Hopp til innhold

I år har Nils (80) bare fått èn laks på garn

Sommeren 2015 er en av tidenes dårligste laksesesonger i Tanavassdraget.

Nils Johnsen

I dag har Nils Johnsen sjekket laksegarnene for siste gang i år. Han håper at neste fiskesesong kan bli bedre enn årets sesong.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Siste frist for rapportering av fangst til Tanavassdraget er over for godt over en måned siden (11. september), men det er fortsatt mange som ikke har levert fangstrapporten sin til Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF).

Rapporteringsandelen er på om lag 70 % for både laksebreveiere og lokale stangfiskere. Av døgnkortene for tilreisende fiskere er det 85 % som er rapportert.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tanaelva

Fisket i Tanaelva er viktig for trivselen til folk som bor langs vassdraget, og det er også noen få som henter deler av inntekten sin der.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Så langt er det rapportert inn en total fangst på 6700 laks, eller 25,8 tonn med laks i Tanavassdraget i 2015.

Selv om det fortsatt er for tidlig å konkludere, kan det se ut som om 2015 har vært et svakt fangstår, skriver Tanavassdragets fiskeforvaltning på sin nettside.

Det blir sannsynligvis ikke en ny bunnotering. Den laveste fangsten som er registrert var i 2009, da ble den norske fangsten beregnet til 27 tonn laks.

Bare èn laks

Nils Johnsen (80) bor i Bieskkenjárga, rundt to mil sør for Karasjok sentrum. Han har fisket laks med garn helt siden han var ung.

– Årets sesong var ikke spesielt bra. Jeg fikk bare èn laks, opplyser Johnsen.

Den dårligste laksefangsten går imidlertid ikke utover humøret til ungkaren.

Nils Johnsen

Nils Johnsen.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

– Allerede i «gamle dager» var det noen år mindre fisk, selv om det på den tiden ikke var så mange fiskere. Så kunne det komme et år der det var omså hvor mye fisk. Det har alltid vært slik, opplyser Johnsen.

Forslagene fra de norsk-finske forhandlingene om nye fiskeregler for Tanavassdraget er ennå ikke offentlige, men NRK har fått opplysninger fra en pålitelig kilde i systemet.

Det foreslås følgende begrensninger.

  • Drivgarnsisket vil være tillatt bare i perioden 1. til 15. juni.
  • Fiske med stengsel blir tillatt fra 16. juni til 31. juli.
  • Garnfisket blir også tillatt fra 16. juni til 31. juli.
  • Turistene vil kunne fiske bare fra klokken 06.00 til 18.00. De kan imidlertid også fiske om natta hvis de er med en båt rodd av en lokal fisker.

Nils Johnsen er ikke i tvil om hva han ville ha vedtatt av begrensninger i fisket hvis han kunne bestemme.

– Jeg ville ha innskrenket drivgarnsfisket i Tana. Det ville jeg ha innskrenket. Der tas det mye laks. Derfor ville jeg ha begrenset det hvis jeg fikk bestemme, sier Nils Johnsen.

Korte nyheter

  • Saia Stuengs ungdomsroman nominert til en av Nordisk råd sine priser

    Loga sámegillii.

    Saia Stueng sin nordsamiske ungdomsroman «Hamburgerprinsessa – Lever bare en gang» er nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris for 2024. Romanen ble gitt ut i 2023.

    Det skriver Nordisk råd i en pressemelding.

    Flere av årets nominerte undersøker eksistensielle spørsmål om livet og døden, og et annet tilbakevendende tema er menneskets relasjon til naturen, står det skrevet i pressemeldinga.

    Vinneren offentliggjøres 22. oktober.

    Saia Stuenga ođđa girji: Hamburgerprinseassa - Eallá dušše oktii
    Foto: Davvi girji
  • Saia Stuenga girji evttohuvvon ovtta Davviriikkaid ráđi bálkkašumiide

    Les på norsk.

    Saia Stuenga nuoraidromána «Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii», mii almmuhuvvui 2023:s lea evttohuvvon Davviriikkaid ráđi mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa bálkkašupmái.

    Dan čállá Davviriikkaid ráđđi preassadieđáhusas.

    Máŋga dán jagi evttohuvvon girjjiin fátmmastit gažaldagaid eallima ja jápmima birra, ja okta fáddá lea olbmo ja luonddu gaskavuohta, čállá ráđđi preassadieđáhusas.

    Vuoiti almmuhuvvo golggotmánu 22. beaivvi.

    Saia Stuenga ođđa girji: Hamburgerprinseassa - Eallá dušše oktii
    Foto: Davvi girji
  • «Stjålet»-skuespiller: – Alt er basert på ekte hendelser

    Loga sámegillii.

    – Alt er basert på ekte hendelser. Det er det livet samer må tåle på svensk side av Sápmi.

    Det forteller skuespiller, artist og reindriftsutøver Simon Issat Marainen. Han spiller Olle i filmen Stjålet, som nå er på topp ti i 71 land.

    Filmen tar for seg reindriftsmiljøet i Nord-Sverige, og splittelsen mellom sáme og andre innbyggere som mener samene har skylden for alt vondt.

    – Mye inngrep, rasisme, du blir ikke tatt på alvor, du føler deg oversett, og det har konsekvenser for din psykiske helse.

    Slik beskriver Marainen situasjonen, både på svensk side og ellers.

    – Samiske næringer er undertrykket på svensk side, spesielt reindrifta, mener han.

    – Det var spesielt å se filmen. Jeg er meget fornøyd med resultatet. Sterke følelser, og i filmen ser man mye som kjennes sterkt, når en ser alt en reindriftsutøver må tåle.

    Gula olles jearahallama dás.