Kaptein Everett Kitzman i US Air Force avslørte nesten Norges største hemmelighet i 1959.

Kaptein Everett Kitzman i US Air Force kjørte i grøfta på Trondheimsveien - og holdt på å avsløre Norges dypeste hemmelighet.

Foto: Vidar Kvien (montasje) / NRK

Katastrofen på Trondheimsveien

Da Norges største hemmelighet holdt på å bli avslørt, satte Arbeiderparti-regjeringen i gang en dekkoperasjon. Den har virket i over 50 år. Helt til nå.

Det er nesten midnatt, 15. mars 1959. Trondheimsveien er dekket av snøslaps og badet i rødt gatelys. Til tross for at det er sent på kvelden er det mange bilister ute på det glatte føret.

Nordfra kommer en mørk Ford med en høy og slank mann ved rattet. I baksetet sitter to unge damer i særdeles godt humør. De har vært på en strengt hemmelig fest på den militære flybasen på Gardermoen. På gebrokkent engelsk forsøker damene så godt de kan å konversere med sjåføren.

Han kan høres litt gebrokken ut selv, men det er ikke på grunn av manglende trening i engelsk. Sjåføren hører nemlig hjemme i tjukkeste New York. Grunnen til at han snøvler er at han er full.

Dagblad-artikkel om Everett Kitzmans utforkjøring på Trondheimsveien i påsken 1959.

OFFENTLIG: Denne Dagblad-artikkelen gjorde Kitzmans utforkjøring offentlig - og dermed vanskelig for myndighetene å dekke over.

Foto: Dagbladet / Faksimile

Bråstopp ved Bjerkebanen

I stor fart nærmer de seg Bjerkebanen. Så er det endereis. Ved Refstad mister sjåføren kontrollen over Forden, som slår kollbøtte og ender på taket i veigrøfta. Bare centimetre redder den fra sammenstøt med en motgående bil.

For Norge blir det svært viktige centimetre. For nå kan de tre passasjerene krabbe nesten uskadde ut av bilen. Det som nesten ble en stor dødsulykke er nå å betrakte som et mindre trafikkuhell – og dermed blir jobben for dem skal dekke over det som har skjedd lettere.

Men for Oslo-politiet er ulykken alvorlig nok. Grunnen er at sjåføren fremstår som tydelig beruset når den første patruljen ankommer.

Politifolkene noterer personalia på de to kvinnelige passasjerene – 22 år gamle Unni D. og 30-åringen Liv T. Sjåføren blir kjørt til Oslo legevakt og behandlet for lettere skader. Samtidig må han avgi blodprøve for promilletest.

Sjåføren legitimerer seg som Everett Kitzman, kaptein i US Air Force.

Bilen Everett Kitzman kolliderte med.

I GRØFTA: Skuelystne inspiserer vraket av bilen som Everett Kitzman kjørte i grøfta ved Bjerkebanen i Oslo. Den store Forden var norskregistrert, men tilhørte USAs flyvåpen.

Foto: Dagbladet

Hemmelig atom-avdeling

I Norge er det snart påskeferie. Når amerikanerne varsler om hva som har skjedd er regjeringsmedlemmene og den lille kretsen som kjenner til hva Kitzman bedriver i Norge trygt ferierende på påskefjellet. Ennå uvitende om den potensielle katastrofen som nettopp har skjedd på Trondheimsveien.

For Everett Kitzmans blotte eksistens i Norge har sprengkraft i seg til å ødelegge Norges forhold til USA og sette vårt NATO-medlemskap i fare midt under en kritisk fase i den kalde krigen.

Kitzman er nemlig stasjonssjef for en amerikansk militæravdeling som i hemmelighet er stasjonert på Gardermoen. En avdeling som ikke skal være her. Han er kaptein i en gigantisk amerikansk militæravdeling som har ansvaret for USAs tunge atombombefly - den såkalte Strategic Air Command (SAC).

Dersom det bryter ut krig er det Strategic Air Command som har hovedansvaret for å legge Sovjetunionen i grus.

Les også: Her skulle vi stoppe russerne

Hemmelig for enhver pris

Ved å fyllekjøre og nesten ta livet av flere mennesker har Kitzman virkelig rotet det til. Nå vil det bli rettssak med fullt offentlig søkelys.

Der vil det bli stilt mange spørsmål som ikke under noen omstendighet kan besvares. Hvem er Everett Kitzman? Hvorfor er han stasjonert på Gardermoen? Og hva driver han egentlig med der?

Svarene som kunne endret norgeshistorien i 1959 kan vi gi helt risikofritt nå.

  • Everett Kitzman er offiser i en atomvåpenavdeling. Han er sambandsekspert og kan operere det avanserte utstyret som blir brukt til å holde kontakt med USAs bombefly lastet med atomvåpen.
  • Han er stasjonert på Gardermoen fordi USA har fått rett til å bruke flyplassen i en topphemmelig avtale som er inngått syv år tidligere. Sammen med Sola ved Stavanger skal Gardermoen brukes av amerikanske atombombefly i angrep mot Sovjetunionen. Dette må holdes hemmelig for enhver pris, blant annet fordi den norske basepolitikken forbyr stasjonering av utenlandske stridskrefter i Norge i fredstid.

Spesielt sensitivt er det at Kitzman langt fra er alene. 80 amerikanske soldater er på dette tidspunktet permanent stasjonert på Sola og Gardermoen i all hemmelighet.

Atombombeflyet B-36 fotografert med mannskap og bakkeutstyr.

B-36 var et av atombombeflyene som skulle bruke Gardermoen og Sola som base i en atomkrig med Sovjetunionen. Her er flyet fotografert med bakkeutstyr av samme type som var lagret i hemmelighet på de norske flyplassene.

Foto: US Air Force

«Undergrave NATO i Norge»

I det amerikanske nasjonalarkivet utenfor Washington DC ligger det et dokument som forteller alt om hvor stor denne hemmeligheten er.

Under et stort rødt "Top Secret"-stempel skriver ambassadesekretær Haydon Raynor ved USAs ambassade i Oslo dette:

"Jeg må understreke viktigheten av å håndtere dette materialet etter de strengeste "behov for å vite" - Top Secret-prinsippene. Hvis det blir kjent hva dette egentlig dreier seg om - og at USA er involvert - vil det oppstå en svært alvorlig situasjon. Det vil skape en ytterst farlig situasjon for den norske regjeringen og vil være et akutt problem for noen av USAs og NATOs beste venner i den regjeringen. Det vil bety slutten på dette spesielle prosjektet, og alle fremtidige samarbeidsavtaler med Norge innenfor forsvars- og etterretningsområdet. I tillegg vil det undergrave alvorlig USAs, og sannsynligvis også NATOs stilling i Norge".

Sterkere ord har knapt vært å lese i noe lignende norsk dokument.

Det topphemmelige amerikanske dokumentet forteller hvor stor hemmeligheten var.

STERKE ORD: Ambassadesekretær Haydon Raynor ved USAs ambassade i Oslo mente at Norges forhold til både USA og NATO ville bli satt i fare hvis hemmeligheten ble avslørt.

Foto: Ståle Hansen / NRK

Krise i Arbeiderpartiet

Kitzmans klønete utforkjøring kunne ikke ha kommet på et verre tidspunkt. I det norske samfunnet pågår det en kamp for og imot atomvåpen i det norske forsvaret. Noen av de største demonstrasjonstogene i Norges historie er anti-atomvåpendemonstrasjonene som nå går av stabelen.

I 1957 skriver en kvart million nordmenn under på et opprop mot kjernefysiske våpen.

I Arbeiderpartiet er splittelsen dyp. På landsmøtet i 1957 vedtar Ap et forslag om et generelt forbud mot atomvåpen på norsk jord. Sentrale partifolk på Aps høyreside som Haakon Lie og Jens Christian Hauge gløder av raseri.

Statsminister Einar Gerhardsen, som selv nærer en betydelig atomskepsis, må balansere mellom fløyene. Atomsaken truer med å kløyve Norges statsbærende parti i to.

Skal det nå, midt oppe i dette, bli kjent at norske myndigheter har gitt bort to store norske flyplasser til bruk i offensive atomangrep mot Sovjet-Unionen, og stasjonert amerikanere på basene?

En stor demonstrasjon mot atomvåpen i Oslo i 1958.

ATOMDEMONSTRASJON: Rundt 1960 demonstrerte titusener av nordmenn mot atomvåpen. Her fra en demonstrasjon i Oslo i 1958.

Foto: Dagbladet / Norsk folkemuseum

Alarm på ambassaden

Foreløpig er det bare USAs ambassade på Drammensveien som kjenner til Kitzmans blemme. Der kimer til gjengjeld alarmklokkene for fullt, påskeferie eller ei.

Sakens fakta er pinlig klare. Ettersom Kitzman er pågrepet av Oslo-politiet, og Dagbladet har omtalt utforkjøringen, er det ikke lenger mulig med en total mørklegging. Nå gjelder det å fokusere på å unngå en rettssak.

Ettersom Kitzman er amerikansk soldat er han dekket av en NATO-avtale som sier at han kan dømmes etter amerikansk lov dersom han gjør noe ulovlig mens han er i offisiell tjeneste.

Å beskrive hjemtransporten av to norske kvinnelige festdeltakere som «offisiell tjeneste» er et drøyt stykke – selv i desperasjonens stund. Men det er det eneste halmstrået som finnes.

Ambassaden får Kitzmans sjef til å skrive en bekreftelse på at han var ute i et offisielt transportoppdrag da ulykken skjedde. Sjefen bekrefter til overmål at Kitzman «appeared perfectly sober» da han dro.

Hos Oslo-politiet vekker denne beskrivelsen bare skjeve smil. De sitter nemlig på blodprøven som viser med all tydelighet at Kitzman er kraftig beruset. Påstanden om at han skulle være ute i offisielt ærend gjør heller ikke særlig inntrykk på etterforskerne.

Etterforskningen må stoppes

Nå er det bare en mulighet som gjenstår. Den norske regjeringen må selv stoppe politiets etterforskning av Kitzman.

Forsvarsminister Nils Handal var en av arkitektene bak dekkoperasjonen.

DEKKOPERASJON: Forsvarsminister Nils Handal (A) var en de få nordmennene som kjente den topphemmelige atomavtalen med USA. Det var han som sørget for at etterforskningen mot Everett Kitzman ble stanset og at det ble lagt lokk på saken.

Foto: NTB Scanpix

Dette må i så fall ordnes på aller høyeste nivå. Ettersom Forsvarsministeren fremdeles er på påskefjellet, ber Flyvåpenattasjeen ved ambassaden om et underhånden-møte med sin kontakt i departementet, Nils Selte.

"Vi ville undersøke muligheten for å få hele saken stoppet på høyeste hold for å unngå publisitet. Vi antydet at kaptein Kitzman kan være ute av Norge i løpet av 48 timer, hvis vi blir enige om dette. Det virket som om Selte var enig i denne fremgangsmåten. Han sa at han umiddelbart ville be politiet om å stanse etterforskningen, og at han vil diskutere saken med sine overordnede så snart de er tilbake fra påskeferie", skriver amerikanerne i møtereferatet.

Saken har nå nådd høyeste nivå i den amerikanske statsforvaltningen. Det ambassaden foretar seg blir drøftet med Utenriksdepartementet i Washington og med US Air Force-ledelsen i Wiesbaden i Tyskland.

Amerikanerne venter utålmodig på at forsvarsminister Nils Handal skal bli ferdig med ferien.

Amerikaner med «uvanlig utseende»

Handal er en av de få nordmennene som kjenner alle detaljene i avtalen. Amerikanerne mener han bør ha god grunn til å frykte at den nå skal bli avslørt.

Et par år tidligere hadde Handals egen statssekretær, Sivert A. Nielsen, besøkt den hemmelige amerikanske avdelingen på Sola ved Stavanger. Han ble forferdet da han oppdaget at en av amerikanerne ville skille seg ut i den - på det tidspunktet - blendahvite byen.

Jeg er bekymret for at filippinerens uvanlige utseende vil tiltrekke seg unødig oppmerksomhet.

Statssekretær Sivert A. Nielsen

For en av soldatene så ut til å være av filippinsk avstamning. Nielsen kontaktet straks den amerikanske ambassadøren i Oslo.

«Herr Nielsen sa at han ikke hadde hørt noen kommentarer utenfor basen. Men han var bekymret for at mannens uvanlige utseende ville tiltrekke seg unødig oppmerksomhet», rapporterte ambassaden i et referat.

Men når forsvarsminister Handal kommer tilbake fra ferie og blir satt inn i den desperate situasjonen, reagerer han ikke som amerikanerne har håpet.

Han er nervøs og ubesluttsom.

På den ene siden innser han den sikkerhetsmessige katastrofen som er i ferd med å inntreffe – på den andre siden er han redd for hva som vil skje hvis det blir offentlig kjent at regjeringen har grepet inn i en pågående politisak.

Nå må ambassadøren på banen. Det er absolutt siste mulighet.

Nervøse uker

Det avgjørende møtet mellom forsvarsminister Handal og USA-ambassadør Frances Willis finner sted på Handals kontor i Storgata 33 den 10. april. Tre nervøse uker har gått siden ulykken.

USAs ambassadør i Norge på 1950-tallet, Frances Willis, sammen med president Dwight D. Eisenhower.

PRESSET NORGE: USAs ambassadør i Oslo, Frances Willis (t.h), her sammen med daværende president Dwight D. Eisenhower, sto bak dekkoperasjonen sammen med norske myndigheter. Hun overtalte forsvarsminister Nils Handal til å stanse politiets etterforskning.

Foto: Topfoto

Handal lytter vennlig til Willis argumenter og lover å overveie saken grundig.

Fire dager senere er svaret klart. Den norske regjeringen har bestemt seg for å sørge for at saken mot Kitzman øyeblikkelig blir avsluttet, mot at Kitzman blir sendt ut av Norge innen 48 timer. Offentligheten skal ikke få vite noe som helst, og politiet vil gjøre som de får beskjed om.

Case closed. Dekkoperasjonen har fungert og må ha vært en av de mest vellykkede i norsk historie. Vår største hemmelighet sto på spill, regjeringspartiet kunne blitt splittet. Den norske etterkrigshistorien kunne blitt annerledes dersom atomavtalen hadde blitt blåst i 1959. Men det skjedde aldri. Den hemmelige atomavtalen forble hemmelig i flere tiår.

Dekkoperasjonen var hemmelig enda lengre. Den er ikke blitt kjent før NRK forteller om den nå.

Forfatter Hans Olav Lahlum

SPLITTELSE: Historiker Hans Olav Lahlum mener det kunne ha påvirket splittelsen i Arbeiderpartiet hvis atomhemmeligheten hadde blitt kjent i 1959.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Historiker og forfatter Hans Olav Lahlum har inngående kjennskap til det indre livet i Arbeiderpartiet på 1950- og 60-tallet. Han tror at det kunne påvirket splittelsesprosessen i partiet dersom det hadde blitt kjent i 1959 at USA hadde stasjonert tropper i Norge og fått tillatelse til å bruke Gardermoen og Sola i offensive atomoperasjoner mot Sovjetunionen.

– Det var jo en stor debatt om atomvåpen i Norge akkurat samtidig, og de som ønsket en annen atomvåpenpolitikk ville fått vann på mølla. Jeg tror regjeringen ville fått støtte fra en majoritet i Arbeiderpartiet og de borgerlige. Men partisplittelsen som endte i SF i 1961 kunne kanskje ha kommet litt før og endt i et sterkere SF. Denne saken ligner jo på U2-saken som kom året etter, og de to til sammen kunne fått en sterk virkning, sier han.

«Cover-up»

Det var professor Rolf Tamnes ved Institutt for forsvarsstudier som avslørte selve atomavtalen i 1985 i artikkelen "Norway`s struggle for the northern flank".

– Avtalen om bruken av Sola og Gardermoen i offensive atomoperasjoner var superhemmelig, og noe av det mest sensitive som fantes på den tiden. Det var mange aktører som ville ha problematisert at amerikanske soldater var hemmelig stasjonert i Norge. Så det overrasker meg ikke at man satte i verk en "cover up" for å dekke over dette, sier han.

Professor Rolf Tamnes ved Institutt for forsvarsstudier i Oslo.

SENSITIVT: Professor Rolf Tamnes ved Institutt for forsvarsstudier i Oslo.

Foto: IFS

Var stasjoneringen av amerikanske soldater i Norge et brudd på norsk basepolitikk?

– Det var det neppe, slik myndighetene definerte kampstyrker eller stridskrefter. Men omfanget var likevel så stort at det helt sikkert ville utløst en ubehagelig debatt om dette hadde blitt avslørt, sier Tamnes.

Atomvåpenlagre over hele Norge

Sammen med forskerkollega Kjetil Skogrand gikk han i 2001 gjennom norsk atomvåpenpolitikk frem til 1970, og hadde tilgang til store mengder hemmelig arkivmateriale. De gjorde flere interessante funn på et av de mest hemmeligholdte samfunnsområdene i Norge.

Avtalen om at USA kunne bruke Gardermoen og Sola i atomangrep på Sovjetunionen var den største norske atomhemmeligheten - men langt fra den eneste. På den samme tiden pågikk det atomvåpenforberedelser over hele landet.

På grunn av den store motstanden mot atomvåpen, både i folket og i Arbeiderpartiet, måtte dette skje i dypeste hemmelighet.

Rakettbasen

I skogen en mils vei innenfor Vestmarksetra i Asker støtte turgåere inntil nylig på et piggtrådgjerde og strenge skilt som forbyr fotografering. Bak gjerdet skjulte en av disse atomvåpenhemmelighetene seg i flere tiår.

Porten til utskytingsområdet for NIKE-raketter i Askermarka.

RAKETTBASE: Bak denne porten i Askermarka lå utskytingsområdet for luftvernraketter av typen NIKE. Noen hundre meter lenger fremme lå et rakettlager som var godkjent for å lagre atomstridshoder til rakettene.

Foto: Ståle Hansen / NRK

På det gamle nedlagte gårdsbruket Rustan svingte grønnmalte bulldozere inn på tunet sensommeren i 1959. Et tyvetalls store betongbygninger, asfaltveier og betongplattinger store som fotballbaner ble bygget.

Snart kunne bærplukkerne i området se runde radarkupler og høye piggtrådgjerder reise seg. Blant grantoppene inne på det avsperrede området stakk det opp fremmedartede spisse gjenstander i metall.

Norge hadde fått sin første rakettbase. NIKE-rakettene skulle beskytte Oslo mot flyangrep. Disse rakettene var konstruert for å bære atomsprengladninger – men det ble også produsert vanlige konvensjonelle stridshoder.

Med vanlig ammunisjon mistet rakettene imidlertid mye av sin effekt. I Luftforsvaret mente mange at de ble praktisk talt ubrukelige.

General Wilhelm Mohr var stabssjef i Luftforsvaret da NIKE-batteriene kom i drift. I 1997 sa han det slik:

– Det er ingen tvil om at vi heller ville hatt et annet system enn NIKE dersom oppdraget var konvensjonelt luftforsvar.

En leir i leiren

Vakthuset på NIKE-batteriet i Asker der USA skulle utplassere egne voktere av atomstridshoder.

ATOMLAGER: Dette er det egne vakthuset inne på utskytingsområdet som skulle huse amerikanske vaktmannskaper når det befant seg atomstridshoder på NIKE-batteriet i Asker. Forskere har ikke funnet spor av at det skjedde.

Foto: Ståle Hansen / NRK

Bak gitterporten i skogen i Asker lå det tre utskytningsplattformer. To av plattformene var innringet av ytterligere ett piggtrådgjerde. Rundt disse plattformene var det plassert høye master med kraftige lyskastere, og vegetasjonen langs det doble gjerdet var barbert vekk. Et eget vakthus med vakter passet på den eneste porten inn.

Dette ekstra hemmelige området – inne på et allerede avsperret militært område - var et fullt utstyrt og sertifisert lager for atomsprengladninger til NIKE-missiler. Her var alt på plass – helt ned til spesialverktøyet som krevdes for å skru atomladningene på plass i rakettene.

I tillegg til batteriet i Asker ble det bygget atomvåpenlagre på tre NIKE-batterier rundt Oslo. Disse lagrene var operative og klare til å ta imot atomstridshoder fra 1960 og i flere tiår.

Gjennom hele denne tiden snakket skiftende norske myndigheter mye om at Norge nektet å lagre atomvåpen her i landet, og at utlendinger ikke fikk ta med seg slike våpen hit.

De fokuserte langt mindre på at det som var et opplagt faktum for de som visste: Norge hadde forberedt seg grundig på å ta imot og bruke atomvåpen i en ny verdenskrig.

Spesiallagre for atombomber ble bygget over hele landet. De fire NIKE-basene rundt Oslofjorden, flybasene i Bodø og på Flesland, og Hærens leir på Setermoen i indre Troms fikk lagre som var sertifisert og godkjent for å lagre kjernefysiske våpen.

I tillegg ble det bygget fem lagre til som raskt kunne omgjøres til atomvåpenlagre. Disse lå på flybasene Torp, Værnes, Bardufoss, Lista og Gardermoen.

Hemmeligheten på Flesland

Flesland flystasjon ved Bergen var senter for enda en av landets dypeste atomhemmeligheter.

Dersom det brøt ut krig skulle en avdeling med amerikanske angrepsfly umiddelbart fly hit, lastet med atomvåpen. Der skulle de stå til disposisjon for NATOs nordkommando og norske generaler for å utføre atomangrep mot sovjetiske styrker som invaderte Norge.

Disse flyene kunne slippe taktiske atombomber over fremrykkende sovjetiske panserkolonner i Troms og Finnmark.

Flere ganger øvde norske politikere og militære seg på å bestille atomangrep fra denne styrken. Blant målene som ble ”atombombet” under disse øvelsene var Tromsø.

Denne amerikanske flyavdelingen trente regelmessig på Flesland. Der fantes det allerede et atomvåpenlager, bygget i 1960. Her gjorde forskerne Rolf Tamnes og Kjetil Skogrand et oppsiktsvekkende funn.

De fant ingen indikasjoner på at det har vært lagret atomvåpen i Norge. Men det viste seg at i lageret på Flesland ble det lagret komponenter til 37 atomvåpen alt uten selve atomsprengladningen med tennsats.

Atomøvelser

I tillegg var det en fullt sammensatt atombombe til treningsformål - også den uten sprengladning - i lageret i mange år. Bombene ble brukt i veldig realistiske øvelser på 1960- og -70-tallet.

Under disse øvelsene sendte amerikanerne over de spesielle vaktstyrkene som skulle passe på atomlagrene i krig, de hentet ut bomben fra lageret og trente opplasting på flyene. Deretter ble øvelsene avsluttet med simulerte atomangrep mot mål på norsk jord.

Norsk atomvåpenpolitikk forbyr ikke bruk av atomvåpen i krig. Den tillater også at Norge forbereder seg på slik bruk. Men myndighetene ønsket ingen debatt om disse spørsmålene. Derfor sa de minst mulig om hvilke atomforberedelser Norge egentlig hadde gjort.

Dersom virksomheten på Flesland hadde blitt kjent ville det fått store politiske konsekvenser. Løsningen var dypt hemmelighold.

«Selvmordsangrep»

En av de dristigste – og farligste – planene under den kalde krigen i Norge dukket opp fra glemselen i form av et støvete dokument i et hemmelig arkiv i Utenriksdepartementet 40 år etter at det ble skrevet.

General Murray inspiserer norske soldater i Bodin leir i Bodø i 1959.

SELVMORDSOPPDRAG: Den britiske generalen Horatius Murray var sjef for NATOs nordflanke, og mente det var selvmord at norske fly skulle angripe Sovjetunionen hvis en tredje verdenskrig brøt ut. Her inspiserer han norske soldater i snødrevet i Bodø i 1959.

Foto: Bodø hovedflystasjon / Forsvaret

Forfatteren var den britiske generalen Horatius Murray, som var sjef for NATOs nordkommando med hovedkvarter på Kolsås i Bærum. I 1959 gjorde han en grundig gjennomgang av det norske forsvaret. Blant annet leste han gjennom hvilke krigsplaner det norske Luftforsvaret hadde.

Innholdet i planene gjorde selv den tøffe generalen bekymret:

"Jeg er bekymret for angrepsrollen til to norske flyskvadroner i Nord-Norge. Jeg mener at slike angrep inn på Kola-halvøya og Murmansk-området er selvmord. Denne typen angrep kan bare gjennomføres ved hjelp av raketter", skrev han.

Det Horatius Murray oppdaget var at store deler av det norske Luftforsvaret ikke hadde som sitt hovedoppdrag å støtte norske styrker, eller forsvare flyplasser og byer mot luftangrep.

Dersom det brøt ut krig skulle mesteparten av de norske krigsflyene gå på vingene og sette kursen østover. Der skulle de angripe radarstasjoner, luftvernbatterier og andre militæranlegg dypt inne i Sovjetunionen.

Hensikten var å sparke inn døren slik at amerikanske atombombefly kunne fly mest mulig uhindret inn mot sine mål.

Bombing i Baltikum

Navnet på denne dypt hemmelige planen var «Snowcat» – som var en forkortelse for ”Support of nuclear operations with conventional attacks”. I tillegg til å ødelegge det sovjetiske luftforsvaret skulle de norske krigsflyene ”mette” den russiske forsvarskapasiteten slik at de ble ute av stand til å skille ut og bekjempe de flyene som hadde med seg atomvåpen i den tette svermen av inntrengende fly.

Men det var ikke bare mål i Norges nærområde som skulle angripes av det norske Luftforsvaret. De flyene som var stasjonert i Sør-Norge fikk tildelt krigsmål i Øst-Tyskland, Polen og i Baltikum.

Det var et stort problem med disse ekstremt offensive planene – et problem som pilotene som skulle utføre dem var smertelig klar over.

Målene lå nemlig helt på grensen av det drivstoffbeholdningen i flyene tillot. Den minste lille uforutsette hendelse – luftkamp med sovjetiske fly for eksempel – kunne føre til krasjlanding, eller en nødlanding i Sverige eller Finland.

De norske pilotene kjente planene i detalj. Hver pilot hadde en hemmelig mappe i en safe på flystasjonen. Der sto det hvilke mål han skulle angripe. Pilotene leste mappene innimellom, slik at de var oppdatert.

Med den ekstreme risikoen som var til stede i disse oppdragene er det god grunn til å regne med at en stor del av det norske flyvåpenet ville vært ødelagt på den første dagen av krigen.

Men til tross for bekymringen til general Murray ble oppdragene stående. De ble innført på midten av 1950-tallet. De siste angrepsmålene på Kola forsvant ikke ut av norske skvadronsplanbøker før på siste halvdel av 70-tallet.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Luftvernraketter av typen NIKE fotografert i Asker i 1959.

ATOMFORBEREDT: Tre NIKE-raketter i skuddklar stilling på en av utskytingsplattformene i Asker. Systemet var svært effektivt med atomladninger - og mindre brukbart med vanlig sprengstoff. Bildet er tatt i 1959, like etter at anlegget var ferdigbygd.

Foto: NTB Scanpix

Slutt for Kitzman

Den topphemmelige avtalen om bruk av Sola og Gardermoen i atomangrep mot Sovjetunionen ble avviklet tidligere - men akkurat når er fremdeles uklart.

– Da vi forsket på dette fant vi ikke noen avtale som regulerte avslutningen. Det er ikke sikkert at det ble laget noen slik avtale. Men de amerikanske mannskapene som var stasjonert på Sola, Gardermoen og i Bodø ble trukket ut i 1960. Resten av planen fislet nok ut frem mot midten av 1960-tallet, sier Rolf Tamnes.

Kaptein Everett Kitzman, som nesten avslørte Norges store atomvåpenhemmelighet, var ferdig med sin korte tjeneste i Norge.

Om ettermiddagen den 15. april 1959 - bare få timer etter at forsvarsminister Handal hadde godkjent dekkoperasjonen - lettet han med et fly fra Fornebu flyplass. Fra sine overordnede fikk han en bot på 200 dollar og en skriftlig reprimande.

Kitzman fortsatte å tjenestegjøre i den avdelingen i Storbritannia som han hørte til. I 1961 ble han forfremmet til major. Samme år sluttet han i US Air Force. Han døde i 2007.