Masterstudentene i konservering har jobbet 20.000 timer gratis gjennom fire år for å bevare kulturskatten ved Nordland kultursenter i Nordland. Og den nitide jobben skjer med lupe og skalpell.
– Du må jobbe veldig forsiktig, steg for steg med skalpellen, forteller masterstudent Elzbieta Halaszkiewicz ved Nicolaus Copernicus University til NRK.no.
Hun ligger på magen i flere timer hver dag. På en god dag fjernes lakk fra et område på størrelse med 15 sukkerbiter.
– Det er egentlig ganske komfortabelt å ligge sånn og jobbe steg for steg. Og fredfullt.
Nobel gjest
Frankrikes siste monark Ludvig Filip (født 6. oktober 1773 i Paris, død 26. august 1850 i Claremont) bodde her på det som i dag er Nordland kultursenter en kort periode i 1795. Da han var på rømmen fra revolusjonsregjeringen i Paris og gjestet det som da het Bodin Prestegård.
Gården beskrives som det nærmeste man kunne komme et palass i Nord-Norge med lerretsmalerier og tapeter fra Europa, og dørmalerier med motiver helt fra Kina.
(artikkelen fortsetter under)
Elsbieta Halaszkiewicz er masterstudent i konservering fra Nikolaus Copernikus-universitetet i Polen. Hun of de 16 andre konserverings-studentene fra Polen og Tyskland har de siste fire årene lagt ned nær 20.000 arbeidstimer i disse rommene på Nordland kultursenter.
Jaktscena er nå ferdig restaurert i det største studentbaserte konserveringsprosjektet i Norge. Denne veggtapetet er en av Europas største og best bevarte i sitt slag.
– Gamle feil må rettes opp på. Her fjerner jeg gammel lakk fra 1910. Da ble lakken lagt på for å forsterke verket, men det var en tabbe – og nå må den fjernes, sier Elzbieta Halaszkiewicz.
– Europeisk format
– Med det nyrestaurerte Ludvig Filip-rommet får Bodø og Nordland et kulturminne av europeisk format, sa fylkesråd for utdanning, Oddleif Olavsen (H) da han i dag besøkte Nordland kultursenter i Bodø, og fikk følge siste del av konserveringsarbeidet på nært hold.
Ludvig Filip-rommet er Norges eldste bevarte interiør i rokokkostilen og derfor av stor nasjonal og europeisk betydning. Nyere forskning tyder på at herskapelige interiører, utført av laugsmalere, ikke hoffkunstnere, har blitt ytterst sjelden i Nord-Europa.
– At en prøyssisk kirkemaler, med borgerskap i Bergen, står for utføringen og at en fransk konge er sterkt knyttet til stedet bidrar i høyeste grad til den kulturhistoriske verdien, sier han.
Mp vises fram
– Når vi har brakt denne kulturskatten tilbake til fordums prakt må vi legge til rette for at flest mulig får se den, både Bodøs-befolkning og alle andre interesserte. Hvordan dette formidlingsarbeidet skal organiseres og utformes er ikke klart ennå, men jeg er sikker på at vi vil finne en god løsning, sier Oddleif Olavsen.