Steinar Berge stiller i nettutgaven av Romsdals Budstikke 05.06.2017 enda en gang spørsmål til meg angående fellessykehus. Han starter med å hevde at fellessykehuset må reduseres med hele 1,5 milliarder for å være bærekraftig, og at et fellessykehus ikke er økonomisk driftsbesparende. Her diskrediterer han analysene som helseforetaket har fått utarbeidet. De viser at merinvesteringen i et fellessykehus kontra fortsatt to sykehus er omkring 800 millioner, og at årlige driftsbesparelser er på 97 millioner. Dette gir en formidabel realavkastning på cirka 12 prosent om levetiden for fellessykehuset er like lang som for sykehuset på Lundavang. Dette er stikk motsatt av hva Berge hevder i sine to første punkter.

Berge har selvsagt rett i at to sykehus gir større nærhet enn ett sykehus. Men om det nødvendigvis garanterer bedre tilbud for akutt og fødende er ikke opplagt. Et større sykehus kan gi bedre tilbud enn to små, det er ikke bare kort reisetid som er relevant. På samme måte vil ett nytt, stort og moderne sykehus være mer attraktivt enn to gamle små når det gjelder rekruttering. En sentrumsnær lokalisering hadde selvsagt vært å foretrekke, men dette utelukket Eidsvik med begrunnelsen at det ikke ble akseptert i Kristiansund. Den virkelige grunnen var nok at det heller ikke ble akseptert i Ålesund – et fellessykehus i Molde ville få et større pasientgrunnlag enn sykehuset i Ålesund.

Når det gjelder eldrebølgen, så legger samhandlingsreformen opp til at dette ikke primært er en oppgave for sykehusene. Det er dessuten ikke opplagt at sengekapasiteten ved dagens sykehus blir opprettholdt. Å påstå at et fellessykehus ikke like godt vil ta hånd om eldrebølgen er kun gjetning av Berge. Og det er ingen tvil om at de eldre vil få bedre forhold i et nytt fellessykehus enn i dagens gamle bygg.

Et fellessykehus krever ikke dobbelt opp av funksjoner, og vil derfor ikke kreve like mange ansatte som fortsatt to sykehus. Denne reduksjonen av ansatte vil ramme Nordmøre og Romsdal, mens Berge i kjent stil bare er bekymret for Nordmøre. Det er også selvmotsigende av Berge å hevde at et fellessykehus ikke er økonomisk driftsbesparende, samtidig som han vedgår at en stor del av medisinsk personale da fjernes.

Berge har omsider oppfattet at jeg etter hvert har kommet til at fortsatt to sykehus er den desidert dårligste løsningen – det vil medføre en vedvarende destruktiv kamp om felles ressurser til evig tid. Grunnen er at man i Kristiansund så til de grader har demonstrert at de konsekvent etterlever mottoet «vi gir oss aldri». Berge innser at jeg neppe vil gå inn for fortsatt to sykehus igjen, og konkluderer derfor at jeg har gått fra vettet.

Berge har ikke fått med seg at jeg også har andre grunner for å akseptere vedtaket om fellessykehus. I et demokrati må et mindretall føye seg etter flertallet, uten at mindretallet nødvendigvis må endre sitt standpunkt. Å kreve stadige omkamper er ikke forenelig med demokrati, det er ren obstruksjon som ligner på anarki.

Berge fortsetter å demonstrere at mottoet «vi gir oss aldri» etterleves til fulle. Han demonstrerer også at det i Kristiansund er kutyme å rette baker for smed. Der tar man ikke oppgjør med egne politikere, men legger isteden skylden på andre. På tross av at Berge er blitt oppfordret til å stille sine spørsmål til politikerne på Nordmøre, fortsetter han altså sitt korstog mot meg.

I 2010 gikk 10.000 i tog i Kristiansund, der hovedparolen var: 60.000 nørdmøringer for ett felles sykehus. Dette massive kravet fra Nordmøre om fellessykehus ble innfridd allerede i 2012, da Eidsvik og helseminister Støre (Ap) besluttet at det skulle bygges fellessykehus for Nordmøre og Romsdal.

Orkidé fortsatte å argumentere for fellessykehus også før lokaliseringsbeslutningen i 2014: «Det er av vital betydning for det framtidige helsetilbudet til Nordmøre og Romsdals befolkning at det blir bygd et nytt felles akuttsykehus (SNR). Dagens situasjon med to sykehus som begge trenger omfattende rehabilitering, vil ikke være tilfredsstillende i årene som kommer.»

Disse synspunktene opprettholdt Orkidé etter lokaliseringsvedtaket. ORKidé uttalte i juni 2015: «Hensikten med å samle to sykehus til ett, er at fagmiljøet skal bli mer robust og tjene både pasienter og ansatte. ORKidé har i sine høringsuttalelser vist til at det ikke er ønskelig med faste poliklinikker i den byen som ikke får sykehuset. Bakgrunnen for dette, var at en fryktet at SNR ville bli mindre robust, og at en på sikt likevel måtte sentralisere og samle spesialisthelsetjenestene på ett sted. ORKidé står fast ved dette standpunktet. ORKide mener det er uheldig å fragmentere spesialisthelsetjenesten ved en slik deling.»

Berge bør også stille spørsmål til Ellen Engdahl, nå daglig leder for ORKidé – Nordmøre regionråd, hva hun sa 17.01.2011 da hun var leder for Kom Vekst: «Kristiansund og omegn Vekst krever fellessjukehus». De ville ofre sjukehustilbudet på nordre Nordmøre i Orkdal, for å få dette til.

Fellessykehuset ble altså besluttet av helseminister Støre i 2012, etter sterkt påtrykk fra Nordmøre. Kampen i Kristiansund mot fellessykehuset startet først etter lokaliseringsvedtaket i 2014. Dette i seg selv gir et stort troverdighetsproblem. Berges kamp blir ikke mer troverdig når han retter sitt skyts mot meg, og ikke mot politikerne på Nordmøre som krever fellessykehus.

Berge bør stille sine kritiske spørsmål «Hvorfor i all verden fellessykehus?» til de som skaffer fakler og bannere til togene i Kristiansund. Tog som nærmest sto ferdig oppmarsjert og fullt utrustet i samme øyeblikk Eidsvik trykte «send» på sin avskjedssøknad. Og han bør stille sine spørsmål til ORKidé og Kom Vekst, som begge fortsatt krever fellessykehus. Eller opprettholder Berge tradisjonen om å rette baker for smed?

Rasmus Rasmussen, Molde

--------

Vil du skrive i På tråden?  Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg?  Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du  meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg  Nordvest Debatt på Twitter

Følg  Nordvest Debatt på Facebook