Hopp til innhold

Forfriskende Ibsen i bokseringen

Rogaland Teaters ungdomsteater tar Ibsen på alvor selv om det går heftig for seg når de presenterer utdrag fra hans mange skuespill i «Skambank Ibsen», mener vår anmelder.

«Skambank Ibsen», ungdomsteatret, Rogaland Teater
Foto: Stig Håvard Dirdal / Rogaland Teater

Ti medlemmer i Ungdomsteatret fikk i sommer utdelt hvert sitt Ibsen-skuespill med beskjed om å velge den konflikten i stykket de syntes var mest interessant.

Resultatet ble presentert i en fribryterring i Teaterhallen ved Rogaland Teater torsdag kveld. Det er blitt en forestilling som tar Ibsen på alvor selv om dramatikken hans her blir servert på en måte du aldri har sett før.

Imponerende fysikk

På forhånd var det knytta stor oppmerksomhet til den fysiske delen av forestillingen. Her det boksekamp, fekting og bryting. Spede jenter hiver dobbelt så høye mannfolk veggimellom så det synger, og både Peer Gynt, Nora og doktor Stockmann får gjennomgå så det holder.

Det krever mye av de unge skuespillerne og de gjennomfører på imponerende vis.

Tar Ibsen på alvor

Men enda mer interessant er det de får ut av Ibsens tekster. Vi får komprimerte høydepunkter fra en rekke kjente skuespill. Ved å trekke konfliktene fram og isolere dem, blir de skarpe, og viser oss tydelig hvorfor Ibsen stadig er aktuell – hvordan både de menneskelige og de samfunnsmessige konfliktene har tar opp, angår oss.

Og selv om Ibsens ord iblant kan bli litt vel store for de unge stemmene, spiller de gjennomgående svært godt. Vare, lavmælte scener veksler med humoristiske innslag og refsende samfunnskritikk. Slåssingen oppleves mer som et dramaturgisk virkemiddel enn en oppfordring til konfliktløsing med vold. Den – og svært fiks bruk av kjente sanger – gir pust og letthet (trass alle harde fall) til stoffet og rytme til forestillingen.

Forfriskende møte

«Skambank Ibsen» bør passe godt som en introduksjon til Norges største dramatiker. For selv om det gir en god del ekstra å i alle fall kjenne noe til Ibsens verk fra før, er akkurat nok med til at utdragene står som selvstendige små historier – som Peer Gynts kamp med knappestøperen om å være seg selv, Noras oppgjør med Helmer i dukkehjemmet, og foreldrenes strid med barnet som offer i «Lille Eyolf» – for å nevne noe.

Til sammen blir det et intenst og morsomt og forfriskende møte med Ibsen. Og slutten sitter som ei kule.