Hopp til innhold

7 Sámi Stories klar for premiere på TIFF

Fredag 16. januar kl. 18.00 skal 7 samiske filmtalenter vise frem sine historier under
filmfestivalen i Tromsø. Programmet som vises i den største salen i Tromsø var en av de første visningene til TIFF som ble utsolgt. Flere dager i forveien er også de to andre visningene utsolgt.

7 Sámi Stories

I forrige uke ble det også kjent at 3 av 4 nominasjoner til 7 Sámi Stories kapret en pris i regi av Nordnorsk Filmsenter.

Alle de samiske filmskaperne er svært begeistret for den store interessen filmene deres
har fått før premieren.

Filmene er svært forskjellig i både form og tema. Her er kjærlighet uten dialog, farlig haiketur for unge jenter, magiske krefter som blir ført videre mellom slekter, en familie i oppløsning, angstfylt liv som reindriftsutøver, en rebelsk komedie om da Sametinget ble opprettet og drama om hornluen.

Bakgrunn

Høsten 2013 samlet Internasjonalt Samisk Filminstitutt i Kautokeino en gruppe samiske
filmtalenter til workshop for å utvikle hver sine kortfilmideer. Målet var å lage et stort lokomotiv av mange kortfilmer som skulle samarbeide om fiansiering, produksjon, distribusjon og pressedekning. På den måten ville man kunne skape en produksjon som hadde samme størrelse, profesjonell stab og pressedekning som en spillefilm har. Det har også blitt et stort kollektivt løft for samiske filmtalenter. Alle filmene skulle bruke samisk språk eller kultur, de skulle filmes innen høsten 2014 og alle filmene skulle spilles inn i Kautokeino. I løpet av vinteren 2013/14 ble produsenter, finansiører og andre filmfolk tilknyttet prosjeketet i et rasende tempo. Fra påske til september ble filmene spilt inn og etterarbeidet har foregått helt frem til starten på filmfestivalen i Tromsø.

Filmene skal nå distribueres med full trykk både nasjonalt og internasjonalt, så Kautokeino og samisk film vil bli lagt merke til når 7 kortfilmer spres verden over. Det er planlagt visninger av 7 Sámi Stories i forbindelse med Berlinale Native, under Skabmagovat filmfestival i Inari, på Tampere filmfestival og mange visninger rundt omkring i landet i forbindelse med den samiske nasjonaldagen.

Samarbeidspartnere og finansiører er Internasjonalt Samisk Filminstitutt, Nordnorsk Filmsenter, Filmfond Nord, Innovasjon Norge, Kulturnæringsstiftelsen Sparebanken 1 Nord-Norge, Sametinget i Norge og Sverige, Norsk Filminstitutt, Svensk filminstitutt, Filmpool Nord og Film i Västerbotten. Prosjektet har en kostnadsramme på ca. 6.2 mill.

Kort om filmene

Ellos sápmi av Per Josef Idivuoma & Niillas A. Somby

En rebelsk politisk komedie om samenes oppvåkning.

Edith og Aljosja av Ann Holmgren

En mann og en kvinne må bryte naturlovene for å kunne være sammen.

Iđitsilba av Elle Márjá Eira

Ei ung kvinnes kamp om å bevare ei lue, čoarvegahpir, som hun engang har arvet.

Áile ja áhkku av Silja Somby

Aile oppdager sine helbredende krefter ved hjelp av mystisk gammel kvinne.

Hilbes biigá av Marja Bål Nango

To tenåringsjenter lengter bort fra sin kjedelige lille bygd og en haiketur fører de ut på farlige eventyr.

Sámi bojá av Elle Sofe Henriksen

Mikkel er en ung reindriftssame som er ensom, og sliter med tunge tanker.

Giksašuvvon ealli (The afflicted animal) av Egil Pedersen

En ung jente søker hjelp til sin syke hund, men det er andre familiemedlemmer som trenger mer hjelp. Mora er fortapt i sitt eget sinn, faren prøvere å kurere sin ensomhet og jenta jakter på sannheten.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK