En strand full av halvnakne superattraktive mennesker, en full dose slowmotion, et plot så idiotisk at det nesten ikke er til å forstå, hva annet kan det være enn en filmadaptasjon av Baywatch? For filmen vi alle har ventet på (eller kanskje snarere ingen?) er på kino, og den er akkurat så idiotisk og overdreven som man skulle komme til å forvente. “Baywatch” skal ha kudos for å vite akkurat hva den er, og filmen går for det fullt ut, selv om det ikke nødvendigvis gjør den bra.

Så hva er det fantastiske plottet i filmen? Jo, livvaktene i Baywatch, ledet av ingen ringere enn verdens mest gigantiske mann, The Rock, har tatt opp tre nye rekrutter, blant annet Matt Brody, spilt av Zac Efron. The Rock, eller Mitch Buchannon som han heter i filmen, har et problem med Matts holdning til livredderjobben. Samtidig driver en veldig ond forretningskvinne med å distribuere dop på stranda, og det kan vi jo selvfølgelig ikke ha noe av. Så Mitch og Matt må finne tonen, samtidig som gjengen må stoppe dopsmuglerne. Her har vi altså en film, på en måte.

For “Baywatch” kjennes nesten ikke ut som en film. “Baywatch” virker heller som en episode av en ganske cheesy serie, dratt ut til to timer og skrudd opp til maks. Filmen er samtidig veldig selvbevisst på dette området, og prøver absolutt ikke å skjule hvor dumt det hele er.  For denne filmen er virkelig dum, nesten noe av det dummeste jeg noen gang har sett. Og det finnes absolutt øyeblikk i “Baywatch”der man nesten må sette pris på hvor langt filmskaperne gikk for å omfavne den overdrevne seriefølelsen.

En halvtime for lang

Dessverre er “Baywatch” alt for lang for sitt eget beste. Filmen varer i drøye to timer, som er hvertfall en halvtime for lenge. Det var ikke bare en gang jeg tok meg selv i å se på klokka for å lure på når filmen skulle begynne å runde av. For her er det ikke nok kjøtt på beina til å underholde såpass lenge. Det hjelper heller ikke når mye av humoren bommer totalt, eller at noen av karakterene i filmen ikke er mer enn overdrevne parodier av klisjeer som har vært gjort utallige ganger før. Selv om filmen er selvbevisst, så lykkes den ikke i å gjøre noe mer med disse klisjeene enn å gå i samme fella selv.

Hovedkarakterene i filmen er nok den minst dårlige delen av filmen. Både Dwayne Johnson og Zac Efron er to av de mest karismatiske skuespillerne som jobber for tiden, og de to fungerer for det meste når de er sammen. Men plottet som kanskje fungerer i en tv-serie, holder ikke mål på kinolerretet, det er rett og slett for mye billig drama som man heller forventer å se på Disney Channel. Det skal også nevnes at om noen av karakterene hadde hatt noen form for intelligens så hadde filmen vært over på tjue minutter, noe som mildt sagt er litt frustrerende.

Sangvalgene i filmen er også veldig spesielle. Filmen prøver å være hipp ved å legge inn rap-låter over actionscenene, men ofte så passer sangen bare ikke inn i det som skjer på lerretet og det tok meg bare ut av filmen. Effektene vi ser i filmen er også langt i fra overbevisende, det samme er klippingen.

Så hva kan man si? Filmen er ikke bra, og dette hadde vel ingen heller forventet.  Jeg skal innrømme at jeg lo innimellom, men det var som regel ikke av det filmen ville jeg skulle le av. Filmen er for lang, plottet presterer å være for dumt og samtidig være drøyt, og vitsene er bommer oftere enn de treffer. Selv om det finnes småe lysglimt innimellom er ikke “Baywatch” minneverdig på noe som helst vis, og vil nok kun leve videre som en mulig guilty pleasure for visse.

Terningkast 2