Investor og finansmannen Peter Warren har hatt fri siden oktober i fjor. Ett av selskapene som bar hans navn mistet konsesjonen, han sa nei til tilbudet om å bli med i den nye virksomheten, og er i rettslig krangel med sine tidligere partnere.

Men den tidligere fallskjermjegeren har vært ute en vinterdag før. Warrens seighet gjorde at han mot alle odds, ble kåret til beste fallskjermjeger på kullet sitt. Den britiske hæren sendt han så rett i skuddlinjen i Nord-Irland, da konflikten mellom IRA og de britiske myndighetene var på sitt mest kritiske på slutten av 1970-tallet.

- Jeg så kolleger og andre bli drept. Alle som er i militæret, samme hvilken nasjon, tror ikke at det skal skje dem. Men jeg så hvor dyktige folk var til å improvisere og redde liv. Jeg fikk en stor interesse for traumebehandling.

- Selv prøvde jeg også å redde liv, flere ganger.

- Det må jo gjøre noe med deg som person?

-Husk at du er forberedt på det. Det er en del av jobben. Men det er veldig annerledes enn det du ser på film, med unntak av «Saving Private Ryan», som er det nærmeste du kommer virkeligheten. Men det er klart at man preges av dramatiske hendelser i unge år.

- Måtte du ta liv?

- Det vil jeg ikke kommentere.

Peter Warren drev med flere ting i Nord-Irland, blant annet patruljering og spaning, hvor han blant annet en gang infiltrerte en IRA gruppering.

- Var du noen gang i livsfare?

- Ja, alle er jo det i krig. Det var skuddvekslinger, men det er en del av jobben din.

Nettavisens økonomiredaktør Ole Eikeland møter investor og finansmann Peter Warren i «Det store intervjuet».

Norgesmester i offshore
Peter Warren vokste opp i Norge og Bærum. Begge hans foreldre var ansatt på den britiske ambassaden i Oslo. Selv er han også britisk, men har for det meste bodd i Norge, med unntak av da han tjenestegjorde i den britiske hær i fire år.

Peters far døde i en ulykke da Peter var 16 år. Med kun en forsørger i familien, ble resten av ungdomsårene trange, rent økonomisk. Det stoppet imidlertid ikke Peter å satse på offshore racing, men ikke den typen som du må være milliardær for å kunne kjøre, som Kjell Inge Røkke og Bjørn Rune Gjelsten.

- Er du gæren. Jeg måtte jobbe på bensinstasjon og gå med avisen, i tillegg til skolen, for å få det til. Vi hadde ikke bil, så jeg var avhengig av snille venner som kunne kjøre meg til løpene, som i all hovedsak var på ulike innsjøer på Østlandet.

- Jeg ble Norgesmester i 1973 i SB-klassen. Jeg vant dagen før jeg ble 18 år og på samme dag som Bruce Lee døde. Han var jo rå.

(Saken fortsetter under bildet)

Ungdommelig dumskap
Det var Peters onkel som sa til ham, at han ikke ville klare å holde ut en eneste dag i militæret.

- Det trigget meg. Da heiv jeg meg på flyet til London dagen etter og vervet meg. Målet var The Royal Marines, men det jeg ikke visste, var at de hadde inntaksstopp. Så da sendte de meg videre til The Strand og hæren.

- Og når du først skulle i militæret, så måtte det jo bli som en fallskjermjeger?

- Kall det ungdommelig dumskap, så ja. Jeg spurte hva det tøffeste de hadde var, og det var fallskjermjeger.

Det handler egentlig mindre om det fysiske, men heller det å takle å bli presset psykisk over tid. Det å være klissvåt og fryse, og vite at sånn skal det være i fem måneder til.

Peter var 21 år tilbake i 1976. I starten slet han stort, men han kom seg etter hvert.

- Ferden gikk videre til spesieljegeropptak. De fleste andre på opptaket hadde allerede lang erfaring fra Nord-Irland eller andre konfliktfylte områder. Jeg hadde ingenting. Jeg følte meg veldig liten. Alt handlet om å ikke være den første som røyk ut. Etter hvert som jeg mestret ting, fikk jeg mer og mer selvtillit.

- Men det handler egentlig mindre om det fysiske, men heller det å takle å bli presset psykisk over tid. Det å være trett, utslitt, klissvåt og fryse, å motivere deg selv videre, vel vitende om at slik skal det være, hver dag i fem måneder til.

(Saken fortsetter under bildet)

Adrenalinkick
Overgangen til det sivile livet ble ikke bare lett for Peter. Som fallskjermjeger, med livet som innsats hver dag i fire år, ble han vant til å ha et konstant adrenalinrush i kroppen.

- Jeg hadde et veldig sterkt behov for adrenalinkick. Jeg trente mye, og prøvde å dekke behovet gjennom trening. Overgangen var tøff.

Da ble jeg forbanna og sparket i kassen som de gjorde trikset på. Da ble det bråk. Jeg ble bura inne, men jeg slapp ut i løpet av natta.

- Så det ble noen slåsskamper?

- Det var ikke jeg som begynte dem, for å si det sånn, men jeg hadde en viss uro. Jeg har aldri startet en slåsskamp.

- Havnet du i problemer med politiet?

- Det hendte en gang, i Sheffield. Det var noen som lurte et eldre ektepar med det trikset hvor man skal finne ut hvilken av tre kopper mynten er under. Den eldre damen begynte til slutt å gråte. Da ble jeg forbanna og sparket i kassen som de gjorde trikset på. Da ble det bråk. Jeg ble bura inne, men jeg slapp ut i løpet av natta.

Elvis og Putin
Det ble med det ene møtet med politiet for Peter. Han flyttet tilbake til Norge og Oslo, hvor han fikk dekket sitt adrenalinbehov ved å tvinge seg selv til å fortsette å hoppe fallskjerm, til tross for høydeskrekk, samt å trene ulike kampsporter hos en velkjent tysker i det norske kampsportmiljøet på 1980-tallet, Wolfgang Wedde.

Wedde var ikke ny for Peter. Siden han var 16 år hadde den store tyskeren trent Peter i ulike kampsporter. Wedde trente de fleste store gutta i det norske investormiljøet, inkludert en ung John Fredriksen. Han har til og med gradert Elvis og Vladimir Putin tilbake på 1960- og 70-tallet.

- Wolfgang er 108 kilo med tysk faenskap. Du vil heller stå i skinnegangen til Flytoget, enn å bli truffet av Wolfgang.

- Wolfgang er jævlig bra. Han utvikler hele tiden det han gjør, både mentalt og fysisk. Ulempen er at jeg ofte er prøvekanin for denne galskapen.

Peter og Wedde trener på alle scenarier, noe som betyr at det ofte brukes både stokker og kniver i treningen.

Wolfgang er 108 kilo med tysk faenskap. Du vil heller stå i skinnegangen til Flytoget, enn å bli truffet av Wolfgang.

- For seks år siden kom jeg på jobb og hadde en rekke blåmerker i ansiktet. Da en kollega spurte hva som hadde skjedd, sa jeg bare at jeg hadde blitt banket opp av en gammel mann med stokk, sier han med et smil.

Men denne galskapen har imidlertid ført til at to svenske ransmenn har fått noe å tenke på. For det er ikke bare i Falun at svenskene har blitt banket gule og blå av nordmenn.

For noen få år siden var Peter på vei fra jobben til et selskap en fredags ettermiddag, da han skulle ta heisen ned til i parkeringshuset på Aker Brygge.

- Jeg var stivpyntet og klar for fest. Da jeg gikk inn i heisen, som skulle ta meg ned i parkeringshuset, smetter to torpedolignende gutter inn i heisen. Når døren lukker seg, sier han ene på svensk til meg: «Ge mej paddan (IPaden, red. anm.) din».

Jeg var stivpyntet og klar for fest. Da jeg gikk inn i heisen som skulle ta meg ned i parkeringshuset, smetter to torpedolignende gutter inn i heisen. Når døren lukker seg, sier han ene på svensk til meg: «Ge mej paddan (IPaden, red. anm.) din».

Galskap
Den ville imidlertid ikke Peter gi fra seg, så da heisen åpnet seg i etasjen med bilen, så lå den ene av torpedogutta i armene på den andre. Han ble dratt ut og de stakk.

- I ettertid var dette galskap. Det kunne jo gått virkelig galt. De kunne hatt kniv og mye annet rart. Men jeg hadde jo overraskelsesmomentet på min side. De var ikke forberedt på at en middelaldrende mann ville reagere slik.

- Det var ren «fight/flight» refleks, men det var jo idiotisk. Det er jo ikke noen poeng å miste livet ditt over en iPad.

- Har du truffet dem igjen siden?

- Ja, faktisk. En gang på Aker Brygge. Da kom jeg med datteren min, men de kjente meg ikke igjen.

(Saken fortsetter under bildet)

Seigheten som fikk ham gjennom tjenesten i den britiske hær, har han ofte fått bruk for i sitt yrkesaktive liv. Det har blitt en rekke opp- og nedturer. Men at det ble finans, var imidlertid bare tilfeldig.

- Det var en venn av meg som leste fra bladet Fortune, om en tannlege som mente han hadde betalt for mye for gullet han kjøpte til fyllingene. Så han begynte å handle gull rett fra råvarebørsen i stedet. Han tjente mer penger på gullhandelen enn det å være tannlege, så han la likegodt ned hele tannlegevirksomheten og ble råvaretrader på fulltid. Det fascinerte meg. Det ville jeg også gjøre.

Ved utgangen av den første handledagen min, hadde jeg tjent nok penger til at jeg kunne ha kjøpt en bil. Etter en uke, kunne jeg kjøpt en Rolls Royce og etter en måned, kunne jeg ha kjøpt halve Liechtenstein.

Tjente penger som gress
De første handlene Peter Warren gjorde, var å kjøpe sukker, og å selge aluminium. Peter slapp unna med fire prosent egenkapital på handelen, noe som betød at hvis han traff, kunne han tjene penger som gress. Men også det motsatt, at alle pengene kunne fordufte raskere enn svint.

- Det ble en innertier med engang. Ved utgangen av den første handledagen min, hadde jeg tjent nok penger til at jeg kunne ha kjøpt en bil. Etter en uke, kunne jeg kjøpt en Rolls Royce og etter en måned, kunne jeg ha kjøpt halve Liechtenstein. Jeg trodde jeg var verdensmester.

- Det gikk dessverre ikke lenge før alt var tapt, men jeg gikk aldri i minus. Det er viktig.

Da var det greit å ta i bruk egenskapene fra tiden som fallskjermjeger, å bite tenna sammen. Det tok ikke lang tid før Peter Warren var oppe og stå igjen.

Sammen med Aftenposten, satte Peter Warren opp den første rangeringen av norske aksje- og obligasjonsfond.

- Tidligere havnet alle de dårlige egenhandlene til banken hos fondene, slik at småsparerne måtte ta tapene. Plutselig ble fondene målt opp mot hverandre. Det var veldig upopulært, men det fikk dem skjerpet.

En pioner i det norske aksjemarkedet
Peter var en pioner i det norske aksjemarkedet. Han lagde den første databasen i Norge med børskurser, utga Norges første chartbok med aksjekurser, startet opsjonsmarkedet i Norge, og var med å stifte Norges første clearinghus, i tillegg til å etablere Norges første global makro hedgefond.

Peter ble også personlig god venn med tidligere børsdirektør Erik Jarve, da unge Peter jobbet på børsen ett års tid. I ettertid tok Jarve sitt eget liv, etter beskyldninger om underslag og korrupsjon.

- Hele saken var en tragedie. Det viste seg i ettertid at Jarve ikke hadde gjort noe galt, men tysteren hadde stor interesse av det.

Jeg har opp gjennom årene kjent mange som har tatt livet av seg. Jeg tror det kan skje de fleste. Når man opplever en sjokkopplevelse, så skjer det fæle ting et eller annet sted i hjernen din. Selv den mest robuste i verden, kan da ta livet sitt.

Sjokkert
- Og hvem var tysteren?

- Det vil jeg ikke si. Men under begravelsen i Bamble så jeg hvor liten lojalitet og respekt det var i Finans-Norge. Der møtte det bare opp tre personer fra bransjen. Det var vaktmesteren på Oslo Børs, Erik Must og meg. Respekten til Fondsmeglerforbundet og alle de andre, begrenset seg tydeligvis til begravelser innen det som idag er bomringen.

- Erik Jarve var jo Mr. Oslo Børs. Han omgikk jo sosialt alle de største rederne. Hvem hadde trodd at han skulle ta sitt eget liv?

- Jeg har opp gjennom årene kjent mange som har tatt livet av seg. Jeg tror det kan skje de fleste. Når man opplever en sjokkopplevelse, så skjer det fæle ting et eller annet sted i hjernen din. Selv den mest robust i verden, kan da ta livet sitt.

(Saken fortsetter under bildet)

Lite imponert over meglerne i Oslo
Peter Warren har en rekke ganger spådd ulike finanskrakk. Blant annet var han meget skeptisk før Asia-krisen i 1998 og finanskrisen i 2008.

Som den første hedgefondforvalteren i Norge, kunne han tjene gode penger på sin skepsis. Et hedgefond kan også tjene penger når markedene faller.

Han er imidlertid lite imponert over kunnskapsnivået i store deler av den norske finans- og meglerbransjen.

- De har noen få solide hus som investerer i kunnskap, mens flertallet består av rene salgsmaskiner. I sistnevnte handler det kun om hvor mye de kan tjene på et enkelt salg. De bryr seg fett lite om hva det er de selger.

- I Norge ligger vi milevis bak for eksempel svenskene. Jeg tror det har en sammenheng med at vi tjener alt for godt, uten at vi trenger å gjøre så mye. Det er ingen som er fristet til innovasjon. Man ser heller på innovasjon som en trussel.

- I Norge så tjener jo disse unge finansgutta millioner på salg, ikke innovasjon. I utlandet er det motsatt, hvor man tjener penger på kunnskap og innovasjon.

I Norge ligger vi milevis bak for eksempel svenskene. Jeg tror det har en sammenheng med at vi tjener alt for godt, uten at vi trenger å gjøre så mye.

- Så de norske finansgutta hadde falt igjennom i City i London?

- De mangler jo fullstendig kunnskapen. De hadde aldri fått jobb hos de store bankene. De få nordmennene som har klart å få jobber i investeringsbanker som Goldman Sachs, JP Morgan eller Morgan Stanley, er alle flinke folk og lysår foran finansgutta i Oslo, som dytter ut høymarginsprodukter.

Historisk lave renter
Peter Warren har i over 30 år vært en del av finansmiljøet. Nå er han bekymret for utviklingen videre. Det lave rentenivået i verden, vil føre til at den neste nedturen, blir mye mer brutal enn den vi så i 2008.

- I 2008 fikk de fleste pensjonsfondene dempet aksjefallet med et sterkt obligasjonsmarked. Det vil ikke skje nå.

- Rentenivået er historisk lavt. Nå er den 10-årige norske renten er på 1,3 prosent, den tyske på 0,25 prosent og den japanske er på 0,38 prosent. Dette skjer samtidig som volatiliteten har gått kraftig opp, noe som har ført til at risikoen i obligasjoner har blitt enormt mye høyere.

Ifølge Peter Warren har pensjonskassene i realiteten kun to valg. Enten øker de sin beholdning av aksjer, eller så kjøper de eiendom.

På sin finansblogg skriver Peter Warren følgende:

«Porteføljerisikoenøkeruansett hva man velger.

Myndighetene, sammen med fondsbransjen, lukker nå øynene for både empiri og porteføljeteori, og går isteden hånd i hånd med å anbefale at alle skal gå «all in». Alle «spareeggene» skal legges i én kurv.

Det interessante med dette er at det på kort sikt vil synes «riktig», ettersom penger som flyttes fra obligasjonsmarkedet over i aksjemarkedet nødvendigvis vil bidra til økt etterspørsel og kursoppgang i sistnevnte.

Dette vil føre til at aksjer som allerede er høyt priset vil bli enda høyere priset. Det kan således være interessant å studere hva som tidligere har skjedd når man har opplevd kombinasjonen av høy markedsprising og «musikken» endelig stanser.»

LES HER: Screw it, I’m ALL IN!

- Så det som vil skje, er at vi vil få et dramatisk fall når fondene først begynner å selge. Det blir en vanvittig nedadgående spiral.

(Saken fortsetter under bildet)

Peter mener nå at vi har en situasjon hvor den økonomiske veksten i verden, og de stimuleringstiltakene som myndighetene iverksetter, ikke er synkrone.

- Følgende av det, er at man får økende volatilitet, og det gjør det ikke lettere. Nå må vi småsparere risikere pengene våre. På ett eller annet tidspunkt, smeller det.

Jeg prøvde å ta et tredje NM-gull i rally, hvor jeg blant annet kjørte mot Henning Solberg. Jeg kjørte i fire år og fikk 60 løp bak rattet, men jeg klarte det ikke.

Nabokrangler på Bygdøy
Peter Warren er et konkurransemenneske. Han har ikke bare vært Norgesmester i båtrace, men også i fallskjermhopping.

- Jeg prøvde å ta et tredje NM-gull i rally, hvor jeg blant annet kjørte mot Henning Solberg. Jeg kjørte i fire år og fikk 60 løp bak rattet, men jeg klarte det ikke.

Siden slutten av 1980-tallet har Peter bodd på en av de feteste tomtene på Bygdøy. Meglere, som Nettavisen har vært i kontakt med, priser huset til nærmere 70 millioner kroner. Huset går nesten i ett med bryggen og vannet.

- Det er veldig fascinerende, bortsett fra når det er flom.

- Er det bare en myte at det er mange nabokrangler på Bygdøy?

- Jeg har bare hørt om det, så jeg vet ikke.

- Men har ikke du vært involvert i en krangel selv?

- Jo, det har jeg, he, he. Det skyldes at naboen min bare fylte på med masse ut i sjøen, uten å si ifra. Men han fikk viljen sin, han.

(Saken fortsetter under bildet)

Comeback
I dag har Peter funnet roen på Bygdøy med sin datter og samboer Kari.

- Jeg traff henne på jobb i Finansbanken. Vi var kollegaer. Bommer jeg på dette, blir jeg hengt, men jeg tror vi har vært sammen sånn rundt 15 år.

Det første han gjorde, da han ble sparket ut av sitt eget firma tidlig i fjor høst, var å ta med seg sine to jenter til Maldivene, for å lade batteriene. For første gang i sitt yrkesaktive liv, tok Peter et sabbatsår. For første gang på 30 år måtte han ikke bruke deler av feriedagene til å passe på markedsposisjoner.

Jeg traff henne på jobb i Finansbanken. Vi var kollegaer. Bommer jeg på dette, blir jeg hengt, men jeg tror vi har vært sammen sånn rundt 15 år.

- Jeg trengte det. Det har vært godt for både kropp og sjel.

Selv om Peter Warren har råd til å ta sabbatsår resten av livet, er han snart tilbake i manesjen.

- Siden jeg forlot selskapet har jeg holdt foredrag i Midtøsten, Europa og Norge. Sist for Statoil. Temaene har vært tradingpsykologi, etterretningsanalyse & finansanalyse, samt hvorfor prognoser ikke virker. Jeg åpnet også en konferanse om motivasjon.

- Jeg klarer ikke å sitte stille, men denne gangen vil jeg ikke forvalte andres penger, kun mine egne.