Tirsdag 25/10 ble det kjent at Sarpsborg 08 velger å avslutte sin virksomhet med damelag i klubben. En slik avgjørelse skaper overskrifter og sterke reaksjoner hos noen, mens andre knapt har registrert endringen, eller lar seg bli følelsesmessig berørt av beslutningen.

Uten at å rette noen pekefinger mot noens reaksjon eller mangel på slik reaksjon som sådan, føler vi et behov for å dele litt mer informasjon om saken, sett fra styrerommet i klubben. Vi vil rett og slett forsøke å gi mer informasjon fra klubbens ståsted og hva som til slutt påvirker en slik beslutning.

Les også:  Sarpsborg 08s desidert største nederlag

Generelle betraktninger rundt damefotball i Norge

16. oktober var det 155 tilskuere på kampen Avaldsnes - Kolbotn. Lag to mot lag nummer fire på tabellen i damenes toppserie. Lokaloppgjøret Lillestrøm - Vålerenga trakk 307 tilskuere i samme serie. Arna Bjørnar representerte Bergen mot rival Trondheims Ørn i en spennende match som endte 4-5 til Trondheims Ørn etter to scoringer til bortelaget i de siste fem spilleminutter. Kampen trakk 129 tilskuere.

«Nå må publikum kjenne sin besøkelsestid» er en frase vi ofte hører i fotball både på herre- og damesiden og fra andre arrangementer hvor man ikke er fornøyd med besøkstallene. Er det riktig av ledere for de ulike arrangement å hevde dette? Kan man kreve at publikum må komme til arenaer de verken er interessert i eller har noe særlig forhold til?

Til sammenlikning så 11.876 tilskuere kampen Brann - Lillestrøm i herrenes Tippeliga samme runde. Tallene for Odd - Haugesund var 7.512, mens Vålerenga - Stabæk hadde 7.088 tilskuere. Ikke voldsomt imponerende tall dette heller, men samtidig særdeles stor kontrast til tomme tribuner i Toppserien for damer.

Hvorfor vise til slik statistikk? Det handler definitivt ikke om nivået til norsk damefotball. Det handler om at de, dessverre og urettferdig, har valgt å satse på en idrett som ikke fenger publikums interesse i Norge. Måler man de norske damenes prestasjoner opp mot andre, eller herrenes resultater internasjonalt, er damene imponerende overlegne herrene. De leverer på et høyt internasjonalt nivå i fotball. Det norske damelandslaget har gull i alle mesterskap, og spilte EM-finale så sent som i 2012. Damelagenes internasjonale stjerner går nærmest fritt på gata, mens en lokal helt på herresiden opplever det stikk motsatte. Det er jo åpenbart at damene fortjener bedre enn dette, men hva og hvordan kan man lykkes med det?

Les mer: Kretslederen: – Veldig leit

Det er gjort flere forsøk på å heve statusen på norsk damefotball. Det kan vanskelig gjøres alene fra et styrerom. Man kan vedta noen føringer, retningslinjer og krav med de følger det gir, men man kan ikke tvinge frivillige eller publikum til å engasjere seg i noe som helst. Vi kommer tilbake til hvilke utfordringer vi har med dette i Sarpsborg 08.

Det kan sikkert være fristende å skylde på pressen og dårlig dekning både på papir, nett og på skjerm. Dårlig dekning gir mindre interesse rundt produktet. Men… Nå er vi klar over dagens mediesituasjon der redaksjoner presses på tid og ressurser. Det er da vanskelig å klandre de for ikke å prioritere de sakene som er de minst leste/sette i sportsdelen.

Om man sammenlikner fotball med andre idretter, kan man også registrere at damene av omverdenen ikke får sin hyllest som de fortjener. I fotball blir damene sammenliknet mer med herrene. Ofte kan man høre at ikke løper like fort, de skyter ikke like hardt, keeper kaster seg ikke like langt osv. I håndball derimot, er det ingen som forsøker å ta hyllesten fra håndballjentene ved å si at «VM-gull er bra det, men herrene skyter hardere». Det er ingen som kommenterer at Petter Nordtug ville brukt kortere tid på den 15-kilometeren Marit Bjørgen vant. Damene hylles rettmessig for den prestasjonen som er levert på deres arena. For øvrig bruker man mindre håndball i dameklassen og damene går kortere distanser på ski. I turn er øvelser og apparater tilpasset kjønnets fysiske forutsetninger. I hekkeløp er hekkene lavere for damer også videre. I fotball konkurrerer damene med samme størrelse på bane, lik vekt og størrelse på ball og samme lengde og høyde på mål. Dette er ingen lokal diskusjon, men en liten del av utfordringen i forhold til idrettens attraktivitet blant tilskuere kan muligens ligge her.

Les også: Sarpsborg 08 legger ned damefotballen

Toppserien, hvor kommer lagene i fra?

  • I Bergen representerer ikke damene Brann - de spiller for Sandviken og Arna Bjørnar.
  • I Trondheim representerer ikke damene RBK - de spiller for Trondheims Ørn.
  • I Stavanger representerer ikke damene Viking - de spiller for Klepp.
  • I Skien/Porsgrunn representerer ikke damene Odd - de spiller for Urædd.
  • I Bodø representerer ikke damene Glimt - de spiller for Grand Bodø.
  • I Haugesund representerer ikke damene Haugesund - de spiller for Avaldsnes.

I Oslo spiller damene for Stabæk, Lillestrøm og Vålerenga - det samme som herrene. I tillegg spiller de for Kolbotn og Røa. I Stabæk, Lillestrøm og Vålerenga registrerer man at herrene kjemper om overlevelse i Tippeligaen. Det er bare en konstatering og sannsynligvis en tilfeldighet.

Det som derimot kanskje ikke er tilfeldig, er at det kan se ut til at man lykkes bedre med damefotball i de klubbene damene slipper å konkurrere om oppmerksomhet, penger og popularitet med herrene. Er det slik at man kan lykkes bedre ved å spille førstefiolin i sin klubb?

Om man legger geografi til grunn, representerer de ti øverste lagene i Toppserien følgende byer/områder: Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Haugesund.

De fire første byene har et godt og bredt tilbud av høyere utdanning/skole. Haugesund (Avaldsnes) er «avviket», og er kjent for betydelig millionbidrag fra deres «rike onkel» og sportssjef Arne Utvik.

Man skal være forsiktig med å konkludere, men det kan se ut til at det betyr en del for klubber i damefotball å ligge geografisk i et område som kan tilby høyere utdanning.

Les også

– Mange tårer blant jentene

 

Damefotball lokalt i Østfold

Bak Sarpsborg 08 i 2. divisjon, har Østfold hatt to lag i 3. divisjon. Tistedalen endte sist i divisjonen, etter at Rapid Athene måtte trekke sitt lag. I 4. divisjon måtte for øvrig vi i Sarpsborg 08 trekke vårt andrelag etter flere situasjoner med bøter hvor vi ikke klarte å stille lag til kamp. 4. divisjon damer avsluttet da sesongen med fem lag. Det er rekrutteringsgrunnlaget på seniornivå. Det skal samtidig legges til at antallet lag med jenter i aldersbestemt fotball ikke er et like dystert bilde. Det er mange lag i de ulike årstrinn, blant annet med 11 lag i jenter 17-serien. Det er naturlig for en toppsatsing å rekruttere fra sistnevnte nivå. I dette seriespillet representerte kun SFK byen Sarpsborg. En topp satsning på damefotball i Østfold, er ikke et Sarpsborg by-anliggende, men laget er og vil måtte være en representant for hele fylket.

Les mer: Sarpsborg 08 erkjenner at de ikke har lyktes med damesatsingen

Sarpsborg 08

Klubben har en kort historie, men har likevel rukket å stabilisere seg på toppnivå for herrer. Det er ennå ikke et solid fundament, men fundamentet stabiliseres og forsterkes årlig. Kubben er en av svært få klubber som leverer høyere på poengtabellen kontra budsjetttabellen. Klubbens største sponsor er frivillighet. Mye drives på dugnad. Likevel har man kommet dit at klubben er hovedkilde til lønn for omtrent 40 familier - et ikke ubetydelig ansvar for en liten organisasjon hvor styret og en rekke andre roller, jobber og bidrar for klubben uten godtgjørelse og ved siden av annet sivilt arbeid og ansvar for sine familier.

Klubben leverer positive økonomiske resultater og har gått med fine overskudd flere år på rad. Økonomien er positiv, men på ingen måte stor. Klubbens økonomiske buffer er for eksempel ikke større enn at den kan betale én-to måneder med lønn til sine ansatte i et tenkt scenario.

Klubben har kommet i en fase hvor kjernetiden til de ansatte er mellom klokka 07 og 18 på ukedager, samt stort sett jobbing hver helg i forbindelse med arrangement og kamp. Klubben har på den måten gått gjennom en profesjonalisering. Det er ikke lenge siden mye av virksomheten foregikk mer på ettermiddag og kveld. I dag er det nesten utelukkende damelaget som er tilstede på Sarpsborg stadion i en tid på døgnet hvor personer i klubbens drift har gått hjem.

Beslutningen:

Styret (som av noen kalles for gutteklubben), teller i dag tre damer og fem menn. Styret er lovlig valgt av klubbens medlemmer på årsmøte. En demokratisk prosess, hvor medlemskap og dermed påvirkning i form av stemmerett, er åpent og tilgjengelig for alle. Styret i Sarpsborg 08 mottar ikke honorar eller lønn, og alle medlemmer i styret har annen sivil jobb utenfor Sarpsborg 08. Det skal med andre ord ikke foreligge noen form for personlig agenda eller økonomisk gevinst for enkeltpersoner ved beslutninger som tas.

Derimot så nok styremedlemmer i behandlingen av denne saken, at en beslutning om å avvikle damesatsingen, ville skape mye misnøye mot styrets medlemmer fra de som ikke kjenner alt fra innsiden. Alle må være helt klar over at det enkleste for et styre (og seg selv) ville vært å videreføre en satsing på damefotballen. Likevel velger man det som er til det verste for seg selv…

Hvorfor gjør man det?

Sannsynligvis fordi man mener det er til det beste for klubben Sarpsborg 08 og faktisk for jentene som utgjør damelaget. Man gjør jobben man er satt til. Man setter egen interesse til side, og treffer beslutninger på vegne- og til det beste for Sarpsborg 08, basert på den kunnskapen man besitter om hver enkelt sak.

I denne saken satt faktisk også personen som kanskje har betydd mest for oppstarten og satsingen på damelaget, i klubbens styre. For øvrig, som i alle saker som krever styrets behandling, følger det ofte en utredning/forslag/anbefaling fra klubbens ansatte som utgjør sport/administrasjon.

Viktige faktorer i beslutningen:

Det er en utfordring at damenes posisjon blir sett på som andrefiolinister av «alle» (styret, administrasjon, sponsorer, tilskuere, media, fotballkrets, samarbeidsklubber med flere). Det burde ikke være slik, og klubben kunne sikkert gjort mer for å hindre det, men sannheten er at damene ikke får den oppmerksomheten de fortjener (av noen) i en liten klubb (på sitt nivå) som Sarpsborg 08 der herrelaget spiler i Tippeligaen. Vi mener at jentene/damene rett og slett kan få det bedre ved å komme til en klubb der deres prestasjoner ikke overskygges av at herrene er på nivåer over dem selv. I slike klubber foregår hovedsakelig aktiviteten på ettermiddag og kveld. Vi tror det vil være lettere å skape et bedre miljø og kultur for damefotball i en slik klubb. Kortsiktig er dette litt vondt for alle, men i et lengre perspektiv har vi tro på at det er riktig løsning for et damelag.

Økonomi har faktisk ikke vært en stor faktor i behandlingen av denne saken. Det har vært mer fokus på ressurser i form av mennesker. Man kan sikkert, med rette, kritisere Sarpsborg 08 for ikke å ha gjort nok og ikke brukt nok ressurser på damene. Direkte beløp pr. år har variert fra ca. 800.000 kroner til ca. 1,2 millioner. I disse beløp er det ikke medregnet noen andel av lønn til ansatte. Det er også begrenset hvor mye disse roller er benyttet, og det er her mye av kritikken internt fra damene også kommer. Klubben kunne pålagt sine ansatte i større grad å ta del i oppgaver knyttet til damefotballen. Ja, klubben kunne nok det, men klubben har nok i stor grad allerede drevet rovdrift på sine ansatte for å komme dit man er i dag på herresiden.

Man er kommet dit med små ressurser. Mange har arbeidet langt utover normal arbeidstid og mange har arbeidet svært mye dugnad. Man har nok ikke kunnet pålegge de ansatte mer arbeidstid, og da ei heller i en tid på døgnet som er utenfor «normal arbeidstid». Noen kan sikkert si at det må de bli pålagt, men risikoen er at man da mister viktige ressurser for sitt hovedprodukt - produktet som gjør at 40 familier har Sarpsborg 08 har sin viktigste inntektskilde fra denne jobben og at vi har et lag i Tippeligaen.

Oppsummert: Direkte kostnader til damelaget er ikke utfordringen. Besparelsen ved avvikling er ikke vesentlig. Det er intern dreining av fokus bort fra klubbens hovedprodukt som kan utgjøre en risiko (en videreføring av damene ville måtte kreve et ytterligere løft og fokus internt for damene i klubben). Slitasje på ansatte er også et viktig parameter i det hele.

”Sammen for Sarpsborg” er en viktig leveregel for klubben. Dagens damelag har omtrent ni spillere fra Sarpsborg. Rekrutteringsgrunnlaget er også utenfor Sarpsborg i dag, med unntak av et jenter 17-lag i SFK. Dagens damesatsing er mer en satsing for hele Østfold. Sarpsborg 08 ønsker å bidra til videre drift av en slik satsing, men vi erkjenner at vi ikke er optimalt sted for dette per tid. Vi ønsker å bidra til en bedre hverdag, med økt sjanse å lykkes for disse jentene.

Veien videre

Sarpsborg 08 ønsker ikke å løpe fra noe ansvar i denne forbindelsen. Vi ønsker å være en aktiv part i å videreføre satsing for damene i en annen klubb. Vi vil håndtere praktiske og økonomiske ting for spillere i en periode og vi ønsker å bidra økonomisk til en ny satsing. I den forbindelse er det dialog med potensielle klubber for å videreutvikle dagens jentemiljø i Sarpsborg 08. Samtidig ønsker Sarpsborg 08 å bidra økonomisk til grasrotnivå på jentesiden for å bedre dagens rekruttering ytterligere. Videre vil det være viktig for klubben også i fortsettelsen å bidra til å utvikle kompetansen hos trenere på jentesiden i de samarbeidende klubber. Vi ønsker å bidra til at jentene opplever å bli nummer én-lag i sin klubb. Dette klarer Sarpsborg 08 ikke alene. Vi håper at beslutningen har bidratt til å sette damefotballen litt på kartet i Østfold og at flere klubber ser nødvendigheten av å bidra.

For de mest kritiske blant supportere, media og eventuelt sponsorer, håper vi at man kan vurdere sin ensidige kritikk og se om man selv kan bidra med noe mer bærekraftig enn en skarp penn, trusler og oppfordringer til boikott. Man står selvsagt fritt til å mene at beslutningen er feil og det respekterer vi. Vi kan til og med forstå at kritikken er skarp. Likevel mener vi at det kan være lurt å stille seg selv noen spørsmål. Når sist så jeg en damekamp med Sarpsborg 08? Når sist var jeg en aktiv sponsor for å bedre vilkårene til damefotballen? Har vi som medie hatt nok fokus på damefotball? Når sist jobbet jeg dugnad over en lengre periode for jente- og damefotball?

Det kan være at man er tilbake på innledningen i denne betraktningen i sine svar. Vi håper ikke det. Vi ser at vi har skapt et engasjement og håper at det kan videreføres. Vårt ønske er ikke å avvikle, men vi erkjenner at sannsynligheten for å lykkes for jentene kanskje er bedre i en annen form for organisasjon. Det vil vi forsøke å bidra til.