Neste kamp på Direktesport:
Lillestrøm - Brann
Det er på sin blogg Hans-Erik Dyvik Husby – særlig kjent som tidligere medlem i det norske hardrockbandet Turboneger under artistnavnet «Hank von Helvete» – står fram som LSK-supporter.
– Lillestrøm Sportsklubb er blitt min nye besettelse, sier Husby til Romerikes Blad.
– Egentlig ikke fotballinteressert
Husby skriver på bloggen at han egentlig bare har vært middels interessert i fotball, men det endret seg da han flyttet til Lillestrøm for halvannet år siden.
«Jeg har aldri hatt et norsk fotballag som jeg har kalt "mitt". Jeg har flyttet så mye rundt, og jeg har vel egentlig vært mest opptatt av damer og racerbåter og grillmat og alt annet enn norsk elitefotball.»
Da han flyttet til Lillestrøm, sverget han høytidelig på at han ikke skulle blande seg i LSK.
En del av æren for at det likevel har skjedd, får hans åtte år gamle datter. Det er «hennes» by.
En annen del av æren tilskriver han all motgangen klubben har hatt.
LSK åpner dørene – gratis inngang for alle
Denne høsten har vært en av de tyngste på Åråsen siden opprykket i 1975.
I perioden fra 11. mai til 1. oktober, ble det bare en seier på 15 kamper. LSK er nå på kvalifiseringsplass, og nedrykksfaren er overhengende.
– Mirakel
Denne motgangen fikk virkelig Husby til å våkne.
«Jeg har alltid hatt et hjerte for underdogs. Og jeg har alltid hatt et hjerte for de som kjemper for harde livet mot alle odds. Alt fra rusmisbrukere som reiser seg fra møkka, til Vollvik som kriger mot evige konkursrvarsler. Folk som kjemper kamper vi ikke vet noe om. Folk som kjemper en umulig kamp i det offentlige rom. Ofte taper de, og må begynne på nytt. Av og til vinner de og får en etterlengtet og velfortjent seier. Og en sjelden gang skjer det et mirakel, og den siste blir plutselig den første. Da fryder jeg meg langt inni hjertet.»
– Kan ikke bo her uten å eLSKe
Kampen mot Start til helga får han dessverre ikke sett.
Han pendler mellom Lillestrøm og Stockholm hver helg for å spille i «Musikalen Sällskapsresan».
Og det var nettopp på en slik søndagskveld på Arlanda flyplass utenfor den svenske hovedstaden han så Brann-kampen i Bergen.
«All motgangen klubben har, engasjerer meg. Dette er ikke bare min datters by lengre – det er min by også. Og jeg kan ikke bo et sted uten å bry meg. Uten å engasjere meg. Uten å eLSKe. Og når jeg elsker får jeg det hardt. Det merket jeg bare nå i helgen.»
«Plutselig satt jeg der og opplevde LSK slå Brann på bortebane. Noe rart og ukjent begynte å skje med meg. Hjertebank, skjelvinger, ukontrollerte lyder. Hyperventilering. Og så forløsende tårer da sensasjonen var et faktum Brann-LSK, 1-2. Det KAN gå. Vi KAN unngå nedrykk.»
Les resten av blogginnlegget her!