- Jeg er ikke en person som har noe å skjule. Jeg synes det er greit at folk vet når jeg ikke har alt på stell og jeg synes det er befriende at folk vet det, sa Ida Maria Sivertsen i «Hver gang vi møtes».
Den grenseløse rockemyten
Lørdag kveld var det Ida Marias tur til å bli hedret i «Hver gang vi møtes».
Benny Borg, Eldar Vågan, Margaret Berger, Hanne Sørvaag, Esben «Dansken» Selvig og Åse Kleveland tok tak i Ida Marias mange låter.
Åse Kleveland leverte en rå og sexy versjon av «Cherry Red», som fikk Ida Maria til å bryte ut: - Jeg er helt sjokka.
Du kan se her
LES OGSÅ: Da Åse Kleveland sa ja til å bli kulturminister, glemte hun én veldig viktig detalj
- Jeg synes «Hver gang vi møtes» er et veldig fint program. Det er spennende hvordan det får frem artisten på en annen måte. En annen ting for meg som artist, er jo at jeg får bli kjent med de andre artistene og andre sjangre, sier hun til Nettavisen.
LES MER: Esben «Dansken» Selvig: - Jeg holdt på å ødelegge meg selv
Ida Maria fascinerte alle rockehjerter da hun slo gjennom med sin kompromissløse låter og tekster. Hun var det nye, friske, grenseløse for unge, samtidig som hun bygget en bro over til den seiglivede rockemyten som oppsto på 1960-tallet for de litt eldre. En real «rockens enfant terrible», som kom som en komet i 2007 og ble feid av gårde på en vill ferd av suksess.
- Visste ikke hvor bremsene fantes
Ida Maria knuste gullplater, var dritings og i 2009 gikk hun gråtende av scenen i USA – og forsvant. Alkoholen presset til slutt kreativiteten av banen.
- Jeg gikk på myten om at alkohol og dop intensiverte og fordypet talentet mitt. Det jeg utviklet var mitt talent for det destruktive. Og på et tidspunkt stoppet alt opp. At det du presenterer er dypt og tøft betyr ingenting, om ingen får høre det, sier hun til Nettavisen.
- Jeg var en av de første, norske jentene som kjørte full guffe internasjonalt. Jeg hadde ikke så mange kvinner rundt meg som visste hvordan det var å være jente i en mannsdominert bransje. Plutselig står man der og vet ikke hvor bremsene finnes. Jeg hadde for lengst mistet kontakt med venner og familie og et normalt liv. Jeg mistet oversikt over ukedagene, hvilket land jeg var i, hvilken årstid det var. Den opplevelsen kan man ikke forstå før man er der, sier Ida Maria til Nettavisen.
Ryddet opp i livet
I «Hver gang vi møtes» ble imidlertid seerne også kjent med flere sider av Ida Maria enn det som stort sett kommer frem i media. Da Ida Maria flyttet tilbake til Nesna i 2009, dro hun ikke bare hjem for å få ro, men for å rydde opp i følelsene rundt en dårlig skoletid, for å tilgi andre og tilgi seg selv», som hun sier i programmet.
Hør Ida Maria fortelle om skoletiden her:
I dag bor Ida Maria i Stockholm, der hun jobber med siste miks av den nye plata. Den er et resultat av alle de årene offentligheten har hørt lite til artisten, og et resultat av en artist som i dag vet å ta vare på seg selv og sine omgivelser på en helt annen måte enn før.
- Som kunstner, utvikler du deg hele tiden. Jeg har gjort det lenge, men det er ikke så mye av det jeg har laget som er blitt offentliggjort. Jeg ser frem imot å involvere publikum, sier Ida Maria om albumet som blir sluppet utover senvinteren.
- Lært å være glad i meg selv
Ida Maria har også fått sønnen Magnus som snart blir ett år, og som måtte være med på «Hver gang vi møtes».
- Heldigvis hadde jeg snudd livet mitt før Magnus kom til verden. For meg har det vært viktig at jeg kunne ta vare på meg selv, være glad i meg selv og vite hvordan det er å ta vare på et menneske før han kom. For meg er det en stor seier, sier hun i programmet.
I en periode var Ida Maria redd for at talentet hennes var forbundet med flaska. Livet har lært henne at hun ikke er en bedre artist når hun er full.
- Jeg har jo lært veldig mye i ung alder hva som fungerer og ikke fungerer. Når du er ung og ny i bransjen og mulighetene bare kommer, så har du lyst til å gjøre alt hele tiden. Du blir veldig entusiastisk. Alle rundt deg blir veldig entusiastiske. Det er lett å glemme at man er menneske. Det har jeg brent meg på. Man tar med seg sine erfaringer i kunsten, så sånn sett er jo ikke smerten man har opplevd bortkastet. Noen kan føle at de blir mindre selvkritiske når de er fulle, og det kan være en fordel når man skal komme opp med nye ideer. Men det er også en evne du kan trene opp, sier hun.