Hopp til innhold

Leide privatfly til Fjällgren

86.400 kroner punget arrangøren ut med for å få artisten alle sto og ventet på til festivalen. På grunn av forsinket fly måtte Jon Henrik Fjällgren hentes med privatfly.

Jon Henrik Fjällgren

Márkomeannu måtte leie privatfly for å få Jon Henrik Fjällgren på scenen.

Foto: Roger Manndal / NRK

– Styret tok en avgjørelse etter at vi fikk prisen. Mange hadde kjøpt lørdagspass til festivalen bare for å oppleve Jon Henrik. De ville blitt svært skuffet, og festivalen ville fått et dårlig rykte hvis vi hadde avlyst konserten, sier produsent for Márkomeannu-festivalen, Ellen Berit Dalbakk til NRK.

Festivalen ble arrangert sist helg i Sør-Troms.

Klokken 23.50 startet konserten, to timer forsinket. Fjällgren ble kjent i Norden etter at han vant TV3s «Talang Sverige» i fjor. Han deltok også i den svenske Melodi Grand Prix-finalen, og ble nummer to der.

Avisa Ságat omtalte saken først.

Ellen Berit Dalbakk

Produsent Ellen Berit Dalbakk.

Foto: Mathis Eira / NRK

Kom seg ikke videre fra Oslo

SAS-flyet artisten kom med fra Stockholm, var så mye forsinket at han ikke rakk flyet fra Oslo som gikk nordover.

– Lørdager er det få fly som går nordover fra Gardermoen. Vi sjekket alle mulige ruter, men det var ingen som klaffet. Derfor bestemte vi oss for å leie et privatfly. Kostnaden blir 80.000 kroner pluss moms, forteller Dalbakk til NRK.

Aktiviten i kulissene var stor og hektisk, men publikum fikk ikke vite noe før det var klart at Jon Henrik Fjällgren ville komme.

– Tilbakemeldingene fra publikum var gode. At de måtte vente i to timer spilte ingen rolle, sier Dalbakk.

Publikumsrekord

Márkomeannu-festivalen satte publikumsrekord med 2900 besøkende. Hvordan utgiftene til privatflyet påvirker den totale økonomien er uklart.

– Slik det ser ut nå har vi hatt et salg som trolig er høyere enn budsjettert. Fortsatt har vi søknader om økonomisk støtte som vi ikke har fått svar på ennå, og derfor vet vi ikke hvordan resultatet blir til slutt, sier Ellen Berit Dalbakk.

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.