Hopp til innhold

Skal gjøre det enklere å prate samisk med pasienter

Arbeidet stoppet opp i flere år. Nå går det mot lansering av to helsebøker på lulesamisk.

Helsebøker på lulesamisk

Her er to midlertidige utgaver av helsebøkene på lulesamisk.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

En midlertidig utgave av dialogboken «Å snakke samisk i helse- og omsorgssektoren» og ordboka «medisinsk ordbok» ble utgitt for nesten seks år siden.

Etter en lengre stopp jobber Tysfjord kommune nå videre med lansering av de to lulesamiske helsebøkene, opplyser den samiske språkkonsulenten i Tysfjord kommune.

– Det er ikke så mye som gjenstår før den medisinske ordboka er ferdig. Jeg regner med at vi gir den ut i løpet av året, forteller språkkonsulent Lars Filip Paulsen.

– Men det gjenstår enda en del arbeid med dialogheftet, og den rekker vi neppe å gi ut i år.

Lars Filip Paulsen holder helsebøker

Lars Filip Paulsen viser frem de midlertidige bøkene som ble trykt i 50 eksemplarer.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Startet for 14 år siden

I 2002 startet Tysfjord kommune et helsetermprosjekt. Bakgrunnen for det var at det ikke fantes en helseterminologi på lulesamisk.

Arbeidet stoppet opp etter at kommunen i 2010 lanserte midlertidige utgaver av en medisinsk ordbok og et dialoghefte på lulesamisk til bruk i helsesektoren.

Et arbeid som Paulsen betegner som viktig.

– Det er veldig viktige bøker som vil gjøre det atskillig lettere for helsepersonell å kommunisere med pasienter på lulesamisk. Bøkene skal også kunne brukes av andre som har nytte av de, forklarer språkkonsulenten.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK