- Hvorfor faller spareraten? Jo, her er the good, the bad and the ugly-forklaringene, innleder sjeføkonom i Sparebanken Vest, Jørgen Gudmundsson, i ett notat tirsdag.

Siden finanskrisen har husholdningenes sparing som andel av inntekten - spareraten, steget. Men i fjor kom vendepunktet og spareraten falt kraftig. Men er så fallet i spareraten en bra ting?

- Ikke nødvendigvis., skriver Gudmundsson.

Husholdningenes sparing er disponibel inntekt fratrukket konsum (forbruk). Ved å ikke forbruke all løpende inntekt kan husholdningene tilegne seg finansielle aktiva, som for eksempel bankinnskudd og aksjer, nedbetale gjeld, eller tilegne seg realaktiva som for eksempel bolig og fritidseiendom. '

Figuren under viser hvordan husholdningenes sparing har utviklet seg siden begynnelsen av 2000 tallet:

To ting å merke seg. For det første var spareraten trolig unormalt høy i perioden før 2006 på grunn av særskilte tilpasninger i forbindelse med utbyttebeskatningen fra 2006. Derfor er det, for analyseformål, mer hensiktsmessig å se på sparerate ekskludert utbytte.

For det andre var sparingen negativ i den store høykonjunkturen før finanskrisen. Det skyldtes at gjeldsopptaket var så stort at det overgikk realsparingen (sparing i bolig) – og bidro til det store bykset i husholdningenes gjeldsbelastning vi nå lever med etterdønninger av.

Utviklingen i finanssparingen og gjeldsbelastningen etter finanskrisen har vært mer normalt.

Les også: Boligfellen foreldre bør holde seg langt unna

- Men nå faller altså spareraten for første gang på flere år, riktignok fra et høyt nivå. I følge nasjonalregnskapet var den disponible inntekstveksten svakere enn forbruksveksten i 2016. Konsekvensen er mindre sparing og spareraten faller. Her følger tre mulige forklaringer til
utviklingen, skriver Gudmundsson:

1. The Good: Usikkerheten er borte
En viktig drivkraft i den konjunkturelle sparingen er forsiktighetsmotivert sparing. Etter finanskrisen var det nærmest en forventning om at verden skulle rase sammen – husholdningene holdt tilbake på forbruket, selv om ledigheten ikke steg så mye. Dette mønsteret så vi igjen når statsgjeldskrisen i Europa. blusset opp og nå igjen under oljebremsen. I alle tre tilfellene tiltok sparingen og da særlig finanssparingen (se gule stolper i figuren over). Det er nå tegn til at noe av usikkerheten for at
det skal gå skikkelige ille i norsk økonomi er borte. Da skal vi også forvente at spareraten avtar ned mot mer normale nivåer.

2. The Bad : Forventninger om lave renter - nærmest til evig tid
Denne forventningen har festet seg hos husholdningene. Fallet i finanssparingen (gule stolper) skyldes både nedgang i bankinnskudd og økt gjeld. Hvis dette er tilfellet, at forventningene om det lave rentenivået
har festet seg, betyr det at husholdningene kan bruke mer av sin oppsparte buffer til forbruk eller øke gjeldsopptaket ytterligere. Konsekvensen er at husholdningene blir mer sårbare for renteoppgang.

3. The ugly: Forventer kun midlertidig lavere inntektsvekst
Den gunstige utviklingen i bytteforholdet overfor utlandet (utviklingen i eksportpriser i forhold til importpriser) siden 2000 tallet har gjort at vi har opplevd en langt høyere vekst i reallønningene enn veksten i produktiviteten - se figur:

De siste årene har prisen på olje falt, og den gunstige utviklingen i bytteforholdet mot utlandet har blitt reversert. Vi står igjen med et gap mellom lønnskostnader og verdiskaping som sannsynligvis må dekkes med lavere lønnsvekst en god stund framover. Til nå har husholdningene sett igjennom den svake utviklingen i inntektsveksten ved å tære på sparingen.

- Det er ikke en utvikling som kan fortsette. Lavere forbruksvekst, mindre boliginvesteringer eller lavere gjeldsvekst vil tvinge seg fram, skriver Gudmundsson.

Les også: Gyllen regel: Dette skal du gjøre for hver million du har i lån

Sparerraten til husholdningene er fortsatt imidlertid høy, målt i et historisk perspektiv.

- Det kan være positivt at spareraten faller – i tråd med at usikkerheten avtar. Samtidig er det nå et gap mellom veksten i verdiskapingen og reallønnsveksten som må lukkes. Svakere lønnsoppgjør gir mindre rom for konsum. Å lånefinansiere for å opprettholde dagens forbruksvekst er ingen farbar vei, avslutter sjeføkonomen.

Pushvarsel! Få nyhetene kjapt og gratis på iPhone her

Pushvarsel! Få nyhetene kjapt og gratis på Android-telefon her