Direktør i Flytoget, Linda Bernander Silseth (52), skulle fredag inspirere mer enn 1200 kvinner på Norges største kvinnekonferanse.

- Ja! Dette vil jeg veldig gjerne, svarte jeg spontant da jeg ble spurt. Jeg gleder meg, jeg har noen kraftfulle budskap, sier Silseth, når vi møter henne i 13. etasje i Posthuset et par dager før konferansen.

Lokalene er lyse og luftige. De ansatte er ikledd uniform og sjefen selv, en elegant mørkeblå drakt.

- Våg å si ja

Den nyvalgte styrelederen i Norsk Tipping trives aller best i grenselandet mellom politikk og næringsliv.

Hun ønsker seg flere kvinnelige ledere, og sier det ikke er så vanskelig:

- Vær deg selv, fremsnakk deg selv og stol på deg selv. Ta de utfordringene du møter på din vei. Skap mestringsglede for deg selv i hverdagen, våg å innta flere roller. Still krav og vær tydelig overfor omgivelsene – være seg arbeidsgiver, mann, barn, svigermor , sier Silseth til Nettavisen - og legger til at:

- Dette er budskapet til kvinnene. Så har jeg mange andre tydelige budskap til mannlige ledere som velger en lederutviklingsstrategi som består i å reprodusere seg selv og valgkomiteer som glemmer å lete etter kvinnelige kandidater.

- Ta vare på helsa di, også den mentale

- Så handler det om å ikke tømme «krukka di» fullstendig, tenk på din kvinnehelse oppi alt, sørg for et mentalt overskudd, sier hun ivrig – og fortsetter:

- Du må heie på deg selv, blås i å være perfekt. Skriv ned og gjenta for deg selv positive setninger om hvordan du er og hva du kan klare. Det er så uendelig viktig å tro på seg selv – særlig når vi er tvilende til egne evner og mister selvtilliten i viktige valgsituasjoner i livet, sier Silseth.

Om mamma-rollen:

- Du skal heller ikke måles som en «god mamma» ved at du baker mange boller. Jeg vil ha en ny målestokk for godt foreldreskap, som heller premierer mødre som tør bryte barrierer og påta seg lederroller. Da baner vi også vei for en ny generasjon som slipper å forholde seg til dagens gammeldagse kjønnsrollemønster.

- Hvem kommer inn? Jo, en mann ...

Silseth fyrer løs med kraft bak det myke tonefallet:

- Vi må brette opp ermene sammen: Norge er blitt en likestillingssinke. 49 land har flere kvinnelige toppledere i næringslivet enn Norge. Vi ligger etter land som USA, Canada, Storbritannia … Det er ulogisk - i politikken og organisasjonslivet er det ikke slik, skjevhetene er verst i næringslivet. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte når tre store, viktige selskaper med staten på eiersiden i løpet av kort tid bytter toppsjef; Statoil, Yara og Telenor. Og hvem kommer inn? Jo, en mann. Sett utenfra er de klin like. Ikke mye mangfold der i gården, sier Silseth en smule oppgitt.

- Vi må skjerpe oss, kvinner!

Silseth mener kvinner må ta sin del av ansvaret:

- Dette handler om holdningene våre. Hvis vi tenker det er en begrensning å være kvinne, så blir det det, som et selvoppfyllende profeti, sier hun.

- Hvem og hva har gitt deg selvtillit?

- Når jeg spoler tilbake, ser jeg at det er mange menn som har heiet meg frem. Hvis du går inn i situasjoner med et åpent sinn, «manner (!) deg opp» og tør å hoppe opp i litt for store sko, kan det utrolige skje. Hvis du lykkes på en arena, smitter det over til andre og blir selvforsterkende, sier hun.

- Mamma var et flott forbilde

Med amerikanske foreldre, ble Linda født og oppvokst i Kristiansand med to eldre søsken – hvorav storebror er tidligere NHO-sjef Johnny Bernander. På Hamresanden camping, litt utenfor byen.

- Der hadde vi en mamma som heiet oss frem, alle tre. Hun var et flott forbilde. Hun ga oss oppgaver som var altfor store. Som 16-åring hadde jeg ansvar for tre kiosker og ansatte vennene mine til Norges morsomste sommerjobb. Dessverre fikk vi akkurat den sommeren det dårligste været i manns minne, og jeg måtte gå til det skritt å si opp mine egne venner. Men mamma viste at hun trodde på oss, vi ble ansvarliggjort og vi fikk verktøy til å klare oss – og det gjorde vi. Da er det ikke så vanskelig å ta steget litt videre, og påta seg stadig større oppgaver.

Silseth tenker seg om:

- Det er en stor fordel å ha noen tidlig i livet som ser deg og som du ser at selv våger, sier hun.

- Norges første campingplass

- Hvilken ballast har du fått med deg i barndommen?

- Mine foreldre startet Norges første campingplass på 1950-tallet, det gikk veldig dårlig. Så min far utvandret til USA og jobbet der, mens mamma drev campingplassen og tok seg av oss tre barn. Jeg er vokst opp med en sterk mamma. Det var aldri noe snakk om at «kvinner ikke kan». Hun skapte en solid bedrift, med mange kvinnelige ansatte. I tillegg ble hun president i Maria-losjen i Kristiansand, fordi hun ønsket å ta del i et sterkt nettverk og selv være et forbilde. Hun ble også en foregangskvinne i Norges Campingforbund, hun ville sette en ny næring på kartet, forteller Silseth.

De tre barna følte seg nyttige:

- Mamma trengte oss for å få jobben gjort. Hun ga oss følelsen av at det var behov for oss i familiebedriften, noe som ga oss selvtillit: DU kan hvis du vil. Det var litt som Pippi-mottoet: «Det har jeg ikke gjort før, det klarer jeg sikkert».

- Ikke noe offer

Som mor til to voksne barn på 20 og 23 år, ser Silseth på det å være leder som «en gave»:

- Det er ikke noe offer, det er et privilegium, en tillit du blir vist. Det gir makt til å bevege en avdeling, en bedrift, et samfunn litt videre. Vi kvinner må slutte å snakke om det som et offer, sier Silseth.

- Du kan være både mor og leder – og ha et godt liv. Jeg håper vi ikke nører opp under «Nora-prinsippet», som gjaldt for noen år siden, hvor vi kvinner ikke skulle påta oss lederoppgaver. Det bør vi absolutt gjøre, flere av oss!

Hun vet hva hun snakker om, med oppdrag for Handelsbanken, Kongeparken, Innovasjon Norge, OSL-Avinor, Norges Turistråd, Oslo Ski-VM 2011, Norsk Hotellhøgskole, Norske Oljemuseum, Umoe Catering AS, Lillehammer Utvikling, for å nevne noe. Fra 2010 til 2014 var hun styreleder i Unicef.

- Mye hardt arbeid bak

Silseth legger ikke skjul på at det ligger mye hardt arbeid under.

- Allerede fra vi var små, stod vi opp tidlig og la oss sent, det var mye som skulle gjøres. Om vi var halvsyke eller ville på fest, var det bare å glemme det: Pliktene kalte, forteller hun.

Da hun var i slutten av 20-årene, ble hun og ektemannen håndplukket av Arthur Buchardt til å være vertskap på «Quality hotell» på Hafjell.

- Mye gikk galt, men det lærte vi av, sier hun om den epoken. Etter noen tøffe år var det selvsagt gøy å bli kåret til nr. 1 hotell i verden av Choice International etter OL i 1994.

Så gikk veien videre til Tusenfryd og Flytoget.

- Kunden er viktigst

- Hva er nøkkelen bak den suksessen du kan vise til under din ledelse?

- Uten tvil: Kunden er viktigst, i alle ledd, i alt vi gjør. Vi vokste opp med å se at campinggjestenes smil gjorde våre foreldre lykkelige, og da gir du alt! I enhver bedrift jeg har jobbet, har jeg sagt: «La meg få være den mest kritiske kunden her».

- Det andre et at jeg er veldig glad i å jobbe i team og løfte medarbeidere frem til å bli gode ledere. Jeg kjenner en oppriktig glede ved å jobbe med innovasjon.

- Det tredje handler om å holde stramme tøyler, slik at eierne får «et pent overskudd». Det har vært viktigere for meg enn en kommersiell suksess. Det handler om samfunnsoppdraget vårt. I fjor fikk Flytoget 400 millioner i utbytte til det norske folk, det er vi stolt av, sier direktøren.

Du kan lese mer om Flytoget her.

Lojal og uredd

På CV-en beskriver Silseth seg selv som en kvinne med: «høy integritet», «lojal», «løsningsorientert» og «relasjonsbyggende».

Som leder oppfatter hun seg som en «pådriver gjennom tydelighet og entusiasme», «effektiv og målrettet», «uredd» og en som «begeistres av utfordringer».

- Hva forventer du av dine medarbeidere?

- At de setter kundeopplevelse i høysetet. Vi er her på deres nåde, det er viktig at alle er klar over hvem som betaler lønnen deres. Hvis ikke vi leverer, har vi ikke noe å drive med.

Så føyer hun til noe som er mer sjelden kost:

- Jeg forventer at de balanserer livene sine, at de ivaretar foreldrerollen og arbeidsrollen. At du er et helt menneske. Jeg ser at de som klarer det, som stiller krav til meg, de har du lenge med deg. For – jeg forventer at folk gir jernet mens de er på jobb, hvis ikke kan du finne på noe annet. Jeg har selv tatt noen viktige grep for å få frem kvinnelige mellomledere og toppledere I Flytoget. Fleksibel arbeidstid og hjemmekontor i perioder med stort omsorgsansvar er eksempler på tilrettelegging som er viktig. Min lederfilosofi er å ikke måle mine folk på hvor de jobber, men på resultatene de skaper. Jeg mener helt konkret at vi alle bør sjekke ut verdigrunnlag, holdninger til likestilling og mangfold hos en arbeidsgiver – før vi velger arbeidsplass.

- Vi får skrubbsår gjennom livet …

- Du går ikke gjennom livet uten skrubbsår, vi må låne bort en skulder når det trengs, sier hun.

Selv kobler hun av med mann, barn, hund og i naturen. Dessuten – sammen med venner, når vi har det gøy sammen, gjennom litteratur, poesi og musikk. Jeg skriver mye, om kveldene forsøker jeg å oppsummere det beste fra dagen i «takknemlighetsboken». Dermed ledes jeg til å tenke positivt, også på dager hvor det går litt trått, ler hun.

Silseth sliter med å koble helt av – «beredskapstanken» er aldri langt unna:

- Jeg er blitt bedre enn før til å definere hva som er «jobbtid». Men – jeg får avviksmeldinger på mobilen hver gang toget står, en opplysning som krever handling. Vi er 330 medarbeidere og 6,8 millioner passasjerer, så det er et stort ansvar. Jeg er bekymret av natur, ser farer bak enhver sving, vil sette mine i stand til å takle kriser, hva det enn skulle være, så det kan bli litt mye.

- Ha kontroll i det ukontrollerbare

- Å ha kontroll i en ukontrollerbar situasjon handler om beredskap, å ha tenkt «worst case». Det må vi i jernbanen, det tar jeg med meg hjem også. Jeg tenker: «Hva kan skje?», «Hva kan gå galt?» og «Hvordan kan vi forebygge så det ikke skjer?»

- Hva tenker du om de som ser på deg som en «vellykket kvinne»?

- Det er flott å ha forbilder, det har jeg også. Hvis noen tenker: «Fy fader, klarer Linda det, skal jeg klare det …» Det synes jeg er «feiandes flott». Samtidig så er det en tung bør å bære. Det er viktig å være ærlig på at livet ikke går i en jevn oppadgående kurve, du går på noen smeller, sier hun ettertenksomt – og legger til:

- Jeg har blitt syk selv, to ganger, kanskje fordi jeg har slitt meg ut. Jeg har vært ung og umoden, ikke skjønt at jeg måtte ta vare på meg selv. For det er så mange andre som trenger deg, det er gøy – men farlig. Du går og går og ser ikke når du må stoppe opp. Men dermed har jeg lært å sette grenser. Nå er jeg friskere og sprekere enn noen gang, forteller hun.

Noen ganger mister vi litt grepet:

- Jeg har opplevd å miste foreldre og fotfeste – hendelser som gjør at du må «restarte» livet, forteller Silseth åpenhjertig.

- Vis svakhet og sårbarhet

Hun mener det må være plass til å håndtere det livet byr på:

- Det må være greit å koble ut i perioder, når det er tøft. Ikke vær redd for å vise svakhet og sårbarhet, si fra når du trenger en «timeout». Hvis arbeidsgiver vil satse på deg, vil de forstå at du trenger tid til å ta deg av eksempelvis foreldre som eldes eller en venn i nød. Hvis ikke – bør du se deg om etter en ny arbeidsgiver, tenker nå jeg.

Dette er ikke til forkleinelse for noe:

- Vi skal være mennesker, kvinner, med alle våre ressurser – men i perioder kan det være behov for å koble ut. Ikke gå på akkord med deg selv i slike sårbare situasjoner, da holder du ikke ut å være leder gjennom et langt liv, sier hun.

- Jenter bare gode i HR, tull og tøys!

Silseth vil avkrefte myten om at kvinner er «pinglete» og «Best på HR»:

- Det er tull og tøys at jenter er best i HR, at de er pingler ... Kvinner er minst like gode som menn på å oppnå lønnsomhet! Det har jeg sett, og det er godt å få det bekreftet, nå senest i en fersk rapport fra McKinsey, sier hun.

Den er omtalt i Kapitals mai-utgave: «Konsulentselskapet Mc Kinsey har forsket på sammenhengen mellom mangfold, definert som en høyere andel kvinner og en mer blandet miks av etnisitet i ledergruppen i store selskaper, og finansielle resultater, målt som gjennomsnittlig EBIT fra 2010-2013. I sin nye rapport «Diversity matters» - mangfold har betydning – skriver Mc Kinsey at selskaper i øvre kvartil når det gjelder etnisk mangfold i organisasjonen, har 35 prosent høyere sannsynlighet for å få finansiell avkastning over mediannivået i bransjen. Det er altså en statistisk signifikant mellom ledergrupper preget av mangfold og finansielle resultater.

- Det finnes også andre undersøkelser som viser nøyaktig det samme – nemlig at kvinner skaper lønnsomhet. Dermed kan jeg dokumentere det jeg har sett i praksis, ikke noe er bedre, ler hun.

Serviceinnstilt

Fotografen vår, Paul Weaver, ankommer plutselig, heseblesende.

- Hei, vil du ha kaffe? Silseth spretter opp og løper av sted.

Her er det ikke langt mellom liv og lære.

Eierskapsmeldingen 20. juni i fjor vekket liv i debatten om hvorvidt Flytoget skulle selges.

- Det skapte uro internt, forteller Silseth – og utdyper:

- Å ha staten som eier har vært trygt og godt, så eierskapsmeldingen skapte litt bekymring, men det har roet seg, regjeringen har sagt at de vil utsette diskusjonen. Jeg har sagt til mine ansatte at «min jobb er å sikre deres rettigheter uavhengig av hvem som eier oss». Men per nå er ikke det en reell diskusjon.

- Hva tenker du om fremtiden til Flytoget?

- Jeg tenker at Flytoget er godt skodd for fremtiden. Vi er en av Norges mest lønnsomme bedrifter. Vi driver i jernbanen, som er bærekraftig, og er en del av løsningen på klimaproblemene og befolkningsveksten.

- Effektivt

- Vi driver effektivt og har fornøyde kunder, sier Silseth – og der har vi trolig årsaken til at Flytoget skårer høyt hos kundene, sier sjefen.

Hun har ikke tro på kjappe løsninger:

- Vi jobber veldig hardt, hver dag, for å levere høyest mulig standard til enhver tid, være seg punktlighet, regularitet, freshe tog, god service og å hjelpe kunden.

Tredje plass i år

Flytoget har toppet Bis omdømmekåring hele fem ganger, i år kom de på tredje plass, bak Haugenbok.noog Toyota.

- Klarer vi bare å være innovative nok fremover, digitalisere, kjøpe nye og gode tog, så vil vi lykkes. Vi er robuste, uavhengig av hvem som eier oss, mener hun.

- Det koster 180 kroner for en voksen å ta Flytoget til Gardermoen. Med NSB betaler du halve prisen. Hvorfor?

- Flytoget er eid av Næringsdepartementet, et kommersielt selskap som driver uten subsidier. NSB er subsidiert og en del av Ruters sonesystem. Så staten subsidierer at kunden velger NSB. Vi driver på kundens nåde. Å ligge på topp i kundetilfredshet koster. Vi har også en helt unik «flygaranti». Hvis vi har skyld i en kundes forsinkelse, tar vi regningen: Kunden skal frem, det spiller ingen rolle om det er til Kuala Lumpur. Alt dette gjenspeiles i prisen, ifølge Silseth.

- Minst 70 prosent markedsandel

Silseth trives i krysningen mellom børs og katedral.

- Jeg ønsker for Norsk Tipping at vi får høyest mulig markedsandel, minst 70 prosent, på ansvarlige spill. Vi er voktere av regulerte spill – og vil demme opp for internasjonale, kommersielle selskap som presser på.

26 milliarder

Overskuddet, som i fjor var på 26 milliarder, er hun glad går til idrett og kultur, samt til å forebygge spillavhengighet.

- Vi skal ikke øke omsetningen per hode, understreker hun.

- Hvordan vil vi merke at det er du – ikke Sponheim – som er styreleder?

- Jeg tenker det blir viktig å fortsette den suksessen Sponheim, sammen med administrasjonen i Hamar, startet, ivareta monopolet med gode rammebetingelser – og sørge for minst 70 prosent markedsandel, sier hun – med statsrådens velsignelse:

«Med Linda Bernander Silseth har Norsk Tipping AS fått en styreleder med erfaring fra statlig eide virksomheter, det private næringslivet og styrearbeid,» sakulturminister Thorhild Widvey (H) 23. april.