Norges Fjellstyresamband viser forskningsresultater når man trekker ei forbindelseslinje mellom jaktrykk og rypebestand.

Årets jaktkvoter ble redusert på grunnlag av rypetellinger som viste nedgang i antall kyllinger. Omkring ti prosent av de 94 fjellstyrene i Norge, som forvalter jakt og fiske på statsallmenningene, fredet områdene sine for all rypejakt i 2012. Øvrige fjellstyrer innførte kortere jakttid eller lave dags- eller sesongkvoter for å ha kontroll på avskytingen,

Uenige

Jegerorganisasjoner, noen jegere, enkelte grunneiere og medieoppslag var kritiske til reguleringen og ga klart uttrykk for at det er tull og tøys å innføre begrensninger i kvotene. Man viste blant annet til svensk rypeforskning, der det er antydet at det er liten sammenheng mellom høyt jaktpress og få ryper.

Norges Fjellstyresamband viser imidlertid til flere forskningsprosjekt som er gjennomført de siste 10-15 åra i Norge, der det vises til at jaktuttaket kan ha effekt på størrelsen på neste års hekkebestand.

- Gjennom eksperimentell jakt har vi vist at jaktdødelighet i stor grad kommer i tillegg til naturlig dødelighet, sier Hans Chr. Pedersen i NINA.

- Hvis vi skyter ti ryper om høsten må vi legge syv av disse til annen dødelighet, når vi skal beregne total dødelighet i en rypebestand. Men nye studier i Norge viser også at et jaktuttak på rundt femten prosent av høstbestanden normalt vil være forsvarlig. Det er alikevel grunn til å være ekstra forsiktig i år med svært lav bestand og dårlig kyllingproduksjon, slik som høsten 2012, sier Pedersen.

Ikke sammenlignbart

Pedersen forklarer forskjellene i norsk og svensk forskning med at rypejakta i de to landene, på mange områder, ikke er direkte sammenlignbar.

- I Sverige gjennomføres en relativt restriktiv rypejakt sammenlignet med i Norge. Jaktuttaket begrenses gjennom at man benytter jakttrykksbegrensning, bag limit og samtidig har store ikke-jakta områder. Dette kan i sum føre til at jaktuttaket ikke overskrider femten prosent av høstbestanden og således ikke kan måles i form av forskjeller mellom jakta og ikke-jakta områder, sier Pedersen.

Norges Fjellstyresamband, som er interesseorganisasjon for de 94 fjellstyrene, mener at forskning på småvilt er viktig også framover.

- Ved å kombinere mange års erfaring fra jakt i statsallmenningene med sist tilgjengelig forskningsresultat vil vi bedre kunne forstå dynamikken i lokale bestander. Regulering av jakttrykk vil derfor være et av flere tiltak i rypeforvaltningen også framover, sier Torgeir Lande i Norges Fjellstyresamband.

Mer forskning

Lande mener ytterligere forskning, og regulering underveis, er riktig vei å gå.

- Biologiske system er komplekse og det kan være vanskelig å se direkte årsakssammenhenger ved å studere ryper i bare et område. Både de biologiske og fysiske forskjellene varierer, noe som kan føre til ulike resultat i studier til norske og svenske rypeforskere. Nasjonale grenser er nok ikke det som er utslagsgivende, men det er også stor variasjon i rypeområder innad i Norge. Som ved storviltforvaltning vil man også innen rypeforvaltningen ta hensyn til store biologiske og fysiske variasjoner både geografisk og i tid.

- Studier fram til nå viser at faktorene som påvirker svingninger i rypebestandene er komplekse. Det må derfor være rettighetshaverne selv eller et samarbeid mellom disse som må vurdere hvilke tiltak som fungerer best i sitt område både basert på tilgjengelig forskningsbasert kunnskap og flere års erfaring med rypeforvaltning lokalt. Dette inntil man kan trekke flere generelle konklusjoner ut fra forskningen som i dag drives. Flere fjellstyrer har også tilrettelagt bedre for at jegerne skal kunne jakte på andre arter i år med få ryper. Prosjekter som blant annet www.jaktistjordal.no har vært med på øke den lokale interessen for jakt på smårovvilt. I tillegg vil dette også kanskje ha en positiv effekt på hønsefuglbestandene, sier Lande.