Da Bjørn Maars Johnsens navn dukket opp under Lars Lagerbäcks landslagsuttak tirsdag var det mange som stilte spørsmål. 25-åringen er nemlig ikke en de aller fleste kjenner til.
Da Nettavisen ringer Maars Johnsen er han på ferie i Jamaica. Det var han også da fikk telefonen fra Lagerbäck og assistenttrener Per Joar Hansen forrige uke.
- Det er jo helt uvirkelig, jeg er helt fra meg av glede. Jeg sitter jo på andre siden av verden og har bare fått inn alt dette fra klokken seks på morgenen, sier Maars Johnsen til Nettavisen.
Stolt nordmann
Tirsdagens nyheter hadde derfor rukket å synke inn for Johnsen før resten av Norge fikk vite det. Og etter gode samtaler med landslagsledelsen er han nå klar til å endelig representere hjemlandet.
- Vi hadde en virkelig god samtale, og de fikk roet meg litt ned. Jeg føler at dette er min sjanse nå. Nå ser jeg bare virkelig frem til å møte resten av spillerne og komme meg ut på banen, forteller Johnsen.
Som sønn av en norsk mann og amerikansk dame har Johnsen passet på å beholde begge pass. Men passene til tross, Johnsen selv er klar på at han er nordmann mer enn noe annet.
- Jeg er en stolt nordmann, og det har jeg alltid vært. Jeg tror at i dagens verden så er det viktig at vi alle hører til et sted. Jeg hører til Norge, og vil bare gjøre landet mitt stolt, sier Johnsen.
- Jeg spiller med Perry Kitchen i Hearts, som har spilt for USA, og han erter meg konstant for at jeg er mer norsk enn amerikaner.
Johnsens far er fra Nesodden, men Bjørn selv er født i New York i 1991. Han vokste opp i delstaten North Carolina, men forteller at han alltid var hjemme i Norge på ferier.
Da han var 16 flyttet han til Norge for å spille for Lyn, men flyttet tilbake til USA igjen for å gjøre ferdig utdanningen sin. Som 18-åring returnerte han på ny til Norge for å spille for Vålerenga.
- Jeg spilte med Håvard Nielsen, og har jo også vært rundt spillere som Mohammed Fellah og Moa. Selv om jeg ikke har vært med selv, så følger jeg jo veldig med på hva de andre gutta har gjort så langt, sier Johnsen.
Han forteller at han må finpusse litt på norsken, den har nemlig gått litt i glemmeboka på sine mange reiser rundt om i Europa.
Les mer: Maars Johnsen kåret til månedens spiller i Skottland
- Jeg forstår alt som blir sagt, men sliter med vokabularet. Det forsvinner jo gjerne litt når du skal lære deg spansk, portugisisk og skal gjøre deg forstått på bulgarsk også.
Nå håper han at han kan være del av det landslaget som endelig tar Norge til sitt første mesterskap siden EM i 2000.
- Jeg husker jeg så VM i 1998 med faren min på Nesodden. Med Flo-brødrene, Rekdal og Drillo. Jeg vil være del av det laget som spiller neste mesterskap. Det er jo det vi alle vil, og det Lars (Lagerbäck) bygger mot. Det er store forventninger til oss, og det vil vi jo leve opp til, sier Johnsen.
Unik historie
Som barn forteller han at han så opp til Ole Gunnar Solskjær, og ville spille både i England og på landslaget som sitt idol. I skrivende stund er det skotsk fotball og Hearts som gjelder, men nå får han sin sjanse på landslaget.
Ifølge hovedpersonen selv er han litt overrasket over at muligheten ikke har kommet tidligere.
- Jeg trodde jeg i det minste skulle få en telefon i fjor da jeg ble kåret til skotsk ligas beste spiller i november. Jeg jobbet på og slet for å virkelig vise mine kvaliteter. Men når sant skal sies, så gjorde jo Joshua King det ganske bra også, sier en lattermild Johnsen.
Noe av det mange stusset over, også Lars Lagerbäck, er hva slags spillertype man får i Johnsen. For det er ytterst få som har hatt muligheten til å se hva 25-åringen er laget av.
Les mer: Lagerbäck om Johnsen: - Har egenskaper jeg ikke har sett hos andre
- Jeg er høy, en klassisk målsnik inne i boksen. Jeg liker også å spille på vingen, og skal jeg være ærlig så liker jeg aller best å kunne bidra med målgivende pasninger. Jeg vil alltid gi noe til laget mitt, og jeg vet at uten en spiller som King i troppen så har jeg et stort ansvar. Men landslagsledelsen har troa på meg.
Og Johnsens historie er en av de mer unike. For etter å ha følt seg oversett i norsk andredivisjon med Tønsberg, så tok han veien gjennom de lavere divisjonene både i Spania og Portugal, før han slo igjennom i bulgarsk toppserie.
- Min far kom til USA med en koffert og tusen dollar i hånda. Jeg gjorde jo litt det samme som han, og bestemte meg for å prøve lykken ute i Europa. Nå snakker jeg fire språk, og skal spille for hjemlandet mitt. Noen ganger må du gå ut i verden og ta det du føler du fortjener, sier Johnsen.
- Jeg og mine brødre har alltid sett på oss selv som nordmenn, og vi er virkelig stolte nordmenn.
Han er klar på at veien har vært lang og tidvis vanskelig, men føler nå at han har fått en sjanse til å kunne bidra for hjemlandet.
- Jeg er så stolt over å kunne ikle meg den norske drakta, og bære det norske flagget på brystet. Jeg har nok tatt en av de vanskeligere veiene til å komme dit, men nå vil jeg bare være en del av dette laget. Vi må komme oss tilbake til toppen, sier Johnsen.
