Hopp til innhold

Kjempesukess for naturbøker

Etter kjempesuksessen Hel ved, har også boka Fuglesang gjort det stort i Norge. – Nordens «ut på tur»-kultur skaper interesse for denne type bøker, sier Toril Blomquist i Cappelen Damm.

Populære bøker

Både Fuglesang og Hel ved har vært uhyre populære både i Norge og i utlandet.

Foto: Cappelen Damm/Kagge

Boka Fuglesang kom ut første gang for snart to år siden, og har siden blitt trykket opp i hele 143.000 eksemplarer. Boka beskriver 150 norske fugler, og har en høyttaler på siden så man kan høre hver enkelt fugls karakteristiske kvitter.

– Vi visste at den kom til å bli godt mottatt, fordi den allerede var en bestselger i Sverige og Finland, men vi ante ikke at den skulle bli en så stor suksess, sier Toril Blomquist i Cappelen Damm Faktum i en pressemelding.

– Et nytt medium

Boka har ligget 57 uker, over ett år, på Bokhandlerforeningens bestselgerliste, og har truffet et bredt lag i befolkningen. Småbarn lar seg fascinere av alle lydene og knappene de kan trykke på, mens blant voksne har det blitt et kviss-fenomen å kunne gjenkjenne kvitringen til de forskjellige fugleartene.

– Jeg tror det er en sammenheng med at fagstoffet er popularisert så alle kan ha glede av det, og at det er så tilgjengelig. Fakta og lyd er sammen, og man trenger ikke CD-spiller for å høre fuglene. Boka er et nytt medium, sier Toril Blomquist til NRK.no.

Det finnes mange fuglebøker på markedet, men det er første gang man har muligheten til å høre lyden på boka. Boka er opprinnelig fra Sverige, og har også vært en formidabel suksess både der og i Finland.

– Kanskje det har noe med Nordens ut-på-tur-kultur, som gjør at vi er interesserte i denne type bøker, sier Blomquist.

Hør eksempel på fuglekvitter:

Forskjellig norsk fuglekvitter

Vedsuksess

I 2011 kom boka Hel ved, en bok om noe så enkelt som vedstabling. Den ble en enorm suksess og har solgt over 200.000 i Norge. I tillegg har den solgt 65.000 eksemplarer i Sverige og Finland, og er også solgt til USA, Canada, Tyskland, Østerrike, New Zealand og Sveits.

– Boken handler om noe rotekte og nært. Å hugge ved, stable selv, bokstavelig talt ta med livgivende varme inn til familien er noe folk holder på med som hobby, rekreasjon, terapi og næring. Sjelden har jeg vært borti en bok som har skapt så mye samtaler hver gang jeg bringer den på bane, sier Anne Gaathaug, forlagssjef i Kagge Forlag, til NRK.no.

Hun tror at denne typen bøker, som handler om noe kjent og kjært, blir populære fordi de er allmenngyldige, selv om temaene er «smale».

– Gode bøker om nære temaer har alltid vært populære. Det er nerven og uttrykket som avgjør om de treffer godt. Og nettopp det er så vanskelig å ha fasit på. Men vi fortsetter å prøve. Plutselig en dag dukker det opp en ny variant av ved, fugl, selbuvott, julekule eller annet, sier Gaathaug, som også sier at det vil komme flere av denne typen bøker i fremtiden, uten å avsløre mer.


Forteller kulturhistorie

Litteraturkritiker og kommentator i NRK, Knut Hoem, har tidligere uttalt at det er to teorier bak at slike bøker topper en bestselgerliste. De ligger i det han kaller et landskap av historiefortelling.

– Man forteller kulturhistorie med utgangspunkt i en gjenstand. Den gjenstanden kan være konkret, for eksempel ved eller fjell, som boka «Bergtatt: Fjellenes historie og fascinasjonen for det opphøyde».

– Eller den kan være mer abstrakt, som søppel. Et eksempel er boka «Skitt. Mennesket, møkka og kulturen», sier han og føyer til at denne type bøker gjerne blir passende samtaleemne når unge, velutdannede mennesker møtes på barer på Manhattan og Brooklyn etter jobben.

At ved-boka har slått an er heller ikke overraskende, siden vi lever i et land med lange tradisjoner for å holde varmen med fyring av ved.

– Det ene er at vi lever i et land langt mot nord og har et stort behov for oppvarming og fyring. Det er bare noen generasjoner siden vi utelukkende fyrte med ved. Sånn sett er det ikke noe rart. Det ligger i ryggmargen i enhver norsk familie, på samme måte som brødbaking. Det er et norsk ritual, sier han.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)