en konkurransedyktig regulering basert på et etisk forsvarlig rammeverk.

Bioteknologi inneholder nøkkelen til å løse noen av verdens største problemer og har i seg potensielt enorme nye verdier for Norge. Sørger vi for at norske bedrifter og forskningsmiljøer har et konkurransedyktig regelverk å forholde seg til vil vi raskt kunne hevde oss internasjonalt.