Status skal stå på Rådhusplassen og avdukes på krigsheltens 95-årsdag.
– Jeg er svært fornøyd med resultatet. Under arbeidet er jeg alltid veldig kritisk, og leter hele tiden etter svakheter, men nå som skulpturen snart er ferdig ser jeg at den har blitt slik jeg ønsket, sier Håkon Anton Fagerås, som har modellert den 220 centimeter høye skulpturen av Rønneberg som klatrer opp en fjellside.
Aksjoner
– Mange av aksjonene Rønneberg utførte under krigen foregikk i fjellet. Derfor synes jeg det er naturlig å skildre han i en slik situasjon, forteller kunstneren.
Fagerås ble inspirert av Rønnbergs innsats under «Operasjon Gunnerside» ved Rjukan og «Fieldfare-aksjonen» i Tafjordfjella.Han opplyser at oppdragsgiverne, Aalesunds Museum og Ålesund Øst Rotary Klubb, ønsket at Rønneberg-monumentet skal ha en tekst om de to mest kjente operasjonene han ledet, med navn også på de andre som deltok. Det har kunstnerne løst ved å plassere en søyle nær sokkelen i granitt.
– Det gjenstår å få sandblåst teksten og de ti navna i granitten, før Rønnberg-monumentet er helt ferdig, forteller Fagerås.
Han kommer til Ålesund noen dager før avdukingen lørdag 30. august, for å delta i plasseringen av statua på Rådhusplassen.
Tolkning
– Hvordan har arbeidsprosessen vært?
– Det har vært noen utfordringer med å tilpasse skulpturen i bronse og sokkelen i granitt, men det har vi løst.
Fagerås setter pris på dette oppdraget i Ålesund. De siste årene har 39-åringen hatt mange skulpturoppdrag av historiske personer, som Henrik Ibsen og polheltene Roald Amundsen og Fridtjof Nansen.
– Jeg har alltid vært historisk interessert. Det er spennende og utfordrende å gjenskape hvordan personene så ut, men også å forme statuene slik at en får et inntrykk av personen, ikke bare av en helt.
Rønneberg-statuen er hans tolkning av situasjonen han var i under aksjonene i fjellet, forteller kunstneren, som har møtt Joachim Rønnberg kun en gang. Det skjedde i Ålesund like etter at han fikk oppdraget med å lage statuen av krigshelten.
Samtale
– Da hadde vi en lang og hyggelig samtale. Jeg spurte hvordan uniformene og våpnene de brukte så ut, og jeg var nysgjerrig på om de var redde og hvordan de opplevde å utføre aksjonene. Rønnberg fortalte villig vekk. Men han ville ikke si noe som helst om utformingen av skulpturen. Der har jeg stått helt fritt.
