Boligprisoppgangen og den kraftige veksten i husholdningenes samlede gjeld gjør at sårbarheten i det finansielle systemet har økt, advarer Finanstilsynet.
Venter omslag
I rapporten Finansielt utsyn 2017 varsler tilsynet at et omslag i form av betydelig renteøkning eller økt arbeidsledighet med stor sannsynlighet vil føre til lavere privat forbruk og boligprisfall.
Les også: OECD mener fall i boligprisene truer veksten i norsk økonomi
– Veksten i boligprisene har avtatt de siste månedene, men fra et svært høyt nivå. Sterkere vekst i norsk økonomi og fortsatt lavt rentenivå kan bidra til at boligprisene fortsetter, men det vil samtidig øke systemrisikoen, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.
Hovedpunkter i Finansielt utsyn 2017
- Sårbarheten i det finansielle systemet har økt.
- Et omslag med betydelig renteøkning eller økt arbeidsledighet vil med stor sannsynlighet føre til lavere privat konsum og boligprisfall. Særlig de yngre aldersgruppene, som har små finansielle buffere og høy boliggjeld, er utsatt.
- Den rekordhøye gjelden i husholdningssektoren vil forsterke den negative virkningen ved renteøkning og inntektsbortfall.
- Den sterke økningen i forbrukslån gir grunn til uro. Det vil forsterke virkningene av husholdningenes finansielle konsolidering ved et økonomisk tilbakeslag.
- Ved et tilbakeslag i boligmarkedene og finansiell konsolidering i husholdningssektoren kan smittevirkningene til næringseiendom bli betydelige og påføre bankene store tap, slik både Norge og andre land har erfart under tidligere kriser.
(Kilde: Finanstilsynet.no)
Tirsdag viste ferske tall fra Eiendom Norge imidlertid at boligprisene falt kraftig i mai.
Finanstilsynet peker blant annet på at bankenes eksponering mot næringseiendom er stor. Prisene i deler av næringseiendomsmarkedene har økt kraftig.
- Ved et tilbakeslag i boligmarkedene og finansiell konsolidering i husholdningssektoren kan smittevirkningene til næringseiendom bli betydelige og påføre bankene store tap, slik både Norge og andre land har erfart under tidligere kriser, sier Baltzersen.
Strammer inn på forbrukslån
Krav til betjeningsevne, maksimal samlet gjeldsgrad og avdragsbetaling inngår i Finanstilsynets nye retningslinjer for forbrukslån.
En kraftig økning i nordmenns forbrukslån bekymrer tilsynet, som onsdag kunngjorde nye retningslinjer for slike lån. Det skjedde i forbindelse med presentasjonen av rapporten Finansielt utsyn 2017.
– Den sterke økningen i forbrukslån gir grunn til uro. For mange husholdninger kommer opptak av forbrukslån i tillegg til annen gjeld og kan påføre enkeltpersoner og husholdninger store belastninger, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.
Fem ganger inntekt
Finanstilsynet oppsummerer de nye retningslinjene slik:
* Foretakene skal beregne kundens evne til å betjene lånet basert på kundens inntekt, utgifter og all gjeld. Ved beregningen skal det legges inn en renteøkning på minst 5 prosentpoeng på kundens samlede gjeld. Lån bør ikke innvilges dersom kunden ikke er i stand til å dekke normale livsoppholdsutgifter etter en slik renteøkning.
* Kundens samlede gjeld bør ikke utgjøre mer enn fem ganger brutto årsinntekt.
* Låneavtalen bør inneholde krav om avdragsbetaling og lengste løpetid. Det bør ikke innvilges lån med løpetid over fem år. Rammekreditter som er fullt opptrukket, bør konverteres til nedbetalingslån.
Øker sterkt
Hensikten med innstrammingen er å bidra til forbrukerbeskyttelse ved å redusere faren for at lånekunder pådrar seg gjeld de senere ikke er i stand til å betjene, ifølge tilsynet. Et annet mål er å bidra til solide banker og finansselskaper.
Retningslinjene gjelder for alle norske finansforetak og filialer av utenlandske finansforetak.
Forbrukslån, eller lån uten sikkerhet, utgjør rundt 3 prosent av norske husholdningers samlede gjeld. Men veksten i forbrukslån har vært kraftig. De økte med 17 prosent de siste tolv månedene fram til utgangen av første kvartal i år. Husholdningens samlede gjeld økte med 6,7 prosent i den samme perioden.
Finansforetakene skal hvert kvartal rapportere til eget styre om hvordan de etterlever de nye retningslinjene.
Bekymret for bankene
Finanstilsynets stresstest av norske banker viser at flere av dem er sårbare for et alvorlig og vedvarende sjokk for norsk økonomi og norske banker.
Tilsynet viser overordnet til at lønnsomheten og kapitaldekningen i norske banker er god, men har likevel gjennomført en beregning basert på et alvorlig økonomisk sjokk, hvor bankene blir satt på alvorlig prøve.
– Resultatene av stresstestene understreker betydningen av at bankene i kapitalplanleggingen tar høyde for ugunstig utvikling i norsk og internasjonal økonomi, skriver Finanstilsynet.
Samtidig viser Finanstilsynets rapport Finansielt utsyn 2017 at bankenes inntjening falt noe i 2016. Årsaken til dette er høyere tap på utlån til offshorenæringen, og det var i første rekke de store bankene som ble rammet.
(©NTB)
Uber truer med å trekke seg fra Norge om de ikke får det som de vil
Har du sett denne videoen?