Advent og jul gjør ofte at vi mennesker kjenner mer på hvordan livet leves og oppleves. Vi blir litt mer sårbare, litt lettere fylt av det som ikke gikk så bra, men heldigvis også mer klar over hvor mye vi har å takke for og være glade for.

Denne bybloggen vil jeg tilegne deg og dere som skal feire jul uten et menneske som var så kjent, så kjær og så nær. Jula er den store familiehøytiden. Da blir savnet og sorgen forsterket, og dagene kan bli tunge. Kanskje så tunge at du rett og slett ikke skjønner hvordan du skal komme deg igjennom. Ikke vet hvordan du skal klare å gjennomføre alt sammen. Kanskje har du barn som skal feire jul uten mamma eller pappa. Kanskje er du så nedpå selv, så tynnslitt og skjør, at du tror du ikke makter?

 

Hensikten med at jeg skriver dette er for å sende akkurat deg en tanke og hilsen. Mange sier at tiden leger alle sår. Og kanskje gjør den det? Men det betyr ikke det samme som at savn og sorg blir glemt, men heller at vi finner en måte å leve med det på.

Noen sier at vi må ta en dag av gangen. Wenche Myhre skal angivelig ha sagt at noen ganger er dagene så tøffe at vi må ta et kvarter av gangen.

På selveste Lucia-dagen skal vi ha julelunsj i ØP. Et veldig hyggelig arrangement. Pensjonistene kommer. Vi får servert nydelige snitter og kaker. Det er brus og kaffe. Det pleier å komme lokale musikalske talenter for å underholde. De spiller og synger julesanger for oss småstressa journalistene som skal levere avis hver dag.

Det er så koselig, hyggelig og flott. Men hos meg sitter tårene løst denne dagen. Jeg kjenner på gleden over jobb, kolleger og en god arbeidsplass. Men så pleier Maria Menas «Home for Christmas» å synges. Den starter sånn: Carefull what you say this time of year, tends to weaken me. And have a little decency and let me cry in peace.

Og da må jeg bare bite meg i leppa og tenke på noe annet. Musikk og sanger tolker vi ut ifra hver vår livserfaring. For meg er disse tekstlinjene noe som setter fingeren på ømme punkter, uten at jeg akkurat kan forklare deg hvorfor.

Så til deg som gruer deg til jul og rives i stykker av savn og vanskelig liv: Jeg sender deg de beste ønsker og tanker, og håper at du kommer til å kjenne fast grunn under føttene igjen.