Hopp til innhold

Sametingsråd: – Systematisk forskjellsbehandling av samiske barn

– Manglende økning i bevilgninger til samiske formål er en systematisk forskjellsbehandling av samisk barn og unge. Dette mener sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR) om regeringens statsbudsjettforslag for 2016.

Silje Karine Muotka

Sametingsråd, Silje Karine Muotka, hevder regjeringens budsjettforslag er systematisk forskjellsbehandling av samiske barn og unge.

Foto: Sander Andersen / NRK

Trond Giske

Trond Giske er leder av Storingets Kirke,- utdannings- og forskningskomiteen.

Foto: Ole Petter Klepp / NRK

Sametingsrådets representanter møtte tirsdag Stortingets kirke,- utdannings- og forskningskomite, for om mulig å få økt bevilgningene til samiske formål i statsbudsjettet for 2016.

– Det er et stort tankekors og en meget alvorlig situasjon om bevilgningene til samiske formål opprettholdes på dagens nivå, forklarte sametingsråd, Silje Karine Muotka, til komiteens medlemmer.

Systematisk forskjellsbehandling

I sin redegjørelse viste sametingsråd, Silje Muotka, til at utdanningssektoren i statsbudsjettet forslås økt med nærmere 40 %, mens det til samiske utdanningsformål kun foreslås en økning på under 3%.

For å understreke den vanskelig situasjonen viste Muotka til et eksempel med en samisk 7.klassing som har minimalt med læremidler, mens en norsk 7.klassing har et mangfold av bøker og læremidler til å berede grunnen for høyere utdanning.

– Dette er en systematisk forskjellsbehandling, og er meget alvorlig, sa Muotka.

Ikke midler og ressurser til kvalitetsøkning

For riktig å synliggjøre situasjonen fikk stortingskomiteen høre at kunnskapsdepartementet ofte inviterer Sametinget med på en nasjonal satsning på kvalitet i grunnskolen.

Muotka sa at Sametinget selvfølgelig var glade for økningen til skole og utdanningsformål som foreslå, og la til at også Sametinget er opptatt av en god og solid grunnopplæring.

– Vi er glade for å bli invitert, og skulle gjerne også deltatt, men manglende budsjettøkning til utdanningssektoren, gjør det vanskelig for oss å delta i arbeidet, sa Muotka til en delvis lydhør komite.

Korte nyheter

  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • – Ráđđehusa fápmopáhkka dagaha Klondyke-vuoiŋŋa

    Sámedikki presideanta Silje Karine Muotka (NSR) atná unohassan go leat dieđihuvvon nu olu bieggaindustriijaprošeavttat.

    – Ráđđehus lea Muolkkuid elektrifiserenmearrádusa ja fápmopáhkaset bokte dagahan ahte máŋgasii lea šaddan hirbmat Klondyke-vuoigŋa, cuiggoda Muotka.

    Muotka mielas lea dárbu árvvoštallat realismma das go leat nu ollu ođđa prošeavttat mat dieđihuvvojit.

    – Sámi vuoigatvuođalaččaide, sihke boazodollui, dáloniidda, eará guohtonealáhusaide, meahcásteaddjiide ja mearrasámiide čuhcet hui garrasit buot dát proseassat mat dál fertejit čađahuvvot. Dat dagahit garra dáistalemiid ja leat hui ressursagáibideaddjit, váruha Muotka.

    Les på norsk

    Silje Karine Muotka
    Foto: Emma-Marie B. Whittaker / NRK
  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK