Gjøvik-mannen Odd Werner Hansen tar i en kronikk i dagens OA et kraftig oppgjør med ledelsen i Gjøvik håndballklubb.
Hansen mener det var feil å sparke trener Børge Brown og stiller blant annet spørsmålet om ledelsen i klubben er profesjonelle nok.
Han viser til at klubben har sparket flere trenere tidligere og at de gjennom behandlingen av Børge Brown bekrefter sin dårlige personalbehandling av hovedtrenere,.
Odd Werner Hansen har fire døtre som alle har spilt eller spiller i GHK. Hansen har tidligere også vært en del av trenerteamet i klubben. Han har tidligere vært en aktiv langrennsutvøer og er i dag en supermosjonist.
Her er kronikken:
Et perspektiv i speilet, eller ut av vinduet
Så skjer det igjen, Gjøvik HK avslutter sitt forhold og engasjement med sin hovedtrener. Denne gangen er det Børge Brown som opplever å bli sparket fra jobben som hovedtrener med umiddelbar virkning. Hva ligger bak en slik handling, og hva oppnår man med et slikt kortsiktig valg?
Børge Brown har gjennom tre år vært hovedtrener for Gjøvik HKs elitesatsing i norsk kvinnehåndball. I sin første sesong tok han laget fra 1. divisjon og opp i eliten, det andre året overlevde han med sitt lag i norsk elitehåndball og det tredje året har vært preget av dårlige resultater. Så dårlige resultater at det ender med nedrykk til 1 divisjon. Blir det ikke da en riktig vurdering å gi Børge sparken I min verden er svaret på dette spørsmålet et entydig nei, og jeg skal begrunne dette standpunktet.
Gjøvik HK vil gjennom personalbehandlingen av Børge Brown bekrefte sin dårlige personalbehandling av hovedtrenere, og dette er neppe noe som bygger klubbens merkevare blant andre aktuelle framtidige trenere for klubben. Gjøvik HK har gitt trenere sparken tidligere, uten at dette har ført klubben til nye høyder. De ga Bo Tolstrup sparken på en svært ufin måte, og mente alt skulle bli så mye bedre. Klubben lever fortsatt en jojo tilværelse i norsk kvinnehåndball, mens Bo Tolstrup etablerte seg som en respektert herretrener på det øverste nivået i dansk herrehåndball. Dansk herrehåndball holder for øvrig et relativt greit nivå. I tillegg har GHK gitt Krummy, Valter og Reidar sparken, det har med andre ord blitt en trend å sparke trenere når ting ikke går på skinner. Slike valg skaper læring blant spillere – går det dårlig peker vi på andre og fraskriver oss selv ansvar.
For det andre er det lite sannsynlig at Børge Brown har blitt en mye dårligere trener fra i fjor til i år. Etter fjoråret var evalueringen i klubben entydig positiv av hans egenskaper som trener. Jeg har de siste tre årene sett flere treninger og kamper enn de fleste, og mener tvert imot at Børge har blitt en bedre trener ved å være mer konkret og motiverende i år enn tidligere år. Børge har selvsagt forbedringspunkter som trener, men dette er neppe unikt for Børge. De fleste mennesker som jobber med, og i, prestasjonsgrupper innser at de har noe å lære, og at dette er en kontinuerlig prosess. For å si det på en annen måte – «den som tror at en er ferdig utlært, er ikke utlært, men ferdig»!
For det tredje er det et ugjendrivelig faktum at skadesituasjonen i laget denne sesongen har vært helt ekstrem. Kan Børge lastes for det? Neppe!
Mange av spillerne som kommer utenfra er, etter mine vurderinger, svært middelmådig trent, og når de utsettes for moderate belastninger blir de skadet, nesten før treningsarbeidet er i gang. De har i kortere eller lengre intervaller vært skadet, og Børge har vært nødt til å improvisere så å si hver eneste trening. Dette innebærer å ta inn spillere som egentlig ikke er gode nok til å trene og spille på dette nivået, eller å trekke inn herrespillere for å skape kvalitet i treningsarbeidet for dem som kan delta på trening. I noen treninger har sågar Børge vært nødt til å spille selv for å kunne gjennomføre de øvelsene som han har planlagt gjennomført i treningsarbeidet. Det sier seg selv at en trener med slik manglende kontinuitet i treningsarbeidet, ikke vil kunne evne å skape resultater. På treningene dette har skjedd har ingen i klubbens styre vært til stede, og mangelen på nærvær er kanskje noe av bakgrunnen for deres manglende kunnskap om hvor ille situasjonen egentlig har vært?
Klubben Gjøvik HK har gjennom mange år hatt ambisjoner om å bli en stabil klubb i eliteserien. Denne ambisjonen er fair nok, men etter min mening har denne ambisjonen vært preget av et «tunnelsyn» som ikke har gagnet klubben.
Ambisjonene har ført til at man i pressede situasjoner har foretatt dårlige valg av kortsiktig karakter. Et lite eksempel fra forrige sesong. Da var man etter hvert også i en nokså presset situasjon for å overleve i eliteserien. Hva gjør klubben i en slik situasjon, jo man henter inn spillere som tidligere har spilt for klubben, men som på ingen måte trener eller spiller for klubben lengre! Jeg tenker på at de hentet Marte Mellingen, med den konsekvens at Lise Agnethe P. Moe fikk mindre spilletid. Den typen valg er ikke noe som er typisk for fjoråret, det har skjedd tidligere, og det har skjedd igjen også i år. Hva oppnår en med slike valg? Jo, at de lokale spillerne føler seg lite verdsatt og «rømmer» klubben. Sannheten er at en ved klokere og mer langsiktige valg tidligere, ville kunne hatt et godt eliteserielag bestående av lokale spillere i dag. Er ikke disse valgene Børge sine egne valg da? Jeg tror ikke det, jeg tror det er valg som oppstår fordi klubben helt ukritisk har higet etter å spille på det øverste nivået. Dette betyr at toppledelsen i klubben burde ta større ansvar for manglende stabilitet i resultater. Klubbens organisering og ledelse er dessverre ikke på eliteserienivå de heller, likevel ser det i liten grad ut til at de er villige til å evaluere egen innsats for klubben like kritisk som de evaluerer hovedtrenerens innsats.
Den fysiske treninga i år (og i fjor) har vært preget av trening som i for sterk grad drives i kondisjonsidretter. Dette har ført til trege og «tunge» spillere. Treninga har blant annet i løpsdelen i altfor stor grad vært preget av trening med aerobe innslag og i for liten grad av spenst, hurtighet og intervaller med anaerobe innslag. Dette er ulogisk siden det meste av det som skjer av ytelser i håndball har anaerobe innslag. Dette burde kanskje Børge gjort noe med tidligere, men sportslig ledelse og administrativ ledelse burde egentlig bidratt til en mer kritisk evaluering av denne delen av det sportslige delen av opplegget allerede etter fjoråret. Flere av spillerne var egentlig misfornøyd med denne delen av treningsarbeidet allerede i fjor. Slik sett er styret og sportslig ledelse sammen om at de ikke tok tak i denne utfordringen på et tidligere tidspunkt enn de gjorde.
Hva med spillerne, hva er deres ansvar for at det har gått som det har gjort? I alle prestasjonsgrupper er det viktig å forstå at det først og fremst er utøverne som er ansvarlige for å være godt nok trent, ta kloke valg i forhold til kosthold, sørge for nok restitusjon, ikke drikke alkohol i sesongen og i alle faser leve som en 24 timers utøver så lenge en ønsker å være en del av en elitesatsing. Kan alle spillerne i Gjøvik HK svare bekreftende på at de har ivaretatt alle sine plikter i så henseende? Hvis nei, er også de medansvarlige for de manglende resultatene klubben nå ser.
Klubben ønsker å være en eliteklubb. Slik jeg ser klubben er den ikke preget av å være en eliteklubb i alle ledd. Jeg tror egentlig at klubben har godt av å ta to år nede i 1 divisjon. Bakgrunnen for dette synspunktet er at dette ville gjøre det mulig å bygge klubben «stein på stein», og ikke hele tiden jage etter noe som klubben egentlig ikke er klar for. Mitt neste punkt vil understreke dette mer utfyllende.
Gjøvik HK har mange svært spennende årganger på gang fra sin egen junioravdeling akkurat nå. 96, 97 og 98-årgangen vil alle kunne bidra i 1. og 2. divisjon innen rimelig kort tid om klubben satser mer langsiktig og bygger en god treningskultur i disse treningsgruppene, samtidig som klubben bygger en mer profesjonell organisasjonskultur der idretten må få en mer sentral plass enn i dag.
I denne sammenhengen ville det etter min mening vært helt avgjørende å ha med Børge på laget. Han har i hele sin tid som trener i Gjøvik HK hatt øye for de unge talentene som er treningsvillige i klubben. Mitt inntrykk er at Børge hadde gode visjoner for årene som skulle komme i klubben, og at han hadde en langsiktig plan for å bygge et lag som i sterkere grad skulle bestå av spillere fra klubben og vår region. En slik tilnærming tror jeg ville skapt langt større engasjement rundt klubben enn det en opplever i dag.
Jeg råder alle i Gjøvik HK til å ta en titt i speilet, for på den måten å vurdere seg selv og sine bidrag i klubbens streben etter å bli en eliteklubb. Å se ut av vinduet er selvsagt enklere, da kan en se på andre, peke på andre og fordele skyld på andre. Hva klubben velger, en kikk i speilet eller å se ut av vinduet, vil avgjøre klubbens framtid etter mitt skjønn.
For dem som ikke skjønner hensikten med dette innlegget i debatten – jeg er en ihuga GHK supporter som vil alle i Gjøvik HK det aller beste. Slik sett vil jeg være til stede neste år også, da i 1. divisjon. Forhåpentligvis vil vi neste sesong oppleve mange seirer, noen uavgjorte og noen tap – slik er idrettens natur.