Våren er her og eimen av møkk brer seg over bygda. Samtidig som lukta av gjødsel begynner å svi i øyene, så setter staten og bøndene seg til forhandlingsbordet for å gå i gang med årets landbruksoppgjør. I år, som mange ganger før, endte det i brudd, og nå er det opp til Stortinget å bestemme hvor mye landbruksnæringa skal få av tilskudd det kommende året.
Gapet mellom tilbud og krav er stort, og det kan virke som det er en avgrunn av uenighet mellom partene. Det som likevel synes å være nytt av året er at folk flest virker å akseptere at også bøndene har rett til lønnsforhandlinger. De verste utfallene mot "møkkabøndene" som sitter med "sugerør ned i statskassa" er faktisk uteblitt i år.
Vi liker ikke når flygeledere, bussjåfører, offentlig ansatte eller andre streiker eller aksjonerer, vi blir til og med oppgitte og irriterte, men vi aksepterer at de har rett til å stå på krava som alle oss andre. Men når bøndene aksjonerer med de virkemidlene de har til rådighet, så blir det ofte et salig spetakkel; tenk, de blokkerer utkjøring av mat til butikkene og de stopper å levere råvarer til næringsmiddelindustrien.
Er det ikke da både politikere og forbrukere bør fundere litt på hva det egentlig er bøndene bidrar med i samfunnet? Jo, de dekker et grunnleggende behov for oss alle, de produserer maten vår. I tillegg til at de holder kulturlandskapene ved like, sørger for arbeidsplasser, forvalter jorda på våre alles vegne, har en enorm påvirkning på miljøet vårt og bidrar til vår felles økonomi. Slike folk bør man kanskje ta alvorlig?
Det er viktig å se helheten, men heller ikke gi noen særbehandling, verken den ene eller andre veien. Når vi andre må vise måtehold gjelder det også landbruksnæringa, men vi må samtidig sikre at vi får en bærekraftig næring der folk vil jobbe.
Det betyr også at næringa selv må være åpen for endring og utvikling, men samtidig så må man gi bøndene forutsigbare rammer og betingelser slik alle vi andre gjerne forventer av en arbeidsplass. Vi håper politikerne har dette i bakhodet når de nå skal fastsette årets landbruksoppgjør.
Bønder som har jordene sine tett på bystrøk får faktisk klager fordi det lukter så fælt nå på våren. Det lukter ikke mindre lenger ut på landet, men her vet man også at dette er lukta av både mat, arbeidsplasser og penger.