Peter Korsvold (39) ble på slutten av 70-tallet adoptert til en norsk familie fra Colombia. Han sier selv han har hatt en særs god og trygg oppvekst. Han har heller ikke hatt særlig behov for å finne røttene sine.
Men i forrige uke ble Peters verden snudd på hodet. I innboksen på Facebook dukket det opp en melding på spansk, fra en kvinne som etter hvert fortalte Peter at hun var hans biologiske søster.
LES OGSÅ:
– Da jeg etter hvert fikk meldingen oversatt til engelsk, skjønte jeg at hun lette etter en som heter det jeg heter. Moren hennes hadde lett etter meg lenge, og med sosiale medier var det mulig å lete også utenfor landegrensene, sier Korsvold til NRK.no.
Først avfeide Korsvold det hele som et utspekulert svindelforsøk, og hans norske far advarte ham mot å ta kontakt. Men etter hvert var det likevel altfor mye som stemte. Hans søster sendte ham et bilde som ble tatt i Norge og sendt til barnehjemmet i Colombia der Korsvold var sine første leveår.
– Og etter hvert dukket det opp flere navn som jeg fikk bekreftet fra barnehjemmet der jeg kommer fra, sier han.
Korsvold har ikke sovet mye denne helgen. Han har brukt tida på å snakke med sin biologiske mor, og til å sjekke at opplysningene stemmer.
– Til slutt fikk jeg bekreftelse fra en tidligere ansatt på barnehjemmet som forteller at opplysningene jeg fikk stemte. Og det eneste de ønsker, er å vite at jeg har det bra. De ønsker bare kontakt med meg.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Ble fortalt at sønnen var død
Adopsjoner har vært et omstridt tema i Colombia de siste årene, etter at en igjen omstridt dokumentar fortalte om en rekke adopsjoner der det er begått feil. Moren til Korsvold fortalte ham også at han ble adoptert bort mot hennes vilje.
– Moren min ble gravid som 15-åring, og moren hennes var ikke i stand til å ta seg av meg. Det var en annen familie som skulle ta vare på meg, men moren min ble langtidssyk, og da hun kom ut igjen var jeg sendt ut av landet, forteller han.
I tida etter stiftet moren en ny familie, men hun sluttet ikke å lete etter sønnen. Barnehjemmet ville ikke hjelpe til, og fortalte familien flere løgner for å få dem til å slutte å lete. Først at Korsvold skulle ha drept sin adoptivsøster i Norge, deretter at han var blitt drept, så det var ingen grunn til å lete.
Men hun ga seg ikke.
– Hva tenker du om dette?
– Jeg har hatt en vanvittig bra og trygg oppvekst, og jeg har aldri vært opptatt av røttene mine. Man vet ikke hva man møter når man sporer opp røttene sine, men som regel er det en tragisk historie som ligger bak adopsjoner, sier han.
– I perioder har jeg tenkt på det, men jeg har ikke hatt noe stort behov. De som gir deg mat på bordet er dine foreldre, sier han.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
– En håndfull saker i Norge
Korsvolds historie er sjelden, men ikke unik. Etter at Facebook spredde seg utover verden, er det blitt lettere å oppnå kontakt utenfor landegrensene. Andre adopterte nordmenn har gått gjennom samme øvelsen.
Øystein Gudim, daglig leder i Adopsjonsforum.
Foto: Gunn Kvalsvik, Adopsjonsforum– Vi har hatt en håndfull saker der norske adopterte blir kontaktet av sine familiemedlemmer, men det har også gått andre veien, sier Øystein Gudim, daglig leder for Adopsjonsforum, en forening som arbeider med adopsjon.
– Moren beskriver at hun ble fratatt gutten, og at han ble sendt ut av landet mens hun lå på sykehus?
– På generelt grunnlag skjer det at foreldre kan bli fradømt foreldreretten. Det kan være regelrett omsorgssvikt, og i de fleste tilfeller er det psykisk ustabilitet, et rusproblem, eller andre grunner til at foreldrene ikke har kunnet ta vare på barna sine, sier Gudim.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Colombia hadde tidligere en noe lemfeldig adopsjonspolitikk, men mye ble endret på 80- og 90-tallet. Da kom nye bestemmelser som krevde at det forelå en rettslig avgjørelse på at barn skulle kunne adopteres ut av landet.
De siste årene har dessuten en TV-dokumentar, som viste til flere direkte skandaløse adopsjoner, ført til ytterligere innstramminger på adopsjonene.
– Det har vært så mange adopsjoner i Colombia at det ikke er vanskelig å finne enkelttilfeller der ting kunne vært gjort bedre. I kjølvannet av denne dokumentaren ble også flere hundre adopsjoner stoppet og gransket av retten i fjor, for å se om kontrollen var god nok, sier han.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
– Tidligere skjedde skandaløse ting
Christian Clementsen er styremedlem i foreningen Norsk Colombianos, en interesseorganisasjon for nordmenn adoptert fra Colombia.
Han skrev en masteravhandling om adopsjon fra Colombia, og gjorde en rekke intervjuer med familier som hadde adoptert bort, og med nordmenn adoptert fra Colombia.
– På åtti- og nittitallet ble adopsjon mer formalisert i Colombia, men før skjedde det ting som ville vært skandaløst i dag. I Norge er vi veldig strenge på at alt skal være i orden. Nå er Colombia et av de landene Norge har et godt forhold til, både når det gjelder adopsjon og prosessen, sier Clementsen til NRK.no.
Noe av det Clementsen så oftest, var adopterte barn som var kommet tilbake for å finne røttene sine. De kom fra Norge, Sverige og USA, og en rekke andre land.
– Med Facebook er det lettere å ta kontakt, det gjør at folk har lettere for å gjøre det. Colombia var så langt borte før, nå er det lettere å finne hverandre. Det gjelder nok på begge sider.
LES OGSÅ:
