NB. Denne kommentaren ble først publisert 30. mai i forbindelse med at valgnemnda i Bondelaget innstilte på å kaste Brita Skallerud som 2. nestleder. 15. juni ble det klart at hun ikke tar kampvotering, og dermed går av som nestleder.

Skallerud har hatt sentrale tillitsverv i Norges Bondelag i 15 år. Først som fylkesleder i Akershus, deretter som 2. nestleder siden 2009. Nå kan det være over. Jeg skriver kan, for Skallerud har blitt forsøkt kastet tidligere.

Bakgrunn: Vil kaste Skallerud som nestleder Bondelaget

Forrige gang var i 2012, da valgkomiteen ønsket å erstatte henne med Einar Frogner. Men Skallerud ville ikke gi seg uten kamp, hun stilte som motkandidat og sikret gjenvalg mot komiteens anbefaling.

Allerede året etterpå, i 2013, gikk hun igjen til kampvotering. Da utfordret hun daværende 1. nestleder Kristin Ianssen. Den kampen tapte hun.

Skallerud har åpenbart hatt høye ambisjoner i Norges Bondelag, uten at hun har klart å klatre helt til toppen. To ganger har hun opplevd at 1. nestledere har gått av uten at hun selv har rykket opp. Og da hun forsøkte å ta skjeen i egen hånd, mislyktes hun altså.

I tillegg opplevde hun enhver toppleders mareritt, da nærmere en tredel av årsmøtedeltakerne valgte å stemme blankt da hun søkte gjenvalg uten motkandidater i 2011.

Ingen skal altså beskylde Skallerud for å ha hatt en tornefri periode i ledelsen av Norges Bondelag. Men hvorfor har det stått så mye strid rundt henne?

Skallerud er kjent for sin tydelige tale. Det er i de fleste sammenhenger en positiv egenskap i en næringspolitisk interesseorganisasjon som Norges Bondelag. Men personer som ikke legger mye mellom, kan også pådra seg motstand.

Tilbake i 2011, da 52 av årsmøtets 161 delegater stemte blankt, var Bondelaget i tillegg preget av interne stridigheter. Skallerud ble av mange ansett som arkitekten bak et maktpolitisk spill, der Vestlandet og Østlandet tok kontroll over organisasjonen.

Dette er imidlertid langt på vei et tilbakelagt stadium. Norges Bondelag framstår som mer samlet enn på lenge. Stemmeopprøret i 2011 beskrives som historie.

Etter det Nationen erfarer, er det to hensyn som ligger bak denne valgkomiteens innstilling. For det første har Skallerud sittet lenge i toppledelsen i organisasjonen. Flere har tatt til orde for fornyelse. For det andre har distriktshensyn spilt inn. Både på Vestlandet og i nord har man ment at Trøndelag og Østlandet har for stor innflytelse i ledelsen. Det blir pekt på at både Skallerud, 1. nestleder Bjørn Gimming og Einar Frogner som sitter i det viktige arbeidsutvalget, representerer Østlandet.

Slik Nationen forstår det, var både Skalleruds og Frogners framtid et diskusjonstema, ettersom begge har om lag samme fartstid i tillitsmannsapparatet i organisasjonen. Men ettersom Frogner har hatt ansvar for ulvesaken, ble resultatet at valgkomiteen innstilte på at han fortsetter videre i Norges Bondelags styre.

Valgkomiteens innstilling ble offentliggjort tirsdag, uten noen som helst forklaring på hvorfor Skallerud foreslås erstattet. Komiteens leder, Bjarte Naterstad ville overfor Nationen ikke kommentere komiteens innstilling.

Det spørs hvor klok den strategien er. Det bør være legitimt for en valgkomité å begrunne sine valg, såframt det er gjort legitime vurderinger. Hvis det stemmer at det er behovet for fornyelse og en bedre geografisk fordeling som ligger til grunn for komiteens innstillinger, er det jo like greit å gå åpent ut med det.

Forrige gang noen forsøkte å fjerne Skallerud gikk hun til motangrep. Den gangen syntes hun innstillingen var dårlig begrunnet. Det samme mener hun nå. Tiden vil vise om Skallerud vil kjempe for plassen sin også denne gangen.

I så fall nærmer hun seg katten med de ni liv.