I dag sparkes den norske Tippeligaen i gang. I år er også byen ytterst mot storhavet med på moroa, en plass hvor folk har klort seg fast i over 10.000 år. Landets ferskeste eliteserielag, KBK, har forent lagene i «ballsund», bygd stein på stein, klatret oppover jevnt og trutt, og får nå spille på det øverste nivået.

Livet er tøft på toppen, på samme måte som livet kan være hardt i havgapet. En mann kan ha mot og kraft men kan allikevel bli knust av ting han ikke rår over: Svart hav, uvær og storm eller enda verre: Makta. Det som møysommelig har blitt bygd opp kan kjapt rives vekk. KBK vil merke at det er tøft på toppen. For selv om kommunen har spandert flotte lyskastere vet de at de ikke har noen rike onkler som kan skaffe forsterkninger hvis nøkkelspillere blir skadet eller formen svikter. Alt de kan gjøre er å bite tenna sammen og få dugnadsgjengen til å steke en ekstra runde vafler, selv om det er selveste RBK som kan vente neste helg.

I KBKs første kamp står nabobyen på motsatt halvdel. Jeg velger å ikke gi dem et navn akkurat som en Strømsgodset supporter aldri vil kalle sin nabo Mjøndalen noe annet enn 3050 :-) Det er en formidabel motstander! Lomma full av Røkke penger. 100 millioner mot 40. Og som ikke det var nok, motstanderen ledes av ballsunds egen helt: Norges beste fotballspiller og mest kjente nordmann gjennom tidene, legenden Ole Gunnar Solskjær. Mannen som scoret i sin første kamp for Clausenengen, mannen som scoret i sin første kamp for nabobyen, mannen som scoret i sin første kamp på landslaget, og mannen som scoret i sin første kamp foran 60.000 elleville supportere på Old Trafford. Mannen som ledet nabobyen til sitt første seriemesterskap på 100 forsøk. Jeg har selv vært på en pub ved drømmenes teater, over 5 år etter at skader tvang ham til å legge opp. Hjemmekamp mot Liverpool, som redder sesongen med å rundknuse de røde djevlene på sin egen hjemmebane. Når pool går opp til ydmykende 0-3 runger det på puben: «You are my sunshine, my only sunshine, you are my Solskjær, my only Solskjær» - om og om igjen. En levende legende!

Den logiske delen av meg tror derfor overmakten fort kan bli for stor i dag, trøsten er at det kommer flere kamper og flere muligheter. Sesongen er lang og det blir spennende å følge gutta landet rundt. Samtidig vet jeg at fotballen er rund, kanskje blir det rent spill i denne kampen og ballen spretter i den lille manns favør: Hjertet dunker tungt for seier! Hvis det skjer, og når da Rune Edøy hyler i fistel på nettradioen vet jeg at tårene vil renne nedover kinnet og viske bort litt av sporene etter tårene som rant da hotellresepsjonisten fra Stavanger satte sitt merke på oss ytterst mot havgapet desember 2015. Og da vet jeg at gutta, om de kommer fra Estland, Nigeria eller Karihola, blir legender og ikke trenger å vinne en kamp resten av sesongen! Bortsett fra når sunnmøringene kommer på besøk da…

Lykke til!!

Ola Lia

--------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg Nordvest Debatt på Twitter

Følg Nordvest Debatt på Facebook