Jeg vil gjerne be mine lesere om unnskyldning. Jeg forledet dere til å tro at flertallet i Stortinget ville stå ved sine forpliktelser, og sørge for en økonomisk ramme i jordbruksoppgjøret på om lag 800 millioner kroner.
Jeg tok ikke tilstrekkelig hensyn at dette stortingsflertallet forutsatte partiet Venstres støtte. Beklager.
Jeg har tidligere skrevet at det var et definerende øyeblikk for norsk landbrukspolitikk da Venstres stortingsgruppe i 2013 med knapp margin gikk sammen med den øvrige opposisjonen, og stoppet regjeringens plan om å reversere den såkalte ostetollen.
Jeg trodde dette avklarte det landbrukspolitiske styrkeforholdet internt i Venstres stortingsgruppe, at det liberalistiske «Rotevatn-Venstre» var parkert på sidelinjen.
Sorry, men jeg tok ikke tilstrekkelig høyde for alle definisjoner i Venstre på et tidspunkt kan omdefineres.
Jeg vil beklage at Stortinget, gjennom Venstres brudd med de andre opposisjonspartiene, har kastet landet inn i et jordbrukspolitisk kaos. Det er under to måneder siden flertallet på Stortinget, i jordbruksmeldingen, slo fast at inntektsgapet mellom bøndene og andre grupper skulle reduseres. I dag har jeg ingen formening om hva dette vedtaket er verdt.
Jeg synes det er synd at en landbruksnæring, som framfor noen har behov for forutsigbare rammevilkår, utsettes for et politisk spill med usikkert utfall. Dette er en næring som skal rekruttere aktører som driver i et generasjonsperspektiv. Det siste potensielle nye bønder trenger, er bingopolitikere på vippen i Stortinget.
Snart får vi formodentlig svaret på hvilken retning 2-3-prosentspartiet Venstre vil sende en av landets viktigste næringer.
Jeg beklager at jeg ikke er i stand til å forutsi hvor dette ender. Det en tilnærmet umulig oppgave, vi snakker tross alt om partiet Venstre i fri dressur. Da kan åpenbart alt skje.