Serien har holdt det gående siden første innslaget kom ut i 2001 og har ingen tanker om å gi seg enda, og hvorfor skal de? Siden filmserien virkelig fant seg selv i “Fast Five” fra 2011 har hvert innslag vært underholdende og til tider overdrevne filmer som aldri tar seg selv særlig seriøst. “Fast and Furious 8” gjør lite for å forandre på den oppskriften med unntak av å kanskje ta det hele enda lenger, men hvorfor forandre på en god oppskrift når det funker som bare det?
Gjengen vi har blitt ganske så godt kjent med i løpet av de siste årene er nok en gang ute på tokt da de tilsynelatende blir forrådt av Dom selv (Vin Diesel). Det viser seg at cyberterroristen Cipher (Charlize Theron) er godt involvert i det hele og har en form for utpresningsmiddel på Dom, som blir tvunget til å arbeide mot sin egen familie. Det hele blir som vanlig et fornøyelig kaos uten like.
En av de mest konstante faktorene i “Fast and Furious”-sagaen er og blir karakterene. Uten de mange personlighetene og Vin Diesels evige monologer om familie hadde det ikke blitt det samme, selv om sistnevnte ble gammelt for fem filmer siden. Det samme gjelder også denne gangen, men det som forandrer litt på premisset er at denne gangen må gjengen jobbe mot en av sine egne. Kjemien er som vanlig god og interaksjonene mellom karakterene er morsomme, men Fast and Furious 8 slenger også nye og gamle innskudd inn i gjengen for å krydre til litt.
Charlize Theron fungerer i rollen som skurken i filmen, selv om karakteren hennes for det meste bare står og skriker ut ordre, samt innimellom foretar seg noe hacking. Jason Statham er tilbake som Deckard, og jeg ville ikke hatt noe imot å se enda mer av ham, da dialogen mellom han og Dwayne Johnsons karakter Hobbs ble et lite høydepunkt i filmen. Det kan heller aldri bli nok Kurt Russel på filmlerretet. Ellers er dialogen som resten av filmen overdreven og ofte ganske idiotisk, men jeg må være ærlig å si at det som regel er ganske morsomt, selv om det kanskje ikke er så gjennomtenkt hele tiden.
Actionsekvensene er større enn noen gang og jeg sitter igjen og lurer på hvordan de skal klare å skru det opp enda et hakk til oppfølgeren. For eksempel kan jeg nevne Dom som gjennomfører et billøp baklengs i en brennende skraphaug av en bil gjennom Havanas gater, og det er bare de første ti minuttene. Her snakker vi zombiebiler, russiske ubåter og atombomber, altså veldig mye morro for penga. Jeg skal innrømme at det gir kanskje fryktelig lite mening til tider, men helt ærlig, det trenger det da ikke å gjøre heller. Filmer som “Fast and Furious 8” er til for å underholde, og det klarer den til de grader.
Det åttende innslaget i bilserien som virkelig ikke handler om biler lenger er like overdreven, morsom og spektakulær som de tre filmene som kom før den. Gjengen er den samme likandes gruppa karakterer og actionsekvensene er mer helsprøe enn de noen gang har vært. “Fast and Furious 8” er fylt til randen med underholdningsverdi og sprer det godt utover sine to timer og tjue minutter. Her er det bare å glede seg til mer.