Gjemnes kommunestyre har tirsdag ettermiddag møte, der en uttalelse fra fire bygdelag i indre Gjemnes er delt ut under møtet.

I uttalelsen protesteres det mot det planlagte deponiet for farlig avfall på Raudsand.

Utenom sakslista

Saka står ikke på den opprinnelegige agendaen for møtet, men ordfører Knut Sjømæling opplyser at kommunestyret likevel vil behandle saka.

Forslaget skal gå ut på at kommunestyret stiller seg bak uttalen fra bygdelagene, og i så fall dermed toner flagg mot deponiplanene.

Artikkelen oppdateres når kommunestyret har hatt uttalen til behandling.

Protestuttale

Her er brevet fra bygdelaga i Flemma, Fagerli, Osmarka og Angvik i sin helhet:

«Vern om fjorden – Nei til deponi

Den 28.03.17 var Bergmesteren Raudsand AS (BMR) i kommunestyret for å informere om sine planer om et nasjonalt avfallsdeponi for farlig uorganisk avfall på Raudsand. Dette avfallsdeponiet skal etableres i nye fjellhaller under havnivå, nær det gamle gruvesystemet. Miljødirektoratet har på oppdrag fra Klima- og Miljødepartementet utredet mulige lokaliteter for deponi for farlig avfall, og leverte i mai 2016 en rapport med sine vurderinger. Disse vurderingene ble gjort på bakgrunn av undersøkelser utført av Direktoratet for mineralforvaltning, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og andre konsulenter med ekspertise innenfor disse feltene. De har i tillegg kartlagt forventede mengder og typer farlig avfall som vil oppstå i fremtiden. I denne rapporten konkluderte Miljødirektoratet at risikoen og usikkerheten rundt et slikt deponi på Raudsand var for stort, og anbefalte ikke denne løsningen.

Miljødirektoratet listet i sin vurdering opp styrker og svakheter på de ulike lokalitetene, der Raudsand var vurdert på lik linje med 3 andre potensielle nye deponier. Her ble det blant annet lagt vekt på geografisk plassering, kapasitet, geologiske og hydrogeologiske forhold, belastning for befolkning, sikkerhet og kompetanse. Styrkene som er listet opp for et potensielt avfallsdeponi på Raudsand er mulighetene for store deponivolum. BMR har skissert 53 mulige haller med et totalt deponivolum på 20 millioner kubikkmeter opptil 3,5 km inn i fjellet. De legger vekt på at avfallsdeponiet vil ha minimal påvirkning på beboerne rundt, på grunn av liten bebyggelse inntil 500 meter fra det tiltenkte området. Samt at kommunestyret i Nesset har gitt tilslutning til å starte reguleringsarbeidet.

Av svakheter er det lagt vekt på at de potensielle fjellhallene ikke er påbegynt og at det er stor usikkerhet rundt grunnforholdene i fjellet. Fjellhallene skal etableres i et område med bergarter som ofte inneholder sulfidmineraler og som har lav bufferkapasitet. Det er også påpekt at det er lang transportvei for avfallet på til dels dårlig veinett og langs værutsatte kystområder. BMR har per i dag heller ikke kompetanse på mottak og behandling av farlig avfall og deponidrift. Sist er det lagt vekt på at Tingvollfjorden ved Raudsand er klassifisert som «dårlig økologisk tilstand» og «oppnår ikke god» kjemisk tilstand på grunn av tidligere forurensing.

Fremtidige mengder og typer uorganisk farlig avfall er forventet å holde seg stabilt de neste tiårene, det er derfor tatt utgangspunkt i tilnærmede like forhold som på dagens deponi på Langøya i Oslofjorden. Det vil si at det avfallet som er tiltenkt lagret i fjellhallene vil være om lag 600 000 tonn slagg, flygeaske og svovelsyre årlig, med dagens mengder. I dag nøytraliseres svovelsyren med tungmetallholdig flygeaske og det dannes da en basisk gipsslurry som deponeres som en fast masse. BMR har i tillegg et ønske om å ta imot radioaktivt avfall med naturlig forekommende radioaktive stoffer (NORM) i form av alunskifer. Alunskifer er en syredannende bergart som det er utfordrende å deponere fordi det kan i kontakt med luft eller vann føre til sur avrenning, og dermed mobilisering av tungmetaller og radioaktiv forurensning. For å hindre dette er det viktig at avfallet lagres slik at det ikke kommer i kontakt med grunnvann og luft. Alunskifer vil også kunne danne radongass, som gir utfordringer i forhold til arbeidsmiljø og ventilasjon.

NGU har i sin rapport fra 2016 med grunnlag i geologiske undersøkelser av grunnforholdene gått ut og frarådet å legge et deponi til Raudsand. Området ligger midt mellom Møre- Trøndelagsforkastningen og ved seismisk aktivitet vil sannsynligheten for rystelser være stor. De har også tatt med at det er betydelige sprekkdannelser, og det har tidligere vært flere ras i gruven. Undersøkelsene viser videre at det er i hovedsak granittisk gneis fjellhallene skal etableres i. Denne

bergarten har i området ved det gamle gruveområdet forekomster av jern og sulfider. Dersom området der fjellhallene er tenkt etablert, kun 500 meter unna de gamle gruvene, har samme forekomster vil dette påvirke grunnvannet. Grunnvann som siger inn i deponiet vil kunne forsures og løse opp tungmetaller som er lagret i det basiske avfallet. Og det kan potensielt lekke surt grunnvann fra det nye deponiet inn i de gamle gruvene, hvor kjemiske stoffer i det lagrede avfallet kan løses opp og mobilisere forurensing. I begge disse tilfellene vil dette føre til ukontrollerte utslipp til sjøen. I tillegg ser man mulige forurensinger på sikt, og spesielt etter at deponiet er avsluttet.

For prosessen med å få omdannet flygeaske og svovelsyre til basisk gipsslurry vil Miljødirektoratet i sin produksjonstillatelse kreve beste tilgjengelig teknikk (BAT). Det er per i dag ikke informert om hvordan dette er tenkt på Raudsand. Man må da ta utgangspunkt i dagens prosess på Langøya for å kunne skissere mulige miljøkonsekvenser et slikt prosessanlegg vil kunne gi. Denne prosessen produserer vann som renses og slippes ut til sjøen. I tillegg vil man være nødt til å ha en oppsamling og rensing av vannet som pumpes ut fra hallene. Det er ikke mulig å rense dette vannet fullstendig, så det vil kontinuerlig være utslipp av kjemiske stoffer til sjøen. På Langøya har de per i dag en utslippstillatelse som omfatter tjærestoffer (PAH), perfluorerte forbindelser, arsen, krom, nikkel, kadmium, bly og kvikksølv. Flere av disse forbindelsene og grunnstoffene er tungmetaller som er bioakkumulerende, noe som vil si at de blir oppkonsentrert i næringskjeden. Sunndalsfjorden er en terskelfjord med lite bølgeeksponering og med lang oppholdstid for bunnvann, det vil si at eventuelle løselige forbindelser vil bruke lang tid på å fortynnes og vaskes ut. Sunndalsfjorden har ei lang historie med forurensing, og et deponi her vil hindre bedring av dette.

Sunndalsfjorden er i dag tilknyttet flere næringer, for Gjemnes sin del er dette spesielt oppdrettsnæring, turisme og fiske. Disse bedriftene vil påvirkes negativt både med tanke på økt forurensning som vil påvirke næringsgrunnlaget og muligheten for videre drift. På sikt vil dette også indirekte skade omdømme til disse bedriftene.

Vi mener at lista med usikkerhetsmoment er for lang til at vi kan stille oss bak ei etablering av et Nasjonalt avfallsdeponi for farlig avfall på Raudsand. Miljødirektoratet har vurdert et slikt avfallsdeponi på Raudsand som for stor risiko. For oss er det skremmende at BMR så bombastisk kan slå fast at fjellet både er tett, sikkert og ikke inneholder uønskede sulfidmineraler, når NGU sin rapport fra 2016 slår fast noe annet. Vi mener det er egoistisk og korttenkt av Nesset kommune å ønske dette velkomment i vår alles fjord. Det at Nesset kommune krever at vi andre skal vente på konsekvensutredningen før vi tar standpunkt, samtidig som de selv har innledet samarbeid med Porsgrunn kommune for å få deponiet til Raudsand, er en stor selvmotsigelse. Vi i bygdelagene i Indre Gjemnes ber nå Gjemnes kommune om å ta et klart standpunkt og jobbe aktivt mot etablering av avfallsdeponiet på Raudsand.»