I et halvt år har hun og kompanjongen Sigrid Velle Dypbukt forsøkt å gjøre livet til folk flest litt bedre med radioprogrammet «Ramona og Siggen» hver søndag – ukas verste dag, ifølge duoen selv. Denne sommeren holder de deg med selskap fire dager i uka fra 17-19, og fra høsten av inntar de lunsjpausen din på samme kanal.

Romerikes Blad tok en prat med den sprudlende trettiåringen fra Jessheim i forbindelse med den utvidede sendetiden.

– Dere sier at programmet er egnet for folk med varierende livskvalitet. Hva legger dere i det? Hva snakker dere om?

– Det er mye fokus på å framstille seg sjøl fra sin mest fantastiske side hele tiden. Vi kjenner oss ikke alltid igjen i det, og derfor vil vi åpne for at det er lov å ikke ha alt på stell. Vi snakker om alt det rare – både fra eget liv og fra resten av den store verden.

– Hvordan var overgangen fra én til fire sendinger i uka?

– Det beste med det er at vi får jobba med programmet på heltid. Nå kan vi bruke all energi på å gjøre hverdagen litt bedre for deg som hører på.

– Har konseptet for programmet endret seg?

– Nei, vi har fortsatt som mål å backe deg uansett og passe på at du ikke lar noen ta fra deg drømmene dine. Det har bare blitt litt mindre fokus på paranoia, ostepop og å ligge i skje.

– Er søndag fortsatt ukas verste dag?

– Søndag vil for alltid være ukas verste dag, tror jeg. Det er dagen hvor paranoiaen henter deg inn og du bare har lyst til å ligge under et pledd. Sånn er det i hvert fall for meg. All ære til de som synes det er ukas beste dag, sånn vil jeg også bli.

– Hva er det beste med jobben din?

– Jeg elsker radio! Og så er det fantastisk å jobbe med Siggen. I tillegg er det helt nydelig at jeg kan få dele de nerdete interessene og tankene mine med Norges kuleste lyttere.

– Hva har du jobbet med før?

– Tidligere jobbet jeg i «P3morgen»-redaksjonen. I tillegg jobba jeg en stund i slipsbutikken på Gardermoen flyplass. Jeg fikk dessverre sparken fordi jeg sovna på jobb. Jeg har også laget «3 på gata» en gang i Ullensaker Blad. Jeg tror det handla om årets første fårikål.

– Hvordan er det å ha Else som søster, både i et privat perspektiv og et jobbperspektiv?

– Vi er naboer og bestevenner, og forteller hverandre alt. Hun er min hardeste kritiker og sier ifra hvis jeg driter meg ut. På en kjærlig måte selvfølgelig. Vi har aldri jobba sammen, men det hadde vært kult å ha et radioprogram sammen som kunne hete «MorgenKåsseriet» eller «Kåssanovas».

– Er du redd for at folk skal kjenne deg kun som «søsteren til Else Kåss Furuseth»?

– Nei, det er jeg ikke. Akkurat som det er mange kule «Kennedys» i Kennedy-klanen er det mange kule «Kåsser» i Kåsse-klanen. Fetteren min Sven, for eksempel, er en skikkelig bra lærer. Og i verdensperspektiv har jo Solange, søstera til Beyoncé, klart seg medium bra.

– Har du noen drømmer for framtiden?

– Jeg drømmer om å bli henta opp av et romskip. Det hadde også vært fantastisk å kunne mate en hvithai gjennom et sånt bur som blir heisa ned i vannet. Ellers drømmer jeg om at jeg og Siggen får lov til å lage program sammen så lenge som mulig.