Hopp til innhold

– Vi hadde ett stort uhell og mange heldige øyeblikk den dagen

– Vi sto til knes i isvann og sendte redningsvester ut til passasjeren som sto på flyets vinger. I dag synes det hele uvirkelig, sier styrmann Jeff Stiles til NRK. I dag fortalte han hvordan han opplevde den spektakulære nødlandingen på Hudson-elva.

Nødlanding på Hudson River

Alle om bord i flyet kom seg ut i tide.

Foto: Steven Day / AP

Jeff Skiles

– Når jeg nå tenker på ulykken, er det som om den skjedde med noen andre, ikke meg, sier Jeff Skiles.

Foto: Siri Saugstad / NRK

Jeff Skiles hadde akkurat kvalifisert seg for Airbus A320-maskinen, dette var den første turen. Han var styrmann, eller annenpilot, på et fly som endte et helt annet sted enn planlagt.

NRK treffer ham på Parats Luftfartskonferanse på Gardermoen der han er for å fortelle om ulykken.

Normal start

Flyet hadde knapt rukket å ta av fra La Guardia-flyplassen øst for Manhattan den 15. januar 2009, før man om bord merket at noe var galt.

Dagen som skulle bli en så dramatisk dag, hadde startet i Pittsburgh i Pennsylvania i snøvær. Da de landet i La Guardia-flyplassen i New York, la Skiles merke til hvor kaldt og ufyselig det var.

Kapteinen, Chesley «Sully» Sullenberger, hadde flydd turen til, dermed var det Jeff Skiles sin tur til å ta spakene på tilbakeveien. Flyet var fullt, med 150 passasjerer om bord og avgangen gikk som normalt.

– For en utsikt over Hudsonelva, sa Sully idet vi tok av. Det er jo i grunnen ganske ironisk, for vi skulle få ta den i nærmere øyesyn om ikke lenge, forteller Jeff Skiles.

Fuglene klasket mot flyet

På vei opp la han merke til noe uvanlig. En fugleflokk kom rett mot flyet.

– Og når man ser fugler i et fly, ser man dem gjerne først når det er for sent. Disse var alt for nærme til at vi kunne komme oss unna, sier Skiles til NRK.

Fuglene klasket inn mot flykroppen og traff vingene. Uheldigvis endte to-tre av dem i motorene.

– Da hører jeg Sully si "mitt fly" og det betyr at han tok over kommandoen. Dermed var rollene våre byttet, han skulle føre flyet.

Flyet gled i lufta. Den ene motoren hadde helt sluttet å virke, den andre brant, men fungerte noe. De hadde blant annet noe hydraulikk og kunne dermed styre flyet.

– Sully trodde ikke vi ville klare å komme oss tilbake til La Guardia. De to andre mulighetene var en mindre flyplass i New Jersey eller elva. Ellers kunne vi bare seskyskrapere og veier, steder der det var mange mennesker.

Flammer ut av motoren

Ute i selve kabinen hadde både crewet og passasjeren skjønt at noe galt var skjedd. Det skjøt flammer ut av den venstre motoren, men den gikk på svak kraft.

Noen passasjerer begynte å skrive beskjeder som de la i brystlommen sin, eller et annet sted de tenkte var trygt. Andre slo på telefonen for å sende en sms til sine kjære.

– Jeg prøvde å restarte motoren, men lykkes ikke. Den eneste muligheten vi hadde var elva. Heldigvis var det nesten ikke båter der og det var lite bølger, forteller Skiles.

Han sier at noe av det han husker aller best fra nedfarten var alt bråket.

– Vi har all verdens alarmer som sier ding-ding-ding-ding ustanselig. Et annet alarmsystem ba oss stadig om å stige opp. Alt dette ulte rundt oss, mens kapteinen tok mikrofonen og ba alle om bord om å forberede seg på en nødlanding.

Nå var flyet bare tusen fot over vannet.

Fly måtte nødlande i Hudson River

Det kom raskt båter til unnsetning.

Foto: Steven Day / AP

– Det gikk jo ikke så verst

– Sully er utrolig profesjonell, hvis noen skulle kunne håndtere dette, var han mannen. Flyet måtte lande på elva uten at den ene eller den andre vingen tippet ned i vannet. Og som sagt var elva rolig og uten båter. Vi hadde ett stort uhell og mange heldige øyeblikk den dagen, oppsummerer han.

Han forteller at den erfarne kapteinen spurte ham, like før de var i ferd med å treffe vannet:
– Har du en bedre ide?
– Og jeg svarte «egentlig ikke».

Flyet landet hardt med halen. En av de ansatte som satt bakerst ble stygt skadd, men pilotene foran syns landingen gikk ganske greit.

– Det virket en liten stund som om flynesen skulle begrave seg i vannet. Vannet sprutet opp på vinduene, men så dukket nesen opp og flyet fløt på bølgene. Jeg snudde meg til Sully og sa «det gikk jo ikke så verst».

Mens kapteinen nå forlot cockpiten for å se til at evakuering kom i gang, begynte Skiles å gjennomgå standardprosedyren ved nødlandinger.

– Der er det blant annet et punkt som minner om at parkeringsbremsen bør settes på, forteller han med et smil.

Ut i isvannet

Når han kom bakover var dørene åpne og redningsflåten ute. Flyet fløt fremdeles på vannet, men isvann sivet sakte inn i flykroppen. En passasjer kom løpende mot ham bare iført underbukse og skjorte. Han hadde hatt planer om å svømme til land, men skrinla dem i det iskalde vannet.

– Hva skal jeg gjøre nå, spurte han.
– Gå og sett deg i flåten, svarte jeg og ba de neste passasjeren etter sette seg tett inntil ham slik at han holdt varmen, sier Skiles.

Han forteller at de fleste passasjeren oppførte seg eksemplarisk. De var voksne og rolige, ingen skrek eller dyttet. Men mange av dem som hadde gått ut, og som nå sto på vingene, blant annet, hadde glemt å ta med seg redningsvest.

De to pilotene begynte å jobbe seg gjennom flyet for å hente vestene og sende dem ut til passasjerene.

– Nå rakk vannet oss til knærne. Det var iskaldt. Vi sto armlenene og gikk oppå setene for å holde oss unna vannet, men vi måtte strekke armene ned i det for å få tak i redningsvestene som jo lå under setene.

Han forteller at dette varte en stund og at han mistet litt oversikten over hvor lenge de holdt på.

– Etter en stund så Sully på meg og sa, la oss komme oss ut herfra. Inne hadde det vært rolig, men vi ante ikke hva som foregikk der ute. Der var flyet allerede omringet av båter, vi hadde landet akkurat idet fergen til New Jersey gikk forbi. Det hang et helikopter over oss i lufta.

En rekordkort fligth

Han sier han ble bekymret over at den ene sklien som folk satt på, som en slags redningsflåte, var festet til flyet og kunne bli med ned i dypet, hvis flyet sank ytterligere. De fikk en kniv fra en av mennene om bord i en båt og fikk kuttet den løs.

– En av fergene kom for å redde oss. Vi kikke opp og lurte på hvordan i all verden vi skulle klare å komme oss opp og om bord i båten. En mann kasten en redningsstige ned til oss, men fingrene mine var så frosne at jeg ikke klarte å ta tak i tauet.

Han forteller at han holdt tauet med armen og albuen sin, mens passasjerene kunne klarte opp, en etter en. Til slutt var det pilotenes tur og de kunne klarte opp i sikkerhet og komme seg inn i et varmt rom. Han fikk låne en telefon og ringte kona.

Den neste han ringte, selskapets flygeleder, hadde det travelt.

– Jeg har ikke tid til å snakke med deg nå, du skjønner vi har et fly som har nødlandet på Hudsonelva, var den raske beskjeden Skiles fikk der.

Hele flighten tok fem og et halvt minutt. To minutter før de traff fuglene, så litt mer enn tre nye minutter før de traff vannet.

Hudson River ulykke

Skiles var redd for at redningsflåten skulle synke hvis flyet gikk ned. Han sørget for å få den skåret løs.

Foto: Bebeto Matthews / Ap

SISTE NYTT

Siste nytt