Jeg hadde den store glede av å bli introdusert for musikken til Askim- og Spydeberg-guttene i Mechanical Flames da jeg skulle skrive om dem i fjor. Den gangen ble jeg mektig imponert over hvor dyktige og samspilte de var, og de har mildt sagt ikke blitt noe dårligere.

Hvis jeg får det som jeg vil, kommer Erlend Andersen (16), David Aasheim Torp (17), Eirik Andreassen (16), Martin Bjerlund Løken (16) og Tobias Tuft Mortensen (19) til å nå straka vegen til topps i metallmiljøet her i landet. Nå planlegger de nytt album, og har allerede sluppet tre låter.

Forskjellene er store i hver låt, og i hvertfall fra sang til sang. Her er det tydelig at alle bandets medlemmer er med å påvirke uttrykket. «Don't leave me» ligger litt nedpå, og har en melodi som kan minne om nittitallets uforglemmelige «Antikrist» av Dimmu Borgir.

Den er kul, men av de tre låtene er nok dette den tammeste, og den når ikke helt opp til de to andre. Så la oss bare gå videre til de to sangene som har blitt anbefalt av NRK P3. Det er nemlig ikke uten grunn.

Låta «A tortured soul» er den første. Den føles virkelig som et flaggskip fra Mechanical Flames. Den er syv minutter og 43 sekunder lang – men med disse gutta blir det aldri kjedelig. Musikken tar overraskende vendinger hele tiden, og det er virkelig progressivt. De få tingene jeg kunne pirke på tidligere er borte.

Vokalen til Tobias Tuft Mortensen har vokst seg helt monstrøs siden sist – nå har growlingen tatt så overhånd at det er vanskelig å høre den dårlige engelsken hans. Akkurat sånn det skal være.

Man merker at de er inspirert av hele spekteret av norsk metall. Det går stadig fra death til elementer av trash og black-metal – noen ganger lukter det kommersiell Dimmu Borgir av låta, men jeg syns dette er mye tøffere, mindre pretensiøst og glorete – og dét til tross for at det er melodiøst og storartet.

Mechanical Flames har ikke lenger bare kleine antikristelige tekster. «Depredation» er den andre låta som har blitt anbefalt av NRK P3. Selv om det kan være vanskelig å høre gjennom growlingen til Tuft Mortensen, handler denne låta om seksuelt misbruk. Hvordan det kan ødelegge gleden i livet.

«Depredation» er mer thrash og groovemetal som Gojira og Lamb of God, men med innslag av det soloer og riff som ble kalt heavy metal på 80-tallet. Det er tøft.

Riffene sitter som bare pokker, og jeg blir så revet med av den hypnotiske grooven at jeg ikke vil at det skal ta slutt.

Det samme gjelder bandet. Keep it up.