Før valget gikk Welander høyt ut og solgte inn en ny idrettshall til velgerne. Mange, også flere av hennes egne partifeller, mente at dette var å ta for hardt i. Men Welander er slett ikke alene om å ville tilføre kommunen en ny storstue for idretten, og det er altså et flertall i kommunestyret som har bedt rådmannen om å legge fram et forslag til hvordan man skal få til en idrettshall i handlingsplanen.
Det er de folkevalgte som skal stå for prioriteringen av pengebruken i kommunen, ikke byråkratene. Man må gjerne legge fram argumenter for og imot, men det endelige valget er det våre tillitsvalgte som skal ta, ikke de kommuneansatte. Til syvende og sist er det jo politikerne som må stå til rette for de valgene som er tatt - og da må de kunne ta reelle valg.
Drift helt etter byråkratboka, pene Kostra-tall og gode plasseringer på forskjellige kommunebarometer tar seg pent ut i avisoverskrifter, men det gir ikke akkurat særlig skuv framover og oppover - i beste fall blir man stående på stedet hvil mens man smiler pent til pressefotografene.
Nå er ikke dette en oppfordring til å drive uforsvarlig eller gamble med skattepengene våre, men noen sjanser må vi være villige til å ta, kanskje til og med satse mot alle odds, slik vi gjorde med kulturhuset. Dersom vi ikke vil satse noe selv, så kan vi heller ikke forvente at fylke og stat stiller opp.
Demenssatsningen er viktig og riktig, men den vil trygge alderdommen til de som allerede bor her; og vi vil jo gjerne at flere skal komme flyttende også, eller? Nå er det først og fremst nye jobber og næringsutvikling som sørger for tilflytting, og en idrettshall alene er ikke løsningen for en oppblomstring i kommunen. Men med felles innsats, dugnad, politisk enighet og målrettet samarbeid så tror vi en idretthall kan tilføre mye bra - men da må vi tenkte positivt og tro at vi kan få det til.