– Uten reaksjonsevnen jeg opparbeidet som fotballkeeper og innebandyspiller, ville jeg ikke vært i live i dag.

Ordene tilhører Pål Armand Unnfoss (39), som ble skåret ut av en totalt smadret bil etter en voldsom kollisjon på E6 sist fredag.

Nyoperert på Ullevål med brudd i nakke, rygg og den ene armen, kom han fra den voldsomme kollisjonen på E6 like utenfor Sarpsborg tidlig fredag morgen - uten livstruende skader.

– Guds lykke

– Det er utrolig, så skadd som bilen ble. Det er en Guds lykke at jeg lever, sier Pål Armand Unnfoss (39) til f-b.no.

Han ble sendt til Ullevål med helikopter. I tillegg til bruddene i nakke, rygg og arm, ble han også påført hodeskader som måtte sys, men sier han etter forholdene har det bra.

– Det var etter det legene sa veldig viktig å få operert nakkeskadene så fort som mulig. Heldigvis mener de at jeg skal bli helt frisk, sier han.

Priser reaksjonsevnen

En lastebil på vei til Oslo fikk problemer og sto stille med nødblink på, i nordgående felt på E6, like nord for Lekevollkrysset ved Kalnes.

– Jeg oppfattet at to biler foran meg svingte til side. Jeg husker ikke selve kollisjonen, men jeg husker at jeg vrengte bilen til siden, sier Pål Armand Unnfoss.

Unnfoss har bakgrunn som fotballkeeper og aktiv innebandyspiller. I dag er han trener for Greåker Innebandyklubb, og han mener selv at nettopp dette er en avgjørende årsak til at han fortsatt er i live.

– Jeg ville ikke vært i live uten den raske reaksjonen. Fordi jeg svingte så raskt unna, var det dermed passasjersiden som fikk den verste smellen, og der satt heldigvis ingen, sier , sier sarpingen, som er usikker på om han husker selve kollisjonen, men at han registrerte de store skadene på passasjersiden da han våknet.

Kvinne banket på vinduet

– Jeg kom til bevissthet ved at en kvinne banket på bilvinduet. Hun oppførte seg helt fantastisk. Hun fortalte at hjelpen var på vei, og roet meg ned. Henne vil jeg sende en stor takk.

– Hvordan føltes det å sitte fastklemt?

– Det var helt uvirkelig. Hjernen skannet alle kroppsdelene, husker jeg, for å finne ut hvor hardt jeg var skadd, forteller han.

– Jeg tenkte også mye på om jeg kom til å overleve dette. Det gjorde et stort inntrykk å sitte der og se skadene rundt meg. Det pussige er at den første fra brannvesenet som kom bort til meg var mannen til min søster. Det bidro nok også til at jeg taklet situasjonen bedre enn jeg ellers ville gjort, forteller Pål Armand Unnfoss.

Stort engasjement

– Du skriver på din Facebookside om stort engasjement fra folk som kjenner deg?

– Det er både rørende og fantastisk at venner og kjente bryr seg i så stor grad som de har gjort her. Det viser hvor fantastiske mennesker jeg har rundt meg i livet mitt, sier han.