Grunnskolen i Norge fikk i mange år kritikk for ikke å gi barna god nok opplæring i digitale verktøy og bruk av det. I 2010 ble Senter for IKT i utdanningen opprettet, for å fremme bedre bruk av data i skoler og barnehager. Over hele landet gjøres en stor innsats for å gi god læring med data.

Mange kommuner har satset. I fjor høst fikk alle 1.-klassingene ved Sellanrå skole nettbrett. 6.000 elever ved 15 skoler i Bærum er med på pilotprosjektet «Digital skolehverdag», som startet i 2015. En datamaskin per elev er målet i Trondheim kommune. Arbeiderpartiets Trond Giske vil bruke en halv milliard kroner på å kjøpe nettbrett eller pc til alle norske elever.

Den norske skolen er ingen sinke i digital utvikling lenger. Men nå kommer også motstemmene. Avisa Klassekampen kunne i går fortelle at hjerneforskere advarer mot databølgen i skolen. Konklusjonen til forskerne er blant annet at hjernen er mest mottakelig for læring når du skriver for hånd versus å bruke tastatur. – Når vi skriver for hånd settes hjernen i en tilstand som gjør læring lettere, sier forsker Audrey van der Meer til avisa.

Pilotprosjektet «Digital hverdag i Bærum» har også gitt noe uklart svar: Det er ikke dokumentert at de faktisk lærer mer, viser en helt fersk rapport. Avisa Budstikka har de siste dagene fortalt at meningene mange og sterke om hvordan nettbrettene fungerer i skolehverdagen. En rekke foreldre har stått fram med bekymring.

Digital kompetanse er viktig i skolen, det vil få protestere mot. Skolen er også viktig for å utjevne forskjeller i hvor mye digital kompetanse barna får heimefra.

Hvordan vår digitale hverdag påvirker barna og hva skjermbruken medfører er sammensatt. Nyere forskning viser at det er problemstillinger knyttet til helse, atferd og utvikling. Derfor er det viktig at flere fagfelt blir lyttet til når skolene satser mer på data.