Alle barn og unge har rett til et læringsmiljø uten mobbing. Så enkelt og så vanskelig er det.
Tidligere i år signerte det regjeringsoppnevnte Partnerskap mot mobbing en samarbeidsavtale. En vifte av sentrale organisasjoner innenfor skole og barnehage, deriblant Norsk Lektorlag, Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund, Utdanningsdirektoratet og KS, har dermed forpliktet seg som partnere til å arbeide sammen og hver for seg mot mobbing og for et godt læringsmiljø.
Faglighet, klasseledelse og utdanning
Nylig har Norsk Lektorlags styre landet på hva som skal være organisasjonens bidrag inn i partnerskapet:
Norsk Lektorlag vil vektlegge både innad i organisasjonen og utad at målbevisst arbeid for gode læringsmiljøer forebygger mobbing og trakassering. Våre tillitsvalgte skal engasjere seg aktivt i arbeidet mot mobbing og skoleres i relevante lover og regler. Utad vektlegger Norsk Lektorlag at kunnskap om avdekking, håndtering og tiltak mot mobbing må inkluderes i lærerutdanningene og i etter- og videreutdanningstilbudene for lærere, og at skolene må sørge for tilstrekkelig kompetent personale også i støttefunksjoner. Gode læringsmiljøer skapes av faglig sterke lærere og lektorer som evner å utøve god og forutsigbar klasseledelse der den enkelte elev føler seg ivaretatt både faglig og sosialt i forhold til sine forutsetninger. Norsk Lektorlags arbeid for undervisningspersonalets rammebetingelser er derfor også viktig i arbeidet mot mobbing.
Gode læringsfellesskap viktig
Nyere forskning viser at det meste kommer an på læreren og lektoren også når det gjelder å forebygge mobbing blant elever, selv om ansvaret når det skjer er skoleeiers og skoleleders. Sosial og faglig læring skjer i et samspill. Dette får støtte i det faglige grunnlagsdokumentet for Partnerskap mot mobbing. Her understrekes det at det nettopp ikke bør skapes motsetninger og kunstige skillelinjer mellom å arbeide faglig og den sosiale læringen i skolen. Å utvikle god struktur i undervisningen, følge opp regler og rutiner og å utvikle gode læringsfellesskap er viktig. Dokumentet sier også i klartekst at elevene skal oppleve at interesse for skolearbeid og gode resultater blir verdsatt i skolen.
De flinkeste mest mobbet
Går vi bak slike intensjoner og ser på tall fra Elevundersøkelsen fra 2013 og 2014, finner vi at nettopp de aller dyktigste av elevene, de som får toppkarakteren 6 i flere fag, er de som blir mest utsatt for mobbing i norsk skole. Også sammenlignet med de lavest presterende elevene blir de høyest presterende elevene oftere mobbet. Tallene viser at man skal være flink, men ikke for flink for å nye godt av aksepterende medelever i norsk skole.
NTNU Samfunnsforskning, som har gjennomført analysen på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, skriver at resultatene indikerer at skoler og lærere bør være oppmerksomme på situasjonen til høyt presterende elever og huske på at tilpasset opplæring gjelder alle. Analysen er gjort i forbindelse med at Jøsendal-utvalget fikk i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å vurdere hvordan norsk skole bedre kan ta vare på høyt presterende elever. Norsk Lektorlag leverer sin høringsuttalelse til dette utvalget nå i desember og er opptatt av å sikre at tilpasset opplæring også må gjelde de høyest presterende elevene med konkrete tiltak det følger ressurser med.
Det er kunstig å skille mellom den gode pedagogen og den faglig dyktige læreren og lektoren. Dette understrekes fra flere hold, og er noe myndighetene tar utgangspunkt i når ulike problemstillinger relatert til skole skal reises. Den faglig sterke eleven kan altså være sosialt utsatt, men kan beskyttes av et klassemiljø med kultur for læring der elevene har et godt forhold til sin dyktige og inkluderende lærer.
Generasjon prestasjon
Det snakkes mye om en ny sårbarhet blant dagens «Generasjon Prestasjon» – at de unge bukker under for skyhøye krav til å prestere både på skolen og sosialt. Nytt er det kanskje likevel at læreren som stiller faglige krav, følger opp regler og rutiner i skolehverdagen og generelt har en vennlig autoritet overfor klasse eller gruppe, også bidrar til å redusere de unges sårbarhet. Nyere dansk forskning fra Center for ungdomsforskning ved Universitetet i Århus peker på at en god læringskultur faktisk også demper en for prestasjonsorientert kultur fordi man har en bredere inngang til det faglige. Den gode undervisningen åpner også for eksperiment, kreativitet og nysgjerrighet ved siden av progresjon og mestring. Forsker Noemi Katznelson fremholder at man i skolen bør tenke det faglige og det sosiale mer i sammenheng. Hun er opptatt av at motivasjon for skole skjer i de sammenhengene man inngår i (kontekstuell motivasjon) – motivasjonen er ikke nødvendigvis der i utgangspunktet uansett faglige forutsetninger, men den kan skapes. Slik blir klasseromskulturen enormt viktig for både trivsel og læring for alle typer elever. Det burde være åpenbart at den faglig dyktige læreren og lektoren er den som best kan mestre en så kompleks tilnærming til fag at den fanger opp og inspirerer alle typer elever.
Har du innspill eller spørsmål til arbeidet mot mobbing i skolen?
Kontakt rådgiver Dagne Sigrid Nordli på dsn@norsklektorlag.no eller 24155006