Den teoretiske fysikeren Peter Higgs (87), som er professor emeritus ved Universitetet i Edinburgh, er mannen som forutså eksistensen av det såkalte Higgs-bosonet. Allerede i 1964 jobbet Higgs og en gruppe fysikere med teorien om at det fantes partikler som var universets aller minste byggeklosser.

Forskere mener Higgs-bosonet kan gi oss svaret på mysteriet om hvorfor universet i det hele tatt har masse.

Teorien var den gang omstridt, men i 2012 klarte vitenskapsfolk ved CERN i Sveits å påvise partikkelens eksistens.

Den norske fysikeren Are Reinert Rachløw har tidligere uttalt at oppdagelsen er det største som har skjedd i partikkelfysikken på over hundre år.

- Higgs-bosonet kan fungere som en fyrlykt som vil vise forskerne veien til flere nye partikler, sa Rachløw i 2012.

Higgs og belgiske François Englert ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 2013 for deres beskrivelse av Higgs-bosonet.

- Ødelagt livet mitt
Partikkelen, som har fått navnet Higgs-bosonet - eller tilnavnet «Guds partikkel» - gjorde Higgs verdenskjent, i hvert fall i visse kretser.

Men Higgs har selv sagt at han ikke er komfortabel med den nyervervede kjendisstatusen. Tvert imot har det ødelagt livet hans.

- Livet mitt har blitt ødelagt av folk som gjenkjenner meg på gaten og som ønsker å ta en selfie, sa han nylig i et sjelden intervju med britiske medier.

- Jeg tør så vidt å dra på fysikkavdelingen på universitetet fordi en flokk med studenter fra Den fjerne Østen strømmer mot meg med smarttelefoner. Det er spesielt vanskelig ettersom det henger et portrett av meg i trappegangen, så de vet hva de skal se etter, sa han.

Unngikk telefonen
Den dagen nobelkomiteen forsøkte å ringe Higgs for å opplyse ham om prisen, valgte han å være utilgjengelig store deler av dagen. Det førte til at kunngjøringen av selve prisen ble forsinket med én time. Komiteen fant til slutt en måte å formidle nyheten til Higgs, som allerede var favoritt til å få den gjeve prisen.

- Jeg er overveldet over å motta denne prisen, sa Higgs etter å ha fått summet seg et par timer.

- Jeg vil også gratulere alle som har bidratt til å oppdage denne nye partikkelen og å takke min familie, mine venner og kolleger, sa han.

Begrunnelse for tildelingen lyder som følger:

«Den belønnede teorien er en sentral del av standardmodellen i partikkelfysikken, som beskriver hvordan verden er konstruert. Ifølge standardmodellen består alt - fra blomster og mennesker til stjerner og planeter - av noen få byggestener: Massepartikler,» heter det i begrunnelsen fra Det kongelige svenske vitenskapsakademiet.

Den verdenskjente fysikeren Stephen Hawiking var én av pådriverne til at Higgs måtte få Nobelprisen for å ha fremmet teorien om Higgs-bosonet.

- Dette er et viktig funn og bør føre til at Peter Higgs får nobelprisen, sa Hawking etter oppdagelsen.

Nedtoner sine egen betydning
Higgs skal ha hatt et anstrengt forhold til ledelsen ved Universitetet i Edinburgh. Han skal ikke ha publisert så mye arbeid, og skal ha hatt uenigheter med sine overordnede.

Higgs har også hevdet at den eneste grunnen til at universitetet ville beholde ham som professor, var på grunn av de mulige utsiktene til at han én dag ville bli tildelt Nobelprisen i fysikk.

Higgs har vunnet en rekke fysikkpriser, men nedtoner sine egen betydning og vitenskapelig prestasjoner. Higgs mener han hadde sitt klimaks på 1960-tallet, da han fremmet teorien om Higgs-bosonet.

- Det var klimakset i min karriere, og nesten slutten på den, fordi jeg ikke gjorde noe av interesse i ettertid.

- Den har ingen nytteverdi
Higgs er også usikker på om oppdagelsen hans har noe reell nytteverdi.

- Det er svært vanskelig å forestille seg at noen vil gjøre noe nyttig med den partikkelen. Jeg ser ingen framtid for den i det hele tatt, har han tidligere uttalt.

Andre forskere mener imidlertid at partikkelen er helt vesentlig i videre forskning.

Royal Observatory i Edinburgh skal åpne et helt nytt senter som er oppkalt etter Higgs. Men Higgs selv sier han helst vil slippe å være til stede under åpningen av Higgs senter for innovasjon.

- Til tross for at jeg ikke har noen ordentlig forbindelse til det, har de satt mitt navn på det, og mitt navn burde ikke vært på det, sa han, ifølge Edinburgh News.

Sentrale spørsmål
Higgs-partikkelen er blitt kalt «Guds partikkel» fordi det er så sentralt i fysikken, men samtidig så hemmelighetsfullt. Det er imidlertid et navn de færreste forskere liker. Forskere mener Higgs-bosonet kan gi svaret på mysteriet om hvorfor universet i det hele tatt har masse.

Higgs’ teori gikk ut på at denne til da ukjente partikkelen sørget for å konsentrere masse ved hjelp av et kraftfelt, og dermed fungere som et bindeledd, som igjen sørger for at all masse bindes sammen.

Alexander L. Read, professor i høyenergifysikk ved Universitetet i Oslo, har selv drevet mye med CERN-relatert forskning og er ekspert på eksperimentell partikkelfysikk.

Han har tidligere sagt at forskningen til Higgs og Englert er viktig fordi den har kommet med en avgjørende bit av de teoriene som brukes for å beskrive partiklene.

- Dette er sentrale spørsmål om hvordan universet fungerer fordi det forklarer hvordan partikler som ikke har noen indre struktur, likevel kan ha masse, sa Read til NTB etter nobelpriskunngjøringen i 2013.

Forskningen ved CERN
Forskningsinstituttet Cern (European Organisation for Nuclear Reasearch), som ligger på grensen mellom Sveits og Frankrike, har i flere år jobbet med å påvise Higgs-bosonet.

Målet til Cern var å gjenskape visse prosesser i universet ved å sende protonpartikler mot hverandre, gjennom en 27 kilometer lang tunnel i en ekstrem høy hastighet, og deretter la de kollidere.

Denne kollisjonen vil gjøre det mulig å forske på de små prosessene som fant sted i øyeblikket etter Big Bang, samt påvise eksistensen til Higgs-bosonet.

Les også

Verdens største eksperiment gjenoppstår med dobbel kraft