OPPDAL: Svært kort forklart foregår det på den måten at slam fra kloakkrenseanlegget blir avvannet. Deretter blir slammet blandet med kutterflis før prosessen etter hvert blir til kompost.
Streng kontroll
Alt blir nøye kontrollert underveis. Blant annet blir prøver av komposten sendt til analyse seks ganger i året, og hele tilberedningsprosessen blir tett fulgt og godkjent av både Mattilsyn og det miljøretta helsevernet i Oppdal kommune.
Anlegget ble bygd allerede i 1995, men det faktum at det er veldig mye husdyr i Oppdal gjør at etterspørselen ikke har vært den samme som for eksempel i korndistrikter. Men det finnes områder i landet som benytter seg av tilsvarende anlegg.
– I Rogaland er de store på dette, og det finnes også anlegg flere steder i Trøndelag, sier enhetsleder kommunal teknikk i Oppdal kommune Thorleif Jacobsen.
Sparer gjødselkostnader
Produksjonen er på 950 tonn i året, og så får tiden og erfaringen vise om dette blir attraktivt for flere enn de som nå er med på prøveprosjektet.
En som allerede tester ut komposten, er Stein Outzen og melkeprodusenten i Drivdalen har tro på prosjektet.
– Det er krav om at vi bønder også skal drive mest mulig lønnsomt, og dette er en måte å redusere bruken av kunstgjødsel og dermed spare gjødselkostnader på, sier han.
I den store reaktoren blir slammet kompostert. I tillegg er tanken isolert for å holde på varmen. I utmateren har komposten stått og blitt behandlet i rundt 14 dager på en temperatur på 60–70 grader, før den ferdige komposten skrues ut.
Noen hundre meter fra selve miljøstasjonen ligger så kvalitetskompost i store hauger i påvente av frakt ut til gårdbrukerne.
– Vi har forholdsvis rent avløp i Oppdal og det gjør at slammet også blir bra. Denne komposten har også et høyt fosfornivå, forklarer Jacobsen.
Vel framme hos mottaker blir gjødsla tippet i store dynger. Denne kan ligge i lengre perioder, men når den først er spredt utover jordene, blir den, etter forskriftene, pløyd ned i løpet av 14 timer.
Både fra kommunalt hold og fra gårdbrukeren sin side blir det miljømessige aspektet med en slik utnyttelse av folks etterlatenskaper framhevet.
Helgas happening i Oppdal er i så måte et både aktuelt og godt eksempel.
– Under helgas Fjell- og Fårikålfestival blir det spist store mengder sau- og fårikålkjøtt. Etter hvert vil det som spises gå sin naturlige runde og før eller siden havne i renseanlegget. Deretter vil det havne ute på jordene igjen. Dette er en runddans som både er kortreist og miljøvennlig, smiler Thorleif Jacobsen i Oppdal kommune.
